Hopp til innhold

Sameflagg på Norges vugge

– Viktig og riktig at samenes nasjonaldag markeres i et så norsk, symboltungt miljø som Eidsvollsbygningen.

Sameflagg

Illustrasjonsfoto

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Konservator ved Eidsvoll 1814 , Torleif R. Hamre heiser det samiske flagget til topps når samenes nasjonaldag for tredje år på rad markeres ved Eidsvollsbygningen.

Eidsvollsbygningen

Eidsvollsbygningen

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

 – Mulig noen har negative reaksjoner på det, men vi mener det er viktig at det flagges med samisk flagg nettopp ved dette symboltunge stedet, sier Hamre.

Spent arrangør

Det er tredje året grunnlovsbygda inviterer til markering av samenes nasjonaldag 6. februar. I år er skoleklasser invitert, i tillegg til at man legger opp til et kveldsarrangement der det blir tale ved sametingsrepresentant Kirsti Guvsám og forfattermøte med Laila Stien.

Hamre sier publikumsoppslutningen har vært god de to foregående årende, og han er spent på om spesielt bokelskere kjenner sin besøkelsestid nå som novellekunstner Laila Stien kommer. 

Torleif Hamre

Torleif R. Hamre ved Eidsvoll 1814

Foto: Hanne Wollebekk

"Nordmennenes stat" 

Ingen samer var representert i Riksforsamlingen 1814, og den nye staten som ble grunnlagt i Rikssalen var lenge nordmennenes stat, skriver Eidsvoll 1814 i sin pressemelding.

– Men det har skjedd noe siden 1814, og det er viktig for oss ved Eidsvollsbygningen å ikke være for forsiktige.

– At samenes nasjonaldag feires nettopp her, viser utviklingen i det norske samfunnet og det norske demokratiet.

To nasjonaldager

Eidsvollsbygningen og 17.mai er uløselig knyttet sammen, og dette er for mange selve 17.-mai stedet. Men samens rettigheter som urfolk er nå grunnlovsfestet.

– For oss er det fint å ta det utgangspunktet at vi her skal feire også den andre nasjonaldagen i Norge, samenes nasjonaldag, sier Hamre.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK