Hopp til innhold

– Urfolk må på agendaen igjen

Grønlands statsminister beklager at urfolksspørsmål forsvant fra dagsordenen under de siste klimaforhandlingene. Han mener Norge kan være med på å påvirke dette.

Kuupik Kleist og Rigmor Aasrud

Statsminister Kuupik Kleist i samtale med fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Vi har lenge hatt et godt samarbeid med de samiske organisasjonene, og jeg personlig har hatt fornøylsen av å samarbeide med samene i mange år. Derfor har jeg alltid hatt et ønske om å fortsette med det, sier Kuupik Kleist.

Kuupik Kleist og Jonas Gahr Støre

Kuupik Kleist og Jonas Gahr Støre.

Foto: Fotomontasje: Kato Norvang / NRK

Den grønlandske statsministeren er på norgesbesøk denne uka. I går møtte den grønlandske delegasjonen både statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre. Under dette møtet ble partene enig om å styrke samarbeidet mellom Norge og Grønland om energi- og miljøspørsmål og ivaretakelse av urfolks rettigheter.

I dag hadde den grønlandske delegasjonen møte med Stortingets utenrikskomitè og deretter var de på audiens hos Kong Harald. Dagen ble avsluttet med et møte med fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.

Ønsker å samarbeide med Sametinget

Kuupik Kleist sier at det for den grønlandske regjeringen er viktig å styrke samarbeidet med Norge, og at det grønlandske parlamentet ønsker å utvide samarbeidet med Sametinget om ressurs- og klimaspørsmål.

Fiskerihavna på Grønlands hovedstad Nuuk.

Fiskerihavna på Grønlands hovedstad Nuuk.

Foto: Slim ALLAGUI / AFP

– Det vil sikkert være mulig. Særlig i de nye samarbeidsområdene som naturforvaltning og klimaendringer vil jeg mene det er grunnlag for å få til et godt samarbeid, sier Kleist.

Snart 53 år gamle Kleist ble i juni 2009 valgt som den femte lederen av det grønlandske parlamentet. Han representerer partiet Inuit Ataqatigiit (IA), som betyr noe sånt som Inuittisk samhold, og er den første grønlandske statsministeren som ikke representerer partiet Siumut.

Kleist mener det er viktig for regjeringene å ta vare på sine urfolk i klimaarbeidet, fordi klimaendringene kommer til å ha så stor innvirkning på deres hverdag. Kleist mener at under de siste klimaforhandlingene var et altfor lite fokus på dette.

– Vi har opplevd under de siste klimaforhandlingene at fokuset som tidligere har vært på urfolk i det arktiske området, nå har forsvunnet fra agendaen. Det gjelder for oss og det er ikke bra for urfolkene å ikke komme på dagsordenen, påpeker Kleist.

Lover å huske urfolkene

Norges fornyings-, administrasjons- og kirkeminister, Rigmor Aasrud, lover å huske på urfolkene i fremtidige klimaforhandlinger.

– Vi har hatt dette på dagsorden i dag. Det ble understreket fra grønlandsk side om hvor viktig det er å ha et fortsatt fokus på nordområdeproblematikk og Arktis under vårt arbeid med klimaspørsmål. Det vil vi selvsagt ta med oss i det videre arbeidet, understreker Aasrud.

Rigmor Aasrud og Raimo Valle.

Statsråd Rigmor Aasrud og statssekretær Raimo Valle.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Aasrud sitt departement har blant annet ansvaret for samiske saker. Under dagens møte forklarte sameminister Aasrud hvordan den norske regjeringen har konsultasjoner med Sametinget om saker som er viktige for det samiske samfunnet.

Aasrud sier at det var en stor interesse i den grønlandske delegasjonen å få vite hvordan denne konsultasjonsordningen er kommet i stand og hvordan den fungerer.

– Vi lovte den grønlandske delegasjonen om å gi dem tilleggsinformasjon og å utstyre dem med både avtaleteksten og veiledningene som er etablert. Så får vi se om de ønsker ytterligere kunnskap og erfaringsdeling om det arbeidet vi har gjort i Norge, forklarer Aasrud.

Korte nyheter

  • Nammaduvvon dieđainstituhtaid searvvi ságadoallin

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi lea válljen Pirita Näkkäläjärvi ságadoallin čuovvovaš golmma jagi badjái.

    Näkkäläjärvi doaibmá dálá dilis Sámedikki ságadoallin ja lea maiddái nákkosgirjedutki.

    Näkkäläjärvi lea leamaš Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvvi stivrra várrelahttun jagi 2023 rájes, dieđiha Yle Sápmi.

    Suoma kultuvra- ja dieđainstituhtaid searvi earret eará nanne instituhtaid doaibman vejolašvuođaid ja lasiha ipmárdusa instituhtaid doaimmaid váikkuheamis.

    Suoma Sámedikke presideanta Pirita Näkkäläjärvi.
    Foto: Suoma Sámediggi
  • FeFo lea almmuhan dieđuid Finnmárkku ealgabivddu birrra

    Alimusriekti ii vel leat cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Nu lea ge ain eahpečielggas galgá go dušše Finnmárkkuopmodat (FeFo) hálddašit ealgabivddu Finnmárkkus, vai gártá go juogadit dán barggu Kárášjoga gieldda ássiin.

    FeFo lea otne almmuhan ahte sii dat goit ráhkkanit ealgabivdoválaid juohkimii, go dál lea juo miessemánnu.

    Dán jagáš ealgabivddu almmuheapmi lea maŋiduvvon vuorddedettiin duomu Kárášjoga áššis, muhto mii leat gergosat almmuhit bivddu nu jođánit go duopmu lea celkon, čállá FeFo.

    FeFo:s lea buorre jáhku ahte duopmu boahtá miessemánu mielde. Seammás eai loga sáhttit vuordit almmuhemiin, jus duopmu ádjána vel eanet.

    Danne lea FeFo mearridan ahte maŋimusat miessemánu 27. beaivvi goit almmuhit bivddu, ja ealgaválaid ohcanáigemearri gártá de geassemánu 6.beaivvi.

    Ealgaválaid vuorbádeapmi gárttašii de geassemánu gaskamuttus.

    Jos duopmu boahtá árabut, de sirdašuvvá maid ohcanáigemearri, čállá FeFo.

    Ođđajagimánus dat almmuhii FeFo ahte sii eai dán jagi almmut ealgabivddu, ovdalgo Alimusriekti lea cealkán duomu Kárášjoga-áššis. Dát eaddudii olu olbmuid.

    En elgokse ble felt i karasjok under elgjakten 2019 av Lemet Johanas Nystad
    Foto: Lemet Johanas Nystad
  • Cuoŋománus ii leat Davvi-Norggas leamaš 33 jahkái nu buolaš go dán jagi

    – Čoavddatmohkis Kárášjogas mihtidedje - 32,9 gráda cuoŋománu 5. beaivve. Nie buolaš ii leat 33 jahkái leamaš cuoŋománus Norggas.

    Nu muitala Meteorologálaš instituhta dálkkádatdutki Jostein Malmen NRK:i.

    Mannan mánus ledje 17 nu gohčoduvvon buolašolahusa Norggas, ja eanemus buolaš lei Finnmárkkus.

    Golggotmánu rájes diibmá leat dálkkádatdutkit oaidnán ahte Norggas ja Skandinávias eanaš lea leamaš čoaskásat dálkkit go dábálaččat. Eurohpás muđuid lea ges leamaš nuppe láhkai. Doppe lea leamaš lieggasat dálki go ovddit jagiid.

    Karasjok
    Foto: Nils John Porsanger / NRK