Hopp til innhold

– Vi har ikke vært flinke nok

Reineiere må betale drivstoffutgifter som andre næringer har fått fritak for. – Vi har ikke vært flinke nok, innrømmer Norske Reindriftssamers Landsforbund.

En reineier i Norge må årlig betale mye mer i drivstoffutgifter enn en bonde.

Hvis både bonden og reineieren bruker 3500 liter drivstoff i året, så blir reineierens regning 10.500 kroner høyere enn bondens.

Provoserer reineiere

NRL-lederen fornøyd

NRL-leder Nils Henrik Sara og medlem i Stortingets næringskomité, Arne L. Haugen (Ap).

Foto: Lill-Tove Veimæl / NRK

En bonde i Norge kan kjøpe drivstoffet avgiftsfritt. Men en reineier må betale avgift på drivstoffet. Dette provoserer reineiere.

– Det føles ikke så bra at vi må betale avgifter, mens andre næringer slipper, sier reineier Nils Mikkel Somby.

– Har vært på ville veier

Hva har så NRL gjort for å få myndighetene til å fjerne drivstoffavgiftene?

Norske Reindriftssamers Landsforbund innrømmer at de ikke har vært flinke til å fremme avgiftssaken for myndighetene.

– Vi har kontaktet politikere som vi trodde ville fremme saken. Det viste seg at vi var på ville veier, sier leder i NRL, Nils Henrik Sara.

Bøndene har drevet lobbyvirksomhet

Men hvorfor makter ikke reindrifta å bli likestilt med andre næringer?

Finnmark Bondelag forklarer det slik: De har kontakter på Stortinget, de driver kanskje mer lobbyvirksomhet og har kanskje enklere saksbehandlingsprosess.

NRL bekrefter dette.

– Det må være at vi ikke har gjort de rette valgene og dermed løst saken, sier Sara.

– Urettferdig

Selv om avgiftssaken ikke har vekket regjeringens interesse, så har en stortingsmann fra Ap lagt merke til den.

– Jeg synes det er urettferdig. Jeg skal se nøye på hvorfor det er slik og se på argumentasjonen for å få rettet opp dette, sier Arne L. Haugen, som er medlem i Stortingets næringskomité.

Finansdepartementet har ikke svart på forespørsler om saken på tre dager. NRL har likevel ikke gitt opp.

– Vi forsøker å få en løsning på saken. Vi må drive lobbyvirksomhet og være der beslutningsmyndighetene i slike saker er, sier Nils Henrik Sara.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.