Hopp til innhold

– FrPs forslag jevnes med jorden

Arbeiderpartiets tidligere partisekretær har lite til overs for Fremskrittspartiets forslag om å legge ned det meste av samiske rettigheter.

Martin Kolberg

Tidligere partisekretær i Ap, Martin Kolberg, mener FrPs forslag er uhørt.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Dette er udemokratisk. Sametinget og valget til Sametinget på selvstendig grunnlag er jo en edelsten i norsk demokrati, vil jeg si. Dette er med på å sikre minoritetsbefolkningens, urbefolkningens, legitime rettigheter, fordi vi får et folkevalgt organ som kan være deres stemme i det norske demokratiet. Det er av stor betydning. Så dette er et forslag som jeg tar sterk avstand fra, understreker Martin Kolberg.

Kolberg har i mange år vært en maktfaktor i Ap. Han representerte Buskerud på Stortinget i perioden 2001-2005 og han var partisekretær i Arbeiderpartiet fra 2001 til 2009.

Kolberg var videre statssekretær ved statsministerens kontor under Gro Harlem Brundtland fra 1995 til 1996 og videre i Forsvarsdepartementet til 1997.

– Vil holde minoritetene borte fra demokratiet

De fire FrP-representantene Åge Starheim, Gjermund Hagesæter, Jan-Henrik Fredriksen og Per-Willy Amundsen har levert inn et forslag til Stortinget om å frata samene det meste rettigheter, som er oppnådd gjennom årelang kamp.

Per-Willy Amundsen

Per-Willy Amundsen (FrP).

Foto: NRK

De foreslår at Norge skal tre ut av ILO konvensjon nr. 169, nedlegge Sametinget, oppheve Finnmarksloven og avvikle forvaltningsområdene for samiske språk. I forbindelse med forslaget avholdes det høring i Stortinget torsdag 27.oktober.

Kolberg mener at hele forslaget til FrP-representantene ligger i samme gate, og at forslaget bare går ut på å frata minoritetene rettigheter.

– Dessverre har vi et politisk parti i Norge, som ønsker å holde minoritetenes rettigheter borte fra den demokratiske ordning. Det er en veldig alvorlig sak, rent faktisk for den samiske befolkningen, men også for norsk dekomrati. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet står så sterkt på at vi skal Sameting, vi skal ha samevalg, vi skal ha Finnmarklov og vi skal ha finansiering av Sametinget og dets politiske partier fordi det er, som jeg har sagt, en edelsten i norsk demokrati, påpeker Kolberg.

Kolberg liker det dårlig at FrP nå prøver å minimalisere og ødelegge dette.

– De (FrP) respekterer ikke ILO-konvensjonen. De respekterer ikke FNs forståelse av urfolks rettigheter. Og det er ikke demokratisk rett og slett. Det er en helt uakseptabel holdning til hvordan samefolkets rettigheter skal ivaretas og hvordan demokratiet skal styrkes i Norge, sier Kolberg.

– ILO-konvensjonen betyr mye

Martin Kolberg mener at ILO konvensjon nr. 169 har betydd mye for den samiske befolkningen de årene etter at Norge ratifiserte den.

– Fremfor alt gir den jo internasjonal ryggdekning for urfolksrettigheter. Det betyr veldig mye, fordi at når den er ratifisert, så er det norske Storting og den norske regjering forpliktet til å følge den. En del av det handler om å gi samene, for vårt vedkommende, legitime rettigheter. Dette mener vi at vi har gjort gjennom finnmarksloven, men også gjennom det vi snakker om nå, nemlig Sametinget og Sametingets autoritet, forklarer Kolberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sametingsbygget i Karasjok

Martin Kolberg mener at Sametinget er en av edelstenene i norsk demokrati.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

FrP har i årevis gått til valg med det for øye å frata samene det meste av de rettighetene de har oppnådd gjennom årenes løp. Partiet har hittil ikke fått gehør fra de andre partiene, men har ennå ikke gitt opp.

– Nei, de gjør ikke det. De burde tas enda hardere kanskje. Vi får gjøre det når dette kommer til «Salen», som det heter. Prinsipielt sett er dette nemlig et polititisk forkastelig forslag. Fremskrittspartiet er jo helt klart alene om en slik linje i Norge. De hevder jo at de er partiet for «folk flest», men dette gjelder tydligvis ikke alle, for samene er da tydlgvis ikke «folk flest» i så måte, sier Kolberg.

FrP nekter å betrakte samene som urfolk.

– Det er jo feil. Dette begrepet er jo dekket av ILO konvensjonens forståelse. Samene er, slik vi ser det, både urfolk og nordmenn. De er begge deler. Og har sine fulle rettigheter i det norske samfunn, og det skulle jo bare mangle, men de har også disse spesielle rettighetene og det er det all mulig grunn til at de skal ha, understreker Martin Kolberg.

Kolberg vet at et overveldende flertall i Stortinget vil stemme imot FrPs forslag.

– Vi vet jo at dette vil bli jevnet med jorden, for å si det rett ut, når det kommer i «Salen», men det er grunn til å være oppmerksom på den type holdning. Jeg skal love at vi skal ta debatten prinsipielt, når denne saken i sin kommer til behandling i Stortinget, lover Martin Kolberg.


Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK