Hopp til innhold

– Samiske barn har lite å juble for

Lærer og påtroppende varaordfører mener at de største taperne etter regjeringens forslag til statsbudsjett er samiske barn og unge.

Sissel Gaup
Foto: Gudrun E. Linfi Sámi Nisson Forum

– Regjeringens flotte planer og vakre ord blir bare tomprat så lenge dette ikke fører med seg mer penger. Dette går hardt utover opplæringssituasjonen til samiske barn når det ikke bevilges noen tilleggsmidler til skolen, sier en skuffet Sissel Gaup.

Gaup er lærer og påtroppende varaordfører i Karasjok kommune. Hun representerer Karasjok lista i kommunesyret.

Læremidler og språktiltak

Årets bevilgning til Sametinget er på 356 millioner kroner og Sametinget hadde bedt om 68 millioner kroner mer til neste år .

Tilleggsbevilgningene Sametinget søkte om var blant annet ment for produksjon av samiske læremidler til barnehager, grunnskolen og videregående opplæring, samt for egne midler til Barnehageløftet og Kunnskapsløftet - samisk oppfølging.

Den økte bevilgningen til Sametinget i rejgeringens statsbudsjettforslag til neste år blir på 12 millioner kroner.

– Jeg er skikkelig skuffet når det gjelder samisk skole, det som har med det samiske å gjøre og det som har med fremmingen av språket å gjøre. Nå blir det særdeles vanskelig å gjennomføre Kunnskapsløftet, sier Gaup.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En ung gutt som lærer seg alfabetet

Samiske skoler har i flere år slitt med manglende læremidler.

Foto: ScanStockPhoto/Steve Lovegrove

Læreren og lokalpolitikeren mener at regjeringen med disse mangelfulle bevilgningene har skjøvet ansvaret for undervisning på samisk over på de som bryr seg om språk og undervisning.

Sissel Gaup har i flere år jobbet for å få til bedre kår for samiske barnehager og skoler. Derfor var hun glad da regjeringen får få år siden lovte et eget program for å øke kunnskapene blant samiske barn og unge.

I dag innser hun at disse fagre ordene og løftene bare har vært tomprat fra regjeringens side.

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.