Hopp til innhold

Ikke imponert over kulturpakken

Leder for Norske samers Riksforbund, Aili Keskitalo, synes ikke Sameministerens gladmelding om 50 millioner kroner over 5 år til samisk språk og kultur er så mye å juble for.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo, leder for Norske Samers Riksforbund.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes ikke at 10 millioner kroner ekstra i året er et kjempeløft for samisk språk og kultur, sier NSR-leder Aili Keskitalo.

Fredag kunne Statsråd Rigmor Aasrud varte opp med en budsjettlekkasje om at regjeringen fra neste år setter av en pakke på 50 millioner kroner til samiske kultur- og språktiltak. Pengene skal fordeles over fem år, og kan disponeres fritt av Sametinget.

– Behøver flere titalls millioner

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Keskitalo understreker at alle ekstra bevilgninger til samisk språk og kultur er selvfølgelig kjærkomne for Sametinget, men hun tviler sterkt på at ti millioner kroner ekstra i året vil monne.

– Sametinget har i budsjettbehandlingen signalisert at det behøves flere titalls millioner mer til å styrke samisk språk og kultur, og i den sammenhengen blir selvfølgelig 10 millioner kroner for lite, sier hun.

I oversikten over Sametingets budsjettbehov 2013 kan man lese at tinget mener det behøves omlag 70 millioner kroner til språk og kulturformål.

Spent på statsbudsjettet

Det er foreløpig en godt bevart hemmelighet hvor mye penger regjeringen totalt foreslår til samiske formål over statsbudsjettet neste år. Førstkommende mandag legges statsbudsjettet fram, og fram til da er det også litt vanskelig å vurdere hvor godt tilbud denne kulturpakken egentlig er, mener Keskitalo.

– Det er jo vanskelig å være ubetinget glad for dette forslaget før vi ser helheten i budsjettet, dette er en styrt budsjettlekkasje og det blir ikke sagt noe om det er kuttet på andre budsjettposter som er tiltenkt samiske formål, sier Keskitalo.

Hun påpeker at det også gjenstår å se om Sametinget denne gangen får kompensert for prisstigningen i statsbudsjettet.

– Sametinget har i en årrekke klaget over at de ikke får denne kompensasjonen, og dermed havner på minussiden, sier Keskitalo.

Økt satsing på det samiske

Rigmor Aasrud

Rigmor Aasrud sammen med rødgrønne kollegaer fra Stortinget, samt Statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad, samlet for å informere om ekstrabevilgningen til samiske formål.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I motsetning til Keskitalo mener Sameministerens regjeringskollegaer fra Stortinget i Sv og Sp, at det er grunn til å glede seg over kulturpakke-forslaget fra regjeringen.

Senterpartiets representant i Kommunalkomiteen, Heidi Greni, vil ikke mene så mye om hvordan Sametinget bør prioritere den ekstra bevilgningen som nå foreslås, men det er utvilsomt mange områder som bør styrkes, mener hun.

– Jeg har ekstra stor bekymring når det gjelder situasjonen for minoritetsspråkene i det samiske samfunnet, nemlig sørsamisk og lulesamisk, sier Greni.

Hun håper at deler at kulturpakken vil bli brukt til å styrke disse språkene. Også leder i stortingets kommunalkomite, Aksel Hagen (Sv), mener det finnes mange gode formål å bruke pengene på. Han påpeker at Sv og den rødgrønne regjeringen vil styrke den samiske kulturen i årene som kommer.

– Et av de gode tingene man kan si om den sittende regjeringen er at vi bryr oss om hele landet, og hvis vi skal gjøre det på en troverdig måte i framtiden så må vi absolutt se alt det samiske som vi har rundt omkring i landet vårt, sier han.

– Ikke bare ta vare på det , men foredle det videre, fordi dette er en flott del av den norske kulturen, sier Hagen.

Heidi Greni (Sp) og Aksel Hagen (Sv).

Heidi Greni (Sp) og Aksel Hagen (Sv)

Foto: Mette Ballovara / NRK

Jammen på tide

Leder i Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, mener det er på høy tid at den sittende regjering setter sterkere fokus på det samiske.

– Jeg synes jo ikke at den rødgrønne regjeringen har vært så veldig progressiv når det gjelder andre samiske saker, og sametinget har jo for eksempel ikke fått gjennomslag for noen av de store rettighetssakene, sier hun.

– Det har jo gått litt trådt i samepolitikken for de rødgrønne, for å si det rett ut, legger hun til.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo