NRK Meny
Normal

– Samepolitikk i revers

Sametingspresident Egil Olli (Ap) sier at FrPs forslag om å legge ned det meste av oppnådde samiske rettigheter er å reversere samepolitikken til 1960-tallets fornorskingspolitikk.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli (Ap) deltar i dagens høring i Stortinget.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Ansvarlige partier på Stortinget må benytte anledningen til å være tydelig på hvordan menneskerettighetene for urfolk kan styrkes og iverksettes i Norge, uttaler sametingspresident Egil Olli.

I dag avholder Stortingets kommunalkomité høring av et forslag fremmet av Fremskrittspartiet om å legge ned Sametinget, si opp urfolkskonvensjonen ILO 169, oppheve finnmarksloven og oppheve samisk språkforvaltningsområde.

Sametingspresident Egil Olli er en av de som stiller opp under dagens høring.

Vil legge ned Sametinget

Per-Willy Amundsen, Åge Starheim, Gjermund Hagesæter og Jan-Henrik Fredriksen vil legge ned Sametinget og andre opparbeidede samiske rettigheter.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Mye viktig har skjedd siden 1980

Sametingspresidenten minner om at det har skjedd mye viktig i det samiske samfunnet siden striden om Alta-utbyggingen rundt 1980. Her er nettopp det Fremskrittspartiet (FrP) foreslår å legge ned eksempler på rettigheter samefolket har oppnådd i kjølvannet av sin langvarige rettighetskamp.

– Det betyr likevel ikke at samene i dag har den samme rett og mulighet til å utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunn som nordmenn, påpeker Olli.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Indre Billefjord, Porsanger

Indre Billefjord i Porsanger er en av de mange sjøsamiske bygdene som har stor fraflytting.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Olli nevner flere eksempler. Det er sterk befolkningsnedgang i samiske kystområder, også sammenlignet med andre kystområder. Det er nedgang i sysselsatte i fiske og jordbruk i samiske områder og i reindriften. Det er 40 % nedgang i antall elever med samisk som andrespråk de siste 5 år og nedgang i antall samiske barn med samisk i barnehagen.

30 år etter at Samerettsutvalget ble nedsatt er samiske land- og ressursrettigheter ikke anerkjent i samiske områder utenfor Finnmark. Samtidig drives samfunnsutviklingen framover med stadig sterkere utbyggingspress på tradisjonelle samiske næringsarealer. Dette skjer ikke minst under overskriften "nordområdepolitikk".

– Risikoen for at samisk kultur, språk og næringsutøvelse svekkes, og noen steder helt ødelegges, er kanskje derfor sterkere i dag enn for 30 år siden, sier Olli.

– Norge pådriver i urfolkspolitikken

På 1980 tallet var Norge en pådriver for utformingen av en ny urfolkskonvensjon - ILO 169. Likeledes var Norge på 1990-tallet og 2000 tallet aktiv i utformingen av FNs urfolkserklæring som ble vedtatt av Generalforsamlingen i 2007.

– Menneskerettighetene og ønsket om rettferdighet har vært en premiss for utformingen av samepolitikken. De siste årene har imidlertid viljen til å følge opp dette arbeidet ved utformingen av samepolitikken vært merkbart avtakende, hevder Olli.

Carsten Smith

Professor Carsten Smith.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Et enstemmig regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av professor Carsten Smith, slo i 2008 fast at folk bosatt langs kysten har rett til fiske i havet utenfor Finnmark, og at denne retten eksisterer på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Sametingspresident Egil Olli mener at menneskerettigheter alene ikke gir noen garantier for en positiv og likeverdig utvikling. Det er likevel garantien og premisset for at politisk værskifte ikke avgjør samenes utviklingsmuligheter.

– Å styrke samenes rettigheter i norsk lovgivning er ikke å svekke andres. Menneskerettighetene er ikke et knapphetsgode som må fordeles. Det er premisset for et åpent, inkluderende og demokratisk samfunn, forklarer sametingspresident Egil Olli.