– Samiske kommuner er ikke attraktive nok for å fremme bosetting, og det har innvirkning på næringslivet i områder. Der må samiske kommuner jobbe mer aktivt, sier Sametingets fungerende visepresident Marianne Balto (Ap).
Næringsanalysen er gjennomført av Telemarksforskning på oppdrag av Sametinget.
– Det holder ikke bare å jobbe med arbeidsplasser og tro at det i seg selv fremmer bosetningen. Det er veldig viktig å se helheten, hvor attraktive bosteder er, sier Balto.
- Les
Kraftig nedgang i befolkningen
Analysen viser at de 22 kommunene i det samiske området i Nord-Norge har hatt en kraftig nedgang i befolkningen de siste årene.
Det er også blitt færre arbeidsplasser i kommunene fra 2000 til 2009. I landet som helhet har antall arbeidsplasser økt med 10 prosent i samme periode.
Et av hovedproblemene i det samiske området er at mange kommuner er lite attraktive som bosted. Mange flytter ut av de samiske kommunene, selv om arbeidsplassutviklingen er god.
– Det viser seg at selv om det er noen plasser hvor man får gode arbeidsmuligheter, så går folketallet ned. Det viser seg at det er attraktiviteten som må være i fokus, ikke bare arbeidsplassutvikling, påpeker Balto.
Liten lønnsomhet og etableringsaktivtet
Næringslivet i samiske områder skårer generelt dårlig på lønnsomhet og har en liten etableringsaktivitet.
I enkelte kommuner er det imidlertid en god næringsutvikling - som i Evenes i Nordland. De tre siste årene har Evenes også vært en attraktiv bostedskommune.
– Det skyldes at vi har arbeidet godt for å markedsføre Evenes på forskjellige måter ved å være i media og si at vi vil ha nye arbeidsplasser og vi vil ha nye innbyggere, sier ordfører Jardar Jensen (Høyre).
Evenes-ordføreren sier den største utfordringen for kommunen er å få ungdommen hjem igjen. I Evenes tilbyr derfor kommunen blant annet gratis kommunale tomter.
– Det er en pakke. De tar ikke bare det arbeidet. De vil ha noe å fylle resten av hverdagen sin med også, forklarer Jensen.
Attraktivitetspyramiden
Telemarkforskning har analysert utviklingen i det samiske området ved å bruke Attraktivitetspyramiden. Dette er en modell som forklarer steders utvikling gjennom stedenes attraktivitet for bosetting, besøk og bedrifter.
Kommunene i det samiske området består av kommuner med forskjellig profil. Noen er typiske besøkskommuner, andre bedriftskommuner eller bostedskommuner.
Mange kommuner har imidlertid hatt problemer med å trekke til seg bosetting og bedrifter i primærnæringene og industrien. Dette har ført til tap av arbeidsplasser i disse næringene, og forsterket utflytting.
Kommunene i det samiske området er for det meste små distriktskommuner langt utenfor vekstsentre. Slike kommuner må være ekstra attraktive for å unngå befolkningsnedgang.
Noen kommuner i det samiske området har hatt over middels samlet attraktivitet, som Hamarøy, Lavangen, Karasjok og Tana.