– Vi har ikke vært flinke nok

Reineiere må betale drivstoffutgifter som andre næringer har fått fritak for. – Vi har ikke vært flinke nok, innrømmer Norske Reindriftssamers Landsforbund.

En reineier i Norge må årlig betale mye mer i drivstoffutgifter enn en bonde.

Hvis både bonden og reineieren bruker 3500 liter drivstoff i året, så blir reineierens regning 10.500 kroner høyere enn bondens.

Provoserer reineiere

NRL-lederen fornøyd

NRL-leder Nils Henrik Sara og medlem i Stortingets næringskomité, Arne L. Haugen (Ap).

Foto: Lill-Tove Veimæl / NRK

En bonde i Norge kan kjøpe drivstoffet avgiftsfritt. Men en reineier må betale avgift på drivstoffet. Dette provoserer reineiere.

– Det føles ikke så bra at vi må betale avgifter, mens andre næringer slipper, sier reineier Nils Mikkel Somby.

– Har vært på ville veier

Hva har så NRL gjort for å få myndighetene til å fjerne drivstoffavgiftene?

Norske Reindriftssamers Landsforbund innrømmer at de ikke har vært flinke til å fremme avgiftssaken for myndighetene.

– Vi har kontaktet politikere som vi trodde ville fremme saken. Det viste seg at vi var på ville veier, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara.

Bøndene har drevet lobbyvirksomhet

Men hvorfor makter ikke reindrifta å bli likestilt med andre næringer?

Finnmark Bondelag forklarer det slik: De har kontakter på Stortinget, de driver kanskje mer lobbyvirksomhet og har kanskje enklere saksbehandlingsprosess.

NRL bekrefter dette.

– Det må være at vi ikke har gjort de rette valgene og dermed løst saken, sier Sara.

– Urettferdig

Selv om avgiftssaken ikke har vekket regjeringens interesse, så har en stortingsmann fra Ap lagt merke til den.

– Jeg synes det er urettferdig. Jeg skal se nøye på hvorfor det er slik og se på argumentasjonen for å få rettet opp dette, sier Arne L. Haugen, som er medlem i Stortingets næringskomité.

Finansdepartementet har ikke svart på forespørsler om saken på tre dager. NRL har likevel ikke gitt opp.

– Vi forsøker å få en løsning på saken. Vi må drive lobbyvirksomhet og være der beslutningsmyndighetene i slike saker er, sier Nils Henrik Sara.

Korte nyheter

  • UNN i gul beredskap

    Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) går fra i dag over fra grønn til gul beredskap etter at det har vært en jevn økning av innlagte pasienter med covid-19 den siste uken.

    Det innebærer at UNN forbereder opptrapping av pandemidrift, og vurderer ekstra bemanning og tilrettelegging av flere sengeplasser for disse pasientene.

    Per nå skal det være 15 pasienter med covid-19 innlagt, 14 i Tromsø og én i Narvik. Det er høyeste antall innleggelser siden pandemien startet.

    UNN Tromsø
    Foto: Fabian Ubeda
  • Guokte ođđa njoammuma Kárášjogas

    Dán vahkkoloahpa lea guovtti olbmos duođaštuvvon korona Kárášjogas. Nu lea gielddas dál njealji olbmos korona.

    Guoktásis eai dieđe gos njoammun boahtá. Buohkat leat ollásit boahkuhuvvon.

    Kárášjoga gielda ávžžuha olbmuid garvit dárbbašmeahttun oktavuođa earáiguin go iežas lagamusaiguin dassážii gielddas čielggadit njoammundilálašvuođa.

    Karasjok kommune logo
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Norrbotten šaddá ruoksadin

    Mánnodaga rájes rivdet sisabeassan njuolggadusat Norgii. Dál fertet erremii jus boađát Norrbottenis Ruoŧas, Ungáras ja golmma guovllus Suomas. Dat golbma guovlu leat Keski-Pohjanmaa, Etelä-Pohjanmaa ja Vasa.

    Errengáibádus guoská dušše daidda geain ii leat koronasertifikáhtta. Mánát ja nuorat vuollel 18 jagi eai dárbbaš erremii.

    Lassin Norrbottenii, de lea Ruoŧas ain errengáibádus olbmuide geat bohtet Stockholmmas, Västerbottenis ja Västermanlandas.

    Dat riikkat bissot ain ruoksadin dahje sevdnjes ruoksadin, ja nu lea ain errengáibádus daidda geat bohtet doppe: Belgia, Bulgaria, Greika, Irlánda, Kroátia, Luxemburg, Slovakia, Šveica, Duiska, Nuortariika, Estteeana, Látvia, Lietuva, Románia, Slovenia ja Stuorra- Británnia.

    Utsikt mot Kirunas nye bysentrum
    Foto: Kiruna kommune