Válggat
Alt om valget
Válggat
Sametinget får rundt 3000 arealsaker på bordet årlig.
Det er 6–7 saker de protesterer på i året, viser tall NRK har fått fra Sametinget.
– Det påpekes at Sametinget kommer med for mange uttalelser. Disse tallene viser veldig klart at det er ikke er mange, sier presidentkandidat for Flyttsamelista (Fsl), Berit Marie P.E. Eira.
Berit Marie P.E. Eira mener det er viktig at Sametinget har en innsigelsesmyndighet for å beskytte eksisterende, samiske næringer.
Foto: Malene Gaino Buljo / NRKHun og partiet har siden forrige sametingsvalg vært en del av Sametingets rådssamarbeid.
Viktig å prioritere eksisterende næring
Eira har lagt merke til debatten om Sametingets innsigelser.
Hun mener tallene snakker for seg selv og beviser at Sametinget ikke stopper de aller fleste arealsaker.
– På den andre siden viser det at det er veldig bra at Sametinget har denne myndigheten og kommer med slike innsigelser.
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og Berit Marie P.E. Eira har hatt et tett samarbeid på Sametinget.
Foto: SametingetEira mener at det er riktig at Sametinget er med på å prioritere tradisjonelle samiske næringer foran ny industri.
– Slike inngrep bidrar også til at næringene eller arbeidsplassene som allerede finnes kanskje går tapt, og er det riktig?
3000 saker
- Hvert år får Sametinget inn om lag 3000 saker som dreier seg om hvordan arealene rundt om i kommunene er planlagt bli brukt.
- Dette kan være saker om gruvedrift, vindkraft, kraftlinjer og veier. Også saker som dreier seg om gang- og sykkelveier, hyttefelt og hus, blir sendt dit.
Starter i kommunene
- Det er kommunene selv som bestemmer hvordan arealene deres skal brukes.
- Plan- og bygningsloven forteller hvordan dette må skje.
- Noe av formålet med loven er at folket i kommunen og andre berørte parter skal ha muligheter til å påvirke arbeidet med planene.
Utbygger møter kommunen
- Bedrifter (næringslivet) som ønsker å bruke visse områder i en kommune til å bygge noe, tar kontakt med kommunen for å fortelle om planene sine.
- Berørte parter, de som bor i området, grunneiere og andre næringer, får et varsel om planene.
- En plan for tiltaket lages av kommunen.
Konsultasjoner
- Ofte dukker ordet konsultasjon opp i forbindelse med planer. Det betyr samtaler hvor partene forsøker å bli enige.
- Loven sier at Sametinget og andre samiske interesser må konsulteres.
- I en egen veileder anbefales det at konsultasjonene starter før planen sendes ut på høring.
Høring og svar
- Planen som er laget - reguleringsplan - sendes ut til alle som blir berørt av tiltaket. Dette kalles «å sende ut på høring».
- Kommunen får tilbake synspunkter og reaksjoner - høringssvar. Disse vurderes av kommunen. Noen ganger kan dette føre til at reguleringsplanen endres.
Innsigelse - protest
- Hvis planen som kommunen har laget, har noe som fører til protester, kan det fremmes innsigelse.
- Kommuner, Statsforvalteren, fylkeskommunen, direktorat, Mattilsynet, politiet, Riksantikvaren og Sametinget er noen av de offentlige etatene som kan fremme innsigelse.
Samisk kultur- og næringsutøvelse
- Sametinget i Norge er etablert for at det skal arbeide med saker som særlig berører samene.
- Sametinget skal vurdere om planforslag er av vesentlig betydning for samisk kultur eller næringsutøvelse.
- Det kan for eksempel dreie seg om reindrift, fiskeri eller kulturminner.
Hva skjer når innsigelse fremmes?
- Mener Sametinget at planer om utbygginger fører til negative konsekvenser for samiske interesser, sender det inn innsigelse til kommunen.
- Etter dette kan det mekles mellom partene. Klarer de ikke å komme til enighet, sendes saken til Kommunaldepartementet for endelig avgjørelse.
– Nei hele tiden
Hun får i alle fall ikke støtte fra Fremskrittspartiet (Frp).
Også de stiller til sametingsvalg.
– Hver eneste innsigelse er én for mye.
Det mener Fremskrittspartiets grupperådgiver Arne-Rune Gjelsvik.
Arne-Rune Gjelsvik sier de opplever det nåværende Sametinget som en bremsekloss for utvikling.
Foto: FremskrittspartietGjelsvik mener innsigelsene er en bremsekloss for utvikling og bolyst i nordområdene.
– Hvis vi ønsker at det skal bo folk i nord, så må vi tillate at det skjer aktiviteter i nord. Da må man noen ganger faktisk ofre noe, mener Gjelsvik.
Gjelsvik peker til at de tradisjonelle primærnæringene fint kan leve godt sammen med litt industri.
– Man kan få god sameksistens med moderne tiltak, mener rådgiveren.
Ikke alle er enige i påstanden om at reindrift og arealinngrep kan leve i harmoni.
Kritisk til posisjonen
Gjelsvik er kritisk til hvordan Norske Samers Riksforbund (NSR), Senterpartiet (Sp) og Flyttsamelista har styrt Sametinget de siste fire årene.
– De er veldig lite interessert i å strekke ut en hånd. Det er konfrontasjon og konflikt, og nei hele tiden.
Det blir nok neppe noe samarbeid mellom Frp og Flyttsamelista etter årets valg. Gjelsvik peker derimot på Nordkalottfolket som mulig samarbeidspartner.
Foto: Lotten ChristiansenGjelsvik fra Frp sier det blir et spennende valg.
– Målet vårt er at det skal bli et skifte på Sametinget. Vi vil komme i posisjon til å påvirke til at det kan bli ingen innsigelser i det hele tatt.
