Hopp til innhold

– Alta setter foreldre opp mot hverandre

– Det er ansvarsfraskrivelse og uetisk når Alta forsøker å gjøre samiske foreldre ansvarlig for hvilke tilbud kommunens skolebarn skal ha.

Nina Hermansen, Alta
Foto: Tommy Skum Hansen

GULDAL: ÁLTTÁ GIELDA SUORGGAHAHTTÁ

Det sier Nina Hermansen, leder i Samisk foreldrenettverk i Alta.

Hun forteller at foreldre er sjokkert når Alta kommune truer med å sentralisere samisk skråktilbudet dersom det etableres en egen samisk klasse eller skolekrets slik noen foreldre krever det.

– En sentralisering betyr et tilbakeskritt for samisk undervisning og for utviklingen av samisk språk i Alta som er på stor fremmarsj.

Råd til begge deler

Nina Hermansen mener at kommunen bør ha råd til både og. Det vil si å beholde dagens samisk tilbud på de ti skolene hvor dette gis i dag, og å etablere samisk klasse eller skolekrets i tilknytning til Komsa skole.

– Det er to ulike behov som speiler befolkningen i Alta.

Hun er skuffet over at foreldre ikke har fått drahjelp fra Sametinget i denne saka. Nå forventer hun at de våkner opp:

– Jeg forventer at samiske politikere tar dette opp som kampsak. Det gjelder tross alt 1/5 del av all samisk undervisning som gis til grunnskolebarn i Norge. Alta kommune og sentrale politikere har derfor et stort ansvar for å ta vare på dette tilbudet og videreutvikle det, sier Hermansen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK