Hopp til innhold

– Havner alltid i klagerollen

Regjeringen oppfordrer samene til å klage når de ikke får offentlig informasjon på samisk. Det liker ikke parlamentarisk leder i NSR, Aili Keskitalo.

Aili Keskitalo
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det skjer daglig brudd på den samiske språkloven , hevder en av regjeringens fremste talsmann i samiske spørsmål, statssekretær Raimo Valle i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Han er overrasket over at flere ikke klager på brudd på den samiske språkloven og han oppfordrer flere til å gjøre nettopp det.

– Ikke den enkelte sames ansvar

Men den oppfordringen liker ikke parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo. Hun sier at det ikke er den enkelte sames ansvar å påse at språkloven fungerer.

– Jeg synes det er synd at vi samer alltid skal havne i den rollen at vi må klage, vi må være negative, vi må kreve og noen ganger gå til sak for å få det som for andre er helt selvfølgelig. Det er en negativ rolle vi alltid havner i.

– Uttrykk for avmakt

Keskitalo mener at det er et uttrykk for avmakt når regjeringen oppfordrer samene til å klage.

– Det er regjeringen sitt ansvar å oppfylle og sørge for at de lovene som Stortinget bestemmer blir oppfylt i Norge, og det er deres ansvar å påse at samelovens språkregler blir en virkelighet for oss som brukere. Man prøver å flytte ansvaret over på den enkelte same, "du kan ikke forvente å få dine rettigheter, du må klage - har du klaget?", og det liker jeg ikke helt.

– Bruker klagingen mot oss

Keskitalo frykter at slik klaging blir brukt mot samene i fremtiden.

– Vi har erfart at den samme regjeringen bruker det mot oss ved neste korsveg. Da sier man fra regjeringen at "dere blir aldri fornøyd, dere bare klager og krever og er negative". Jeg er redd for en sånn oppfordring, sier Keskitalo.

Hun legger til at hun er helt for at samelovens språkregler skal være oppfylt.

– Men det er ikke den enkelte same sitt ansvar, det er regjeringen sitt ansvar, understreker hun.

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)