Hopp til innhold

– Vil finne meg samejente

13 år gamle Peder Haugfos fra Drammen drømmer om å få jobbe med rein. For å få til det er han beredt til å dra nordover på frierføtter om noen år.

Museumsbestyrer Peder Haugfos med kofte fra Kautokeino.

Museumsbestyrer Peder Haugfos med kofte fra Kautokeino

Foto: Mette Ballovara / NRK

Halvparten av sitt unge liv har han allerede viet til den samiske kulturen. Han synes alt ved det samiske er spennende og har laget et samisk museum i sitt eget hjem.

HØR: Drammen samiske museum

– Bør lære om samer

Mens andre ungdommer på hans alder har hobbyer som de fleste kanskje vil betegne som vanlige sysler, har Peder Haugfos nok funnet seg en hobby som er litt utenom det vanlige. Hjemme i kjelleren på Austad i Drammen har han nemlig anlagt et samisk museum. Målet er å informere venner, skoleelever og andre interesserte mer om den samiske kulturen:

Jeg vil at flere lærer mer om hvordan samer lever i dag og at de får oppleve hvor spennende den samiske kulturen er, sier han.

Han mener det også er viktig at flere får vite at det fins urfolk i Norge.

Museet har han kalt "Drammen samiske museum" og selv er han museumsbestyrer. Samlingen vokser uke for uke, ettersom han får forskjellige gjenstander fra kjente eller andre som har hørt om museet.

Drømmer om reindrift

Deler av utstillingen på Drammen samiske museum.

Deler av utstillingen på Drammen samiske museum

Foto: Mette Ballovara / NRK

Til sommeren skal Peder og hans foreldre på bilferie i Finnmark, noe som han gleder seg veldig til. I fjor fikk han prøve seg som dreng hos noen reindriftsutøvere i Arvidsjaur i Nord-Sverige. Det har utvilsomt gitt mersmak:

Fra jeg var liten og var med på turer på Hardangervidda har jeg likt reinsdyr, sier Peder.

– Jeg synes at alt arbeidet som reindriftsutøverne får være med på virker spennende, sier han.

Peder er klar over at det bare er folk med samisk bakgrunn som driver med reindrift i Norge. Derfor er han innstil på å gå drastisk til verks for få oppfylt drømmen om å bli reineier:

Jeg må nok finne meg en samekone, og da helst en som har reindsyr, sier han, med et lurt smil om munnen.

Neste uke skal han for første gang delta på feiringen av Samefolkets dag i Oslo. Før den tid rekker han nok å tilbringe ytterligere noen timer i det samiske museet sitt hjemme i kjelleren i Drammen.

Peder er klar til feiring av Samefolkets dag.

Peder er klar til å feire Samefolkets dag.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Fortsetter med rovdyrkonultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P. E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproglematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget og NBR:s side. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.
  • Gáibidit ahte goaskimii ge besset báhčit – jotket konsultašuvnnain boahtte vahkus

    Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, Sámedikkis ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis lei odne nubbi ráđđádallančoahkkin boraspire doaibmabijuid hárrái.

    Muhto dán čoahkkimis eaige boahtán ovtta oaivilii, ja danne joatkašuvvet ráđđádallančoahkkimat boahtte vahkus.

    Doaibmabijuid ulbmil lea geahpidit boraspiriid boazodoalloguovlluin, gosa energiijadoaimmaid leat plánegoahtán.

    Sámediggeráđđi Juhána Biera Biret Márjá, Berit Marie P. E. Eira (JSL) muitala ahte sii leat konsultašuvnnain vuos leamaš garra digaštallamat eiseválddiin, ovdalgo sii dál viimmat leat ollen dan muddui ahte dás galgá dušše leat sáhka boraspire vahágiid čoavdimis.

    – Dat lei álggos biddjon dat ulbmil stáhta bealis ahte dat galgá leat dakkár measta lotnolasgávpi, ahte mii galgat dohkkehit daid energiija huksemiid deike, go beare mii oažžut dákkár páhka mii dahká ahte áigot eastadit boraspire roasu, čilge Eira.

    Dát lea dakkár maid son áibbas čielgasit lei dieđihan go álge konsultašuvnnain ahte dan son in ba dohkket ge, ahte sii galget lonuhit daid eatnamiin, go sii leat nu guhkká vuordán ahte juoga dahkko dainna boraspire hálddašemiin.

    Easkka otne de mieđihii stáhta guođđit dien sin energiija gávppašan plána, muitala Eira.

    – Dál otná konsultašuvnnas de lea stáhta bealis boahtán čielgasit ahte dát konsultašuvdna lea dušše dan boraspire roasu eastadeapmái, ii ge čadnu dan energiijapáhkkii, lohká Eira.

    Son deattuha ahte Sámediggi lea guhkká bargan dáid doaibmabijuiguin dan boraspire roasu eastadeamis, ja sii leat dieđusge duhtavačča go lea boahtán dákkár páhkka eiseválddiid beales.

    Gaskavahko jotket konsultašuvnnat boraspirevahágiid eastadeami birra, muhto sii leat gal juo muhtun áššiin dás soahpan ja muhtun doaibmabijut álggahuvvojit juo dál seammás.

    – Das lea dieđus ge dat ahte dat báhčinlohpi galgá addot mihá álkibut, ja mii leat das maid leamaš áibbas čielgasat ahte dat galgá maid guoskat goaskimii, lohká son.

    Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (BB) ii lea vel astan vástidit NRK gažaldagaid dán áššis.

    Departemeanttas dieđihit ahte sii vástidit áššis vuossárgga.

    Vaikko vel eanet doaibmabijut sáhttet mearriduvvot ja álggahuvvot dáid ráđđádallamiid vuođul, de bivdiba NBR ja Sámediggi guoskevaš hálddašaneiseválddiid dakkaviđe čuovvulit ja čađahit dáid doaibmabijuid:

    • Birasdirektoráhta galgá bidjat eanet návccaid čađahit liige geatkebivddu, erenoamážiid guovlluin gos geatki guhkit áiggi lea goddán ollu bohccuid ja guovlluin gos mearrelohku lea leamaš badjel regionála nállemihttu. Geatkebivdu galgá vuoruhuvvot guottetbáikkiin.

    • Doppe gos liseansabivdu ii atte dohkálaš bohtosa, galgá birashálddašeapmi nu guhkás go lea vejolaš váruhit ahte olles earri bivdojuvvo dain guovlluin gos liseansabivdoearri lea addon. Guottetbáikkit galget vuoruhuvvot. Birasdirektoráhta galgá dan garrasit vuoruhit.

    • Vuoliduvvon rádji boraspiriid vahátgoddimii dain guottetbáikkiin, gos boraspiriin lea vuoruhuvvon čivganguovllu, boraspiresoabahusa rámmaid siskkobealde.

    Kongeørn
    Foto: Kjartan Trana / NRK
  • Unjárgga gielddastivra: – Doarjut guollebivdiid miellačájehemiid

    Unjárgga gielddastivra lea almmuhan cealkámuša dan nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa birra - mas lea sáhka guollebivdoeriid juohkimis Norggas.

    Stuorradiggi lea gieskat meannudan ášši ja dan maid sii sohpe, lea suhttadan guollebivdiid riddoguovlluin davvin.

    Earret eará eai leat sin mielas earit vuoiggalaččat juhkkojuvvon ja oaivvildit ahte liigeearit, mat lávejit báhcit olgoriikafatnasiid bivddus, ledje galgat boahtit riddoguolásteddjiide buorrin, eai ge daid stuorra áhpebivdofatnasiidda, nugo Stuorradikki eanetlohku mearridii.

    Suhtuin leat guollebivdit Finnmárkkus gidden hápmaniid ja cakkadan fanasjohtolaga rittus.

    Unjárgga gielddastivra doarju guollebivdiid davvin.

    – Kvohtadieđáhus beahttá oalát riddu- ja vuotnaguolásteddjiid. Dán bivdojoavkku dienas unnu sakka ja čuohcá garrasit sin ruhtadillái. Sáhttet vel reastaluvvamat dás šaddat, cealká Unjárgga gielddastivra.

    Nesseby havn, Kløvnes
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK