Hopp til innhold

– Må bygge opp samisk likestillingskompetanse

Norske Samers Riksforbund (NSR) mener det er viktig å styrke kompetansen omkring likestilling og diskriminering i det samiske samfunnet.

John Harald Skum
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NSR forslår at Gáldu gis ansvaret for dette, og at det etableres en egen stilling for å ivareta dette arbeidet.

Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter - ble opprettet i 2002, og har til formål å øke kunnskapen om og forståelsen for samiske rettigheter og urfolks rettigheter.

– Viktig

– Vi mener det er viktig at ansvaret for likestillings- og diskrimineringsspørsmål plasseres hos en samisk institusjon, og da er det naturlig at det er Gáldu som får dette ansvaret, uttaler sametingsrepresentant John Harald Skum (NSR) i en pressemelding.

Skum uttaler i pressemeldingen at Sametingsrådet i sin handlingsplan for likestilling kun har fokusert på å styrke kompetansen i de norske nasjonale organene, slik som i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

– Fokus kun på norske organ

– Det er jo også viktig, bevares, men NSR mener at man samtidig må bygge opp kompetansen i det samiske samfunnet. Gáldu vil kunne ta seg av informasjon og dokumentasjon av likestillings- og diskrimineringsspørsmål i det samiske samfunnet, og i andre urfolkssamfunn. Dette vil bidra til å øke kunnskapen om disse temaene, i tillegg til det samiske likestillingsorganisasjoner allerede bidrar med, uttaler Skum.

Fremmer forslag i komitemøte

Sametingets oppvekst- og utdanningskomité behandler denne uken Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013.

NSR vil i den forbindelse fremme forslaget om at Gáldu gis ansvar for å øke kunnskapen om likestilling og diskriminering i det samiske samfunnet.

Korte nyheter

  • Sámi Netflix-filbma logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas

    Les på norsk.

    Sámi Netflix-filbma «Suoládeapmi» lea moatti beaivvis šaddan áiggiid buoremus lihkostuvvan gávppálaš sámi filbma.

    Filbma lea logi buoremusaid filmmaid searvvis 71 riikkas, earret eará USA:s, Kanádas, Stuorra-Británnias, Norggas ja Ruoŧas.

    Dan dieđiha filbmadahkki Elle Márjá Eira iežas Facebook-siiddus.

    Filmmas lea sáhka Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasis, ja almmuhuvvui riikkaidgaskasaččat bearjadaga.

    Sápmelaš filbmabargit ja sin lagamuččat ledje vuosttažat, geat besse oaidnit vuosttaš guhkes sámi Netflix-filmma.

    Risten-Alida Siri Skum spiller den unge Elsa i filmen "Suoládeapmi - Stöld"
    Foto: Carl-Johan Utsi / Netflix
  • Samisk Netflix-film på topp ti i 71 land

    Loga sámegillii.

    Den samiske Netflix-filmen «Stjålet» er allerede etter få dager blitt tidenes samiske kommersielle filmsuksess.

    Filmen er på topp ti-lista over mest sette filmer i 71 land, blant annet i USA, Canada, Storbritannia, Norge og Sverige.

    Det opplyser regissør Elle Marja Eira på sin Facebook-side.

    Handlingen i thrillerfilmen er i et reindriftsmiljø i Nord-Sverige. Filmen ble sluppet internasjonalt på fredag.

    Filmen er laget etter Ann-Helén Laestadius sin kritikerroste roman «Stjålet».

    Spent gjeng på tur til førvisning av Netflix-filmen "Stjålet" i Kiruna, april 2024
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Urfolksforum i New York: – Inuittungdom var viktige i arbeidet for hjemmestyre

    Loga sámegillii.

    – Jeg tror det er viktig å fokusere på urfolksungdom i den inuittiske konteksten i Nunavut i Canada. Inuittungdom var viktige i arbeidet for en avtale om landeiendom med canadiske myndigheter.

    Det sier Ms. Aluki Kotierk fra Canada til NRK. Hun er medlem av FNs permanente forum for urfolkssaker i periode 2023-2025 og jobber for urfolks rettigheter.

    Hvert år møtes urfolk fra hele verden i New York. I år er forbedring av urfolks rett til selvbestemmelse og å styrke urfolksungdoms stemmer tema for forumet.

    Som en del av reparasjonsarbeid etter urett mot urfolk, har Canada etablert Nunavut som et eget territorium for urfolk. I år ble den endelige avtalen med Canadas regjering signert.

    – De som startet diskusjonene og inuittbevegelsen var så unge som 19 år, sier Kotierk.

    – Det er viktig at ungdom husker hvor mye de kan bidra, og at de gjør livet bedre for oss innfødte, og øker rettighetene til innfødte.

    Aluki Kotierk
    Foto: Solveig Katarina Fossum Norberg / NRK