Hopp til innhold

– Samisk religion er død

Det konkluderer forsker Marit Myrvoll som har skrevet doktoravhandling om hva folk tror på innen religion i den samiske bygden Måskke i Tysfjord.

Marit Myrvoll
Foto: Johan Ante Utsi / NRK

– Samisk religion er død. Jeg snakker ikke for det hele samiske området, men der jeg har vært, sier forskeren.

I år 1999 reiste Marit Myrvoll til den lille samiske bygden Måskke i Tysfjord i Nordland. Hvor hun bodde i åtte måneder og gjorde feltarbeidet til hennes doktoravhandling. «Bare gudsordet duger. Om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse.»

I følge forskeren er det flere helgependlere som bor i Måskke(på norsk; Musken), og for det meste var det omkring 100 innbyggere som var samlet i bygden.

– Læstadianernes rørelse er ikke en videreføring av sjamanens transe

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion.

Det er en stor uenighet hvor vidt rørelsen bærer preg av sjamanens transe, men forskeren konkluderer i hennes doktoravhandling at det ikke finnes noen bindeledd mellom disse religiøse fenomener.

– At rørelsen i den læstadianske menighet er en videreføring av sjamanens transe i samisk religion. Det er jeg helt uenig i, sier forsker Marit Myrvoll.

– Formen ligner, men innholdet er forskjellig

Sammenligning av et fenomen skjer ved å sammenligne form, utseende og innhold.

Myrvoll mener at innholdet er det viktigste når man sammenligner et fenomen, og i dette tilfelle er det forskjellige innhold i disse fenomene.

– I formen kan disse fenomene få mange til å tro at det er en sammenheng, men hvis man ser på innhold så er de forskjelllige, sier hun.

Sjamanen utførte oppgaver på vegne av det kollektive

I følge forskeren er funksjonen til sjamanens transe for sette seg i stand til å utføre oppgaver på vegne av kollektive som han var medlem av, eller på vegne av lokalsamfunnet han bodde i. Sjamanen skulle hente inn informasjonen hos makten, og han var bindeleddet mellom menneskene og de samiske gudene.

– Dette har ingenting å gjøre med den læstadianske rørelsen, fordi rørelsen er en individuell handling, sier hun.

Læstadianernes rørelse er en individuell handling for den enkeltes behov

Forskeren forteller at predikanten i den læstadianske menighet preket til noen eller flere av tilhørerne gikk i rørelse.

Læstadianernes rørelse er i følge forskeren en mer individuell handling. Et forhold mellom den kristne og den hellige ånd.

– Den som går i rørelse handler ikke på vegne av lokalsamfunn eller for det kollektive, men man kommer i rørelse ut i fra egne åndelige behov.

Debatten vil fortsette

Selv om forskeren Marit Myrvoll har kommet frem til at disse fenomene ikke er beslektet, så vil denne debatten fortsette.

– Denne debatten pågår hele tiden. Den er ikke på radioen hver dag, men den fortsetter mer eller mindre hele tiden, sier hun.

Korte nyheter

  • Orre laanteståvroe Sámiid Duodjisne

    Dan hieljien lij laantetjåanghkoe organisasjovne Sámiid Duodji.

    Laanteståvroe männgan laantetjåanghkoe 2022 lea: åejvie Catarina Utsi, minngebeåejvie Sissel Johnsen, Nuorta-Finnmárku, Mattias Harr, Duodje Nordlánnda, Unni Fjellheim (Åarjel Saemien Dajve), Oddveig Nymo Dalbakk (Romsa) jïh Randi Josefsen (Gaska-Finnmárku).

    Aamhtesidie aamhteselæstosne lij mïelide Saetniesvoetekommisjovne- jïh liktemekommisjovne, organisasjovnestruktuvre, ohtseme orre regijovneste Helgelandda.

    Ij naan duedtiebaakla dan jaepien dannasinie lea fïerhten mubpien jaepien.
    Evtebe jaepen 2021 lij Solveig Lovise Johannessen jïh Solveig Tangeraas Duodjibaalka åadtjoejin.

    samiid duodji ståvroe 2022
    Foto: Samiid duodji / NRK
  • Justisministeere Russlaanten raedtien gïetskesne.

    Les på norsk.
    Justisministeere lea Russlaanten raedtien gïetskesne:
    – Reeresnassem ryöjredamme.

    Justis- jïh ryöjredimmieministeere Emilie Enger Mehl (Sp) jeahta reerenasse ij edtjh radtiem steegkedh numhtie Såevmie dorjeme, mohte lea riejries jis tsiehkiem jorkeståvva.

    Justisminister Emilie Enger Mehl
    Foto: Javad Parsa / NTB
  • Gjennomførte aksjon på Storgata i Tromsø

    Under lørdagsformiddagen gjenomførte projektet RomsaDál en aksjon mot samehets på gågata i Tromsø.

    De skriver på sin Facebook:
    «Vi har skrevet ned opplevelser samer i Tromsø har opplevd i gågata her i byen. Alle disse opplevelsene har skjedd iløpet av de siste 5 årene, noen av disse opplevelsene har til og med skjedd I ÅR, i 2022.»

    RomsaDál sier at de gjennomførte aksjonen for å opplyse folk om at samehets fortsatt sjer i Tromsøs gater. De meddeles også at de skal produsere en film i samenheng med akjsonen som blir publisert på mandag.

    romsadal gateaksjon
    Foto: RomsaDál / NRK