Hopp til innhold

Får kritikk av sin egen fylkesleder

Senterpartiordføreren i Karasjok, Anne Toril Eriksen Balto, får sterk kritikk for manglende åpenhet fra sin egen fylkespartileder, Tore-Jan Gjerpe.

Anne Toril Eriksen Balto

– Jeg må innrømme at kritikken kommer fra noe uventet hold, svarer SP-ordføreren i Karasjok, Anne Toril Eriksen Balto.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

"Jeg er ikke imponert over den nye åpenheten om hva ordføreren i Karasjok driver med, slik det ble proklamert før valget".

Dette skriver Tore-Jan Gjerpe i facebook. Gjerpe er leder i Finnmark Senterparti.

Tore-Jan Gjerpe

Leder i Finnmark Senterparti, Tore-Jan Gjerpe

Foto: senterpartiets pressefoto

Ved høstens kommunevalg fikk Senterparti to ordførere i Finnmark, nemlig i Karasjok og Sør-Varanger, henholdsvis Anne Toril Eriksen Balto og Cecilie Hansen.

Det var jo en glad begivenhet. Men etterpå må vi ikke glemme valgløftene, advarer fylkespartilederen.

Han minner om at Finnmark Senterparti hadde «mer åpenhet» som en av de viktigste valgkampsakene.

– Nettopp derfor er det beklagelig å registrere at ordføreren i Karasjok ennå ikke har fått sin egen dagbok på nett. Dette er nødvednig slik at vi alle til enhver tid, kan følge med hvilke oppgaver hun jobber med og hvor i verden hun befinner seg, forklarer Gjerpe.

– Saka om egen dagbok på nett, har vært tatt opp minst to ganger i Karasjok kommunestyre. Nå har Anne Toril sittet som ordfører i over halvt år. Da synes jeg det er på tide at noe begynner å skje.

– Er ikke du redd for å kritisere din egen ordfører?

– Jeg vet at Anne Toril tåler såpass. Hun har jo også selv kritisert tidligere ordfører for manglende åpenhet. Og da synes jeg virkelig at hun bør gjøre alt for å få nødvendige virkemidler på plass, slik at kommunen kan fremstå som en publikum- og servicevennlig kommune.

– Er det andre ting du vil kritisere din egen ordfører for?

– Du får ikke meg på glattisen, men jeg står for det jeg har skrevet på facebook, svarer Gjerpe.

Mangler digitale postlister

Men han utelukker ikke at det senere kan dukke opp også andre kritikkverdige forhold.

– Eksempelvis mangler kommunen digitale postlister. Heller ikke sakslister og -dokumenter er lagt på nett. Nå går det ikke lenger an å skylde på datatrøbbel. Administrasjonen har hatt nok tid til å finne ut av dette, forklarer Gjerpe.

Liker ikke kritikken

Anne Toril Eriksen Balto blir nærmest stum når hun hører kritikken.

– Når jeg er i posisjon, så må jeg tåle en viss kritikk. Men jeg må innrømme at det er noe spesielt å få kritikk fra sin egen fylkespartileder» svarer Eriksen Balto.

– Selv om han ønsker å komme med en konstruktiv kritikk, stusser jeg likevel over fremgangsmåten. Vi er da tross alt i samme parti.

– Vi jobber med saka

Likevel forstår hun at folk kan være utålmodige for å få mer åpenhet i kommunen.

– Det kan skje på mange måter. En egen ordførerdagbok er bare en del av dette. Hva gjelder den digitale postlisten, så må jeg bare beklage at den ennå ikke er på plass, svarer Eriksen Balto.

Hun skylder delvis på dataleverandøren for at det tar så lang tid å få den digitale postlisten på plass.

– Det gjelder ikke bare Karasjok kommune. Porsanger og Kautokeino kommune sliter også med det samme. Også de bruker samme leverandør som Karasjok, forklarer Eriksen Balto.

Korte nyheter

  • Oaivvilda ságastallan internáhtaid birra lea menddo ovttalágan

    Skuvlainternáhtaid eallin maŋŋil soađi lea šaddan gillámušhistorjá. Dan oaivvilda okta Davvi-Norgga eanemus dovddus servodatkritihkkáriin, gii ieš lea orron internáhtas bajásšattadettiin.

    – Ii olmmoš sáhte čállit movttegis historjjá. Galgat gávdnat surgadisvuođa ja eanemus lági mielde muitalit bahávuođa birra mii dáhpáhuvai internáhtain, dadjá Odd Mathis Hætta.

    Ovddeš vuosttašamanueansa ássá Álttás, muhto lea eret Siebes gilážis Guovdageainnu suohkanis. Son lea ieš ássan internáhtas Guovdageainnus 50-logus.

    Dál su suhtada almmolaš muitalus skuvlainternáhtaid eallima birra maŋŋel soađi. Su oainnu mielde lea šaddan eanaš muitalus givssideami ja vearredaguid birra.

    – Dat gal ii doala deaivása. Mánát ohppe sosialiseret ja besse oahpásnuvvat eará giliid mánáiguin. Ollugat čatne ustitvuođa eallináigái, dadjá Hætta.

    – Dat lei olu oahpaheddjiid duohken mo oahppiid áigodat internáhtain lei, njulgestága, lohká sosialantropologa ja ovddeš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna lahttu, Ivar Bjørklund.

    Son oaivvilda ahte dat mii dáhpáhuvai internáhtain maŋŋel soađi, lei hui ollu dan duohken makkár jurdagat oahpaheddjiin ledje.

    Go vel dáruiduhttin ii lean ge šat nu čielga áigumuš, de ain ledje sii geat doaimmahedje dan.

    – Nu ožžo oahppit hui iešguđetlágán vásáhusaid. Muhtun buorit ja muhtun heajos, lohká son.

    Ivar Bjørklund lea ovtta oaivilis ahte dat mii lei positiiva dáruiduhttima doaimmain, lei ahte ollu mánát ožžo oahpu.

    Muhto: – Haddi dan oahppus lei sin gielalaš ja kultuvrralaš duogáš. Dát lea mii gieđahallojuvvo kommišuvdnaraporttas ja mii lei Stuorradikki mandáhtta.

    Su mielas galggašii lea váttis oaidnit mo dáruiduhttin lei riggodahkan sámi mánáide.

    – Tragedia lei ahte Norgga politihkkárat eai sáhttán govahallat ahte skuvlavázzin ja čálgoburiide searvan livččii sáhttán dáhpáhuvvat sámi ja kvena kulturvuođu eretváldima haga.

    Loga ášši dárogillii:

  • Sámi muséa Siida lea jagi eurohpalaš muséa

    Bálkkášupmi man «European museum of the year Awards» juohká, vuittii Siida muséa Anáris.

    Jury čállá earet eará ahte «musea lea čájehan earenoamášvuođa dan rabas, searvvaheaddji searvadahttinproseassas, mii buktá ođđa vejolašvuođaid sihke sámi álbmogii ja viidát álbmogii čatnat vássánáiggi ja dálááiggi oktii.

    Dohkkehettiin iežaset vuoigatvuođa eaiggáduššat álgoálbmogiid eatnamiid juridihkalaš dásis ja Sámi parlameanttaid kultuvrralaš iešmearrideami gaskaoapmin, de musea maid nanne viidábut digaštallamiid das mo álgoálbmogat, sihke Eurohpás ja máilmmiviidosaččat, galget divodit eatnamiid. Musea lea beaktilis veahkki das ahte olbmot besset áddet kultuvrralaš dialoga ja álgoálbmogiid rolla ođđaáigásaš dáhpáhusain, ja seammás viiddida gussiid máhtu ja ipmárdusa álgoálbmogiid servodatlaš čuolmmaid birra.»

    Sámi musea Siida lea Suoma beali sámiid našuvnnalaš musea, áidna dohkkehuvvon eamiálbmotkultuvra Eurohpás.

    Dát lea áidna musea Suomas mii aktiivvalaččat čohkke Sámi kulturárbbi dainna lágiin ahte seailluha, suodjala ja čájeha Sámi konkrehtalaš ja ii-materiálalaš kulturárbbi ja čađaha čoakkáldagaide vuođđuduvvi dutkama.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • 57 duššan dulvái Brasilas, 70.000 báhtareamin

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 57 olbmo leat duššan, ja máŋggas leat jávkosis

    Nu čállá NTB.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo