Hopp til innhold

– Samiske fanger må få bedre tilbud

En ny rapport viser at soningsforholdene til samiske innsatte og domfelte ikke er tilfredsstillende.

Samisk fange

Illustrasjonbilde av en samisk fange.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Den største utfordringen er at de samiske fangene mister sine vanlige menneskerettigheter hvis de ikke får tilbud på sitt eget språk. Når et menneske blir dømt til fengsel blir man frarøvet friheten, men man mister ikke sine menneskerettigheter av den grunn. Derfor kan det bli som en tilleggssstraff hvis de ikke klarer seg under soningen språklig sett, forklarer Nils A. Gaup.

Gaup er medlem i arbeidsgruppen som har sett på samiske fangers og domfeltes soningsforhold. Gaup har jobbet til sammen 36 år som fangevokter, det meste av tiden ved Vadsø fengsel.

– Språklige rettigheter må innfris

Arbeidsgruppens hovedbudskap er at kriminalomsorgen ikke har planer, eller på andre måter har iverksatt systematiske, særskilte tiltak når de gjennomfører ulike straffereaksjoner som fengselsstraff, forvaring, samfunnsstraff, med videre for samiske domfelte.

For best å ivareta samisktalende innsatte/domfelte og sikre målsettingen med straffegjennomføringen, må kriminalomsorgen, etter gruppens mening, i første rekke prioritere tiltak som kan bidra til å innfri samiske innsattes språklige rettigheter.

Språk og kommunikasjon gjennomsyrer alt av kriminalomsorgens virke, herunder å sikre innsatte og domfeltes rettssikkerhet og å ivareta tilbakeføring til samfunnet.

Gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfelte

Arbeidsgruppen foreslår å bruke moderne hjelpemidler til å utvikle løsninger som kan bidra til god generell informasjon internt og ekstern i forhold til hva kriminalomsorgen står for og kan tilby.

En eventuell håndbok om hvordan en best kan tilpasse systematiske tiltak som bidrar til å ivareta samiske domfelte og innsatte, bør utarbeides på en elektronisk plattform og blant annet være tilgjengelig på kriminalomsorgens hjemmesider.

En arbeidsgruppe

Justisdeparementet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ønsket med bakgrunn i St.meld.nr.37 (2007-2008) å ta initiativ til en gjennomgang av soningsforholdene for samiske innsatte og domfeldte.

Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge behovet for ressurser og spesielle tiltak utover tilrettelegging for bruk av eget språk.

Det skal også vurderes om det innenfor kriminalomsorgens organisasjonsstruktur skal etableres et eget kompetansesenter med særlig kompetanse på samisk språk og kultur.

Arbeidsgruppen har vært ledet av regionsdirektør Asbjørn Roald frem til 1.mai 2011. Fra 26. september overtok konstituert regionsdirektør Unni Gunnes ledelsen av gruppen. Professor Ida Hydle er oppnevnt til gruppen av Sametinget, mens fengselsførstebetjent Nils A. Gaup i Vadsø fengsel og fengselsbetjent Ellen Marita Buljo i Tromsø fengseler oppnevnt av justisdepartementet. Ellen C. Bjercke har vært gruppens sekretær.

7. og 8. mai i år holdes det et seminar i Karasjok i Finnmark der gruppens forslag vil bli diskutert.

– Vi har hatt en arbeidsgruppe som vi nedsatte. Denne gruppen har sett på soningsforholdene for samiske innsatte og vi har fremmet en rekke forslag. Det er disse forslagene vi ønsker å drøfte på dette seminaret, sier sier Kriminalomsorgens avdelingsdirektør Jan-Erik Sandlie.

Arbeidsgruppen påpeker at det ikke finnes norsk forskning som kan fortelle oss om det finnes særskilte behov i forhold til soningsforholdene for innsatte og domfeldte samer i Norge. Ei heller synes det å være slik skandinavisk forskning.

Korte nyheter

  • – Nordkalottfolket lea eahperehálaš

    Beaska Niillas, posišuvdnabellodagas (NSR), dajai Sámedikki sárdnestuolus ahte Nordkalottfolket lea eahperehálaš, ja sii gilvet giellásit.

    Dát dáhpáhuvai maŋŋel go Nordkalottfolket lei ovddidan eahpeluohttámuševttohusa dievasčoahkkinjođihangoddái.

    – Nordkalottfolket oaččui fálaldaga čuovvut njuolggadusaid, ahte buktet evttohusa das gii galgá stivret jus dievasčoahkkinjođiheaddjit biddjojuvvojit eret. Sii eai váldán vuostá fálaldaga. Mu mielas Nordkalottfolket lea eahperehálaš. Mediat berrejit čuovvut mielde, dárkileappot iskat čuoččuhusaid maid Nordkalottfolket ovddida. Sii gilvet giellásit.

    Nu dajai Beaska Niillas.

    Seammás guđđe Nordkalottfolket áirasat sámedikki dievasčoahkkima.

  • Organisašuvnnat váidet Statkraft

    Les: Fem organisasjonar melder Statkraft til politiet

    Norske Lakseelver, Luonddugáhttenlihttu, Norgga bivdiid- ja guolásteddjiidsearvvi, Sabima ja organisašuvdna Reddvillaksen váidet Statkraft politiijai go oaivvildit rihkkon sihke čáhceresursalága ja ráŋggáštanlága, go Statkraft galgga leat 2022;s luoitán bázahusaid luossačázadáhki Surnai.

    Ovdalis leat sihke Stáhtahálddašeaddji, Surnadal suohkan ja Surna elveeierlag váidán dan seamma dáhpáhusa politiijaide.

    Slam i Surna. En fra elveeierlaget demonstrerer slammengden høsten 2023, et år etter utslippet til Statkraft.
    Foto: Marius André Jenssen Stenberg / NRK
  • Geassáda digaštallamis

    Torill Bakken Kåven, Nordkalottfolket parlamentáralašjođiheaddji, dadjá ahte Nordkalottfolket ii háliit leat mielde digaštallame duohtavuođa- ja seanadanášši dán vahkus Sámedikki dievasčoahkkimis.

    Olles vahkku lea biddjojuvvon Duohtavuođa- ja seanadanraportta gieđahallamii.

    Muhto dása ii áiggo Nordkalottfolket searvat.

    - Dievasčoahkkinjođihangoddi lea otne rivven mis demokráhtalaš reaiddu, namalassii ovddidit eahpeluohttámuševttohusa. Sii leat maid dadjan diggegoddái ahte mii bellodahkan eat gávdno. Mii eat gávdno dievasčoahkkinjođiheaddji oaivvis. Vai gávdnot go mii? Mii eat áiggo ságastallat duohtavuođa ja soabadanášši birra. Mii áigut ain ovddidit min iežamet áššiid, dajai Bakken Kåven.

    Nordkalottfolket áirasat guđđe sámediggi dievasčoahkkima maŋŋel dán.

    Gieskat manai Nordkalottfolket diggegoddái dainna gáibádusain ahte Sámedikki jienastuslogu guorahallan ferte bissehuvvot.

    Dán oktavuođas lea dievasčoahkkinjođihangoddi čállán čállosis diggegoddái ahte Nordkalottfolket ii leat bealálaš áššis, ja ahte sis ii leat rievttálaš beroštupmi áššái.

    Dát dagaha ahte Nordkalottfolket lea massán luohttámuša dievasčoahkkinjođihangoddái.