Hopp til innhold

– Regjeringen har glemt samisk ungdom

– Næringsminister Trond Giske har glemt samene eller noen fra Nord-Norge når han nedsatte utvalget med unge ledere som skal komme med råd om utviklingen av norsk næringsliv i fremtiden.

Mats Jonas Pavall

Styremedlem i Sametingets ungdomspolitiske utvalg, Mats Jonas Pavall.

Foto: NSR

Det sier Mats Jonas Pavall, som er styremedlem i Sametingets ungdomspolitiske utvalg.

Som et ledd i Regjeringens prosjekt «Samarbeid-for-arbeid» har nærings- og handelsminister Trond Giske invitert en gruppe yngre ledere til å dele erfaringer og kunnskap om ulike utviklingstrekk for norsk næringsliv og næringsstruktur i et internasjonalt perspektiv.

– Mangler folk fra nord

Nærings- og handelsdepartementet skriver i en pressemelding at gruppen består av yngre ledere med ulik bakgrunn, fra ulike bransjer og bedrifter og fra alle landsdeler.

Men Pavall ser ikke at det er noen fra nord og som kjenner til samiske næringer i gruppa.

– For det første mangler det folk som kommer fra nord. Det er veldig mange private interesser og rikfolk som er i gruppa. Jeg savner at det kunne vært noen fra nord i gruppa og kanskje også noen som har innsikt i samiske interesser og samisk næringer.

– Viktig at samene er med

Nærings- og handelsdepartementet skriver i pressemeldingen at medlemmene i gruppa vil fra sine ulike ståsteder dele erfaringer om trender og utviklingstrekk som påvirker hvordan norsk næringsliv kan komme til å se ut i fremtiden med 2020 som aktuell horisont.

Gruppen skal ikke komme med anbefalinger til strategier eller tiltak, men være en arena for å utveksle kunnskap om norsk og internasjonalt næringsliv og om hva Norge kan leve av i fremtiden.

Pavall mener det er viktig at samene også er representert i en slik gruppe.

– Vi må jo ha en framtid i nord og i det samiske området også. Det er klart at noen som har innsikt i hva som skjer her, hva som er viktig og hva som vil bli framtiden må være med.

Vil skrive brev til Giske

Pavall har ikke noe navn på hvem som kunne representert samene.

– Jeg har tenkt mye på hvem vår representant kunne være og jeg vet ikke om noen rike arvinger eller ungdommer i noen store ledende bedrifter, men det er ikke nødvendig at man trenger å ha ungdom fra store verv eller store bedrifter. Noen navn har jeg ikke, men det finnes absolutt mange som kunne ha passet til det.

Pavall vil nå sende et brev til Giske og minne han på regjeringens nordområdesatsing.

– Jeg kunne godt tenkt meg å skrive et brev til Giske og sagt noe om dette.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP