Hopp til innhold

– Styrk språklig tilhørighet

Kong Harald la i sin tale i Sametinget vekt på de samiske språkene som viktige bærere av kultur, verdier og identitet.

VIDEO: Hele Kong Haralds tale

Kong Harald åpner det 6. sameting
Foto: Sigve Nedredal / NRK

De samiske språkene var sentrale i talen Kong Harald V holdt på Sametinget i dag.

VIDEO: Kongelig språk-ros

– Takk for innsatsen

Kongen sa at det er viktig for vårt samfunn at vi kan sikre de samiske språkene som levende bruks-, samhandlings- og kunnskapsspråk også for fremtiden.

– Hver og en av dere som bruker samisk språk eller legger ned en innsats for å lære dere et av de samiske språkene spiller her en viktig rolle.

Kongen takket også de som har jobbet for å styrke det samiske.

– Det har de siste tiårene vært sterk vilje i mange lokalsamfunn til å ta tilbake og styrke samisk identitet og språklig og kulturell tilhørighet. Mange enkeltmennesker og organisasjoner har her lagt ned et stort arbeid. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle for denne viktige innsatsen.

Kongen sa også at statlige myndigheter vil, i dialog med Sametinget, styrke innsatsen for de samiske språkene, blant annet gjennom oppfølgingen av Handlingsplan for samiske språk.

– Viktig aktør

Kong Harald V begynte sin tale med å si at Sametinget har markert seg som en viktig aktør i utviklingen av det samiske samfunnet, og at Sametinget har lagt grunnlag for en positiv samisk samfunnsutvikling.

– Det har skjedd mye positivt i de 20 år som er gått siden Sametinget ble opprettet. Jeg er sikker på at Sametingets arbeid har vært et viktig bidrag til at mange har fått en større forståelse og interesse for samene og for samisk språk og kultur. Sametinget har bidratt til at samiske spørsmål har blitt satt på dagsorden i det offentlig rom og til at det samiske er en del av vår felles nasjonale bevissthet.

– Må merkes i hverdagen

Kongen sa også at Sametinget har bidratt til at det gjennom de senere år er gjort et betydelig arbeid når det gjelder rettighetsutvikling og samisk institusjonsbygging og infrastruktur.

– Dette arbeidet må fortsette. Samtidig vil det være både Sametingets og andre offentlige myndigheters oppgave å se til at Norges samepolitikk og våre folkerettslige forpliktelser omsettes i praksis på en slik måte at det merkes i hverdagen til den enkelte same. Samiske brukere skal blant annet kunne forvente samme forståelse, service og imøtekommenhet fra offentlige organer som alle andre, samtidig som deres språklige og kulturelle behov ivaretas.

Kongen nevnte også de homofile og lesbiske samene i sin tale.

– Arbeidet for å skape større bevissthet om homofile og lesbiske samers situasjon er styrket.

Stoltenberg gratulerer

Norges statsminister, Jens Stoltenberg (Ap), sender gratulasjoner til Sametinget på dets 20års-jubileumsdag.

– Sametinget har gjort en veldig viktig jobb, det har ivaretatt de samiske interessene og det samiske folket på en god måte. Sametinget er et uttrykk for at Norge er et land som er etablert på territoriumet til to folk og jeg er veldig glad for har fungert i 20 år. Jeg gratulerer og ønsker lykke til, sier statsminister Jens Stoltenberg

Jens Stoltenberg
Foto: Charlotte Haarvik Sandén / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP