Hopp til innhold

– Magga frarådet sultestreik

En av ledere for sameaksjonene i Oslo for vel 30 år siden, Bjarne Store Jakobsen hevder at tidligere leder for Norske Samers Riksforbund, Ole Henrik Magga forsøkte å stoppe den siste sultestreiken.

Sultestreik utenfor Stortinget
Foto: Scanpix

Bjarne Store Jakobsen

Bjarne Store Jakobsen var en av lederne for sameaksjonene i Oslo for vel 30 år siden.

Foto: Sara Beate Eira / NRK

Heller ikke NSRs lokallag i Oslo, Oslo Sámiid Searvi ga nødvendig støtte til denne aksjonen, hevder Store Jakobsen.

– Vi må huske at det her var enkelt personer som så at sultestreik var den eneste måten å nå fram på, de samiske organisasjonene var i mot oss, sier Store Jakobsen.

HØR: Magga frarådet sultestreik

GULDAL: Magga ii dorjon nealgudeami

– Kunne ikke ta ansvar for liv og helse

Tidligere leder i Norske Samers Riksforbund, Ole Henrik Magga bekrefter at han var i kontakt med de sultestreikende .

– Jeg fikk vite om aksjonen en halv time før den startet. Da aksjonen var kommet i gang var jeg var i Oslo og snakket med de sultestreikende. Jeg sa at jeg ikke kan ta ansvar for deres liv og helse, hverken økonomisk eller moralsk, sier Magga.

Hans råd før aksjonen startet var at man burde se tiden ann og ikke gå i gang med aksjonen akkurat da.

– Det kom jo også veldig overraskende på meg, jeg hadde ikke hatt tid til å tenke meg om i det hele tatt, sier Magga.

Tenkte framover

Ole Henrik Magga

Ole Henrik Magga rådet de sultestreikende til å ikke gå i gang med aksjonen.

Foto: NRK

Hvis de hadde fulgt rådet ditt så hadde det ikke blitt noe sultestreik?

– Jeg vet ikke hvordan det hadde artet seg, det finnes jo også mange andre måter å arbeide på, sånn at det er vanskelig å si hvordan det kunne ha gått, sier Magga.

Magga sier at han da forsøkte å tenke framover.

– Flere år etter dette kom en av de sultestreikende tilbake med et krav overfor Sametinget og meg som president og krevde at Sametinget skulle betale erstatnig for de skader som de hadde pådratt seg under sultestreiken, sier Magga, som var redd for at akkurat dette ville kunne skje.

Ville gjort det samme i dag

Ga du samme råd til NSR medlemmer i forhold til Stilla aksjonen?

– Jeg tror ikke jeg ble spurt direkte noen gang, men holdningen fra styrets side var vel at styret selv ikke ville delta i aksjonen, men at det sto fritt opp til medlemmene å velge hva de ville gjøre, sier Magga.

– NSR sitt standpunkt på den tiden var at vi behøvde flere fronter i denne saken og vår jobb var å stå for forhandlingslinjen og være berett til å inngå i en dialog alt ettersom hvordan tingene utviklet seg. Vi kunne ikke satse alt på ett kort, sier Maggas som ville du gjort det samme i dag.

– Ja, i store trekk ville jeg ha gjort det samme. Jeg kan ikke se at jeg har gjort noe som jeg ikke kan sto inne for i ettertid, sier Magga.

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.