– Skjønnmaler egen politikk

Han mener regjeringen skjønnmaler seg selv i en oversikt om samenes situasjon i Norge som departementet har publisert på engelsk.

– Slik regjeringen fremstiller egen samepolitikk er det en skjønnmaling, sier Magne Ove Varsi.

– Regjeringens beskrivelse av virkeligheten er ubalansert og avkrever en motrapport fra Sametinget og samiske organisasjoner for å justere bildet, sier Varsi.

Langt fra sannheten

Varsi mener regjeringen utelater den opphetede diskusjonen som fant sted under behandlingen av mineralloven, og hvor kravet om urfolksvederlag i
forbindelse med gruvedrift ble avvist under konsultasjonene med Sametinget.

Heller ikke striden om rettigheter til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk mener han er behandlet.

– Saken om mineralloven og saken om kystfiskeutvalgets innstilling presenteres som uproblematisk. Det er langt fra sannheten, sier Magne Ove Varsi.

Tilbakesteg i selvbestemmelse

Seniorrådgiveren i Gáldu, det statlige kompetansesenteret for urfolks rettigheter, mener regjeringens behandling av spørsmålet om samisk selvbestemmelse er bemerkelsesverdig, og viser til tidligere stortingsmeldinger om samepolitikk fra Bondevik II- og Stoltenberg I-regjeringen.

– Nåværende regjering nevner ikke begrepet samisk selvbestemmelse i det hele tatt. Nå refereres det til stortingsmelding 28 fra 2007/2008, hvor man har gått tilbake på dette punktet, mener Varsi.

– I begge de tidligere stortingsmeldingene slås det fast at samene har rett til selvbestemmelse. Norge har også i forhandlingene om FNs erklæring om urfolks rettigheter vært en pådriver for urfolks rett til selvbestemmelse. Nå skriver regjeringen til spesialrapportøren at samene gjennom Sametinget har rett til å påvirke og delta i beslutningsprosesser som gjelder samene, og det er et langt steg tilbake fra retten til selvbestemmelse og selvstyre.

– Dette mener jeg viser et tilbakeslag i spørsmålet om økt myndighet til samenes folkevalgte organ.

• Les også: Kritisk til Rambølls rapport om Gáldu

Språk

Varsi mener også at Sametinget ikke har selvstyre i samiske språkspørsmål.

– Regjeringen har samisk språk som satsningsområde. I Norge er kommunene selvstyrte gjennom delegasjon fra Stortinget. La oss si at samer i en kommune i Nord-Trøndelag ønsker at deres kommune skal bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Da er faktisk kommunen suveren.

– Flertallet i kommunen, det norske flertallet, bestemmer om samene skal ha rett til å bruke samisk i sin kontakt med offentlige myndigheter, eller om deres barn skal få samisk som førstespråk på skolen.

Skyggerapport

Varsi viser til at enkelte kommuner søker om å bli innlemmet i språkforvaltningsområdet og at regjeringen deretter avgjør gjennom statsbudsjettsforslaget til Stortinget om utfallet blir et ja eller et nei.

– Først da, ved et ja til innlemmelse, koples Sametinget inn som administrator av midler som er øremerket fra regjeringens side. Sametinget har ingenting å si i spørsmålet om en kommune skal innlemmes eller ikke. Sametinget har egentlig ikke selvstyre i samiske språkspørsmål i det hele tatt, sier Varsi.

• Les også: – Vold mot kvinner og uttak av naturressurser hovedproblemer

Han mener Sametinget og andre må levere en egen rapport til spesialrapportøren i FN.

– Dette avkrever en egen skyggerapport for å korrigere bildet slik at FN-systemet får vite at det faktisk ikke er så enkelt som regjeringen framstiller det.

Kortfattet oversikt

– Dette er ikke en rapport til FN eller FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter. Det er utarbeidet en kortfattet oversikt over departementenes oppfølging, til nå, av de konkrete anbefalingene FNs spesialrappørter for urfolks rettigheter, James Anaya kom med til Norge i januar 2011. Dokumentet er ikke sendt FN eller FNs spesialrapportør, det er verktøy for regjeringen. Oversikten er likevel offentliggjort, slik at alle kan lese den og gjerne komme med synspunkter. Oversikten vil bli oppdatert i 2013 og i 2014, opplyser statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad.

– Oversikten tar først og fremst for seg tiltak som allerede er gjennomført og prosesser som er i gang. Det har ikke vært meningen å lage noen uttømmende eller fullstendig omtale om regjeringens samepolitikk.

Fikk utkast

Som en del av arbeidet med å lage oversikten fikk Sametinget oversendt et utkast. Det ble gjort enkelte justeringer i teksten som følge av Sametingets kommentarer, opplyser Kalstad.

– Det er samtidig klart at det er tale om et dokument fra og for regjeringen, og at Sametinget og andre står fritt til å uttale seg på andre måter, til Anaya eller til andre.

– Som pekt på i oversikten følges mange av anbefalingene fra Anaya opp i allerede pågående prosesser, blant annet oppfølgingen av innstillingen fra Samerettsutvalget 2, herunder spørsmål som gjelder minerallovgivningen.

– Vi holder også på med en gjennomgang av samelovens språkregler. Gjennom konsultasjonsordningen har Sametinget en sentral rolle i disse prosessene, og Sametinget har her anledning til å ta de ulike problemstillingene opp med de ansvarlige, forteller Kalstad.