Hopp til innhold

– Demonstrasjoner gavner samisk turisme

– Forrige ukes demonstrasjoner i Rovaniemi mot utnyttelsen av den samiske kulturen vil forhåpentligvis føre til at turistene mer vil søke etter de genuine samiske reiselivsproduktene.

Dát fitnodat lea suhttadan Guovdageainnu sátnejođiheaddji.

– Dette er et genuint samisk reiselivsprodukt, hevder Magne Svineng.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det tror styrelederen i Sápmi Park i Karasjok, Magne Svineng.

Svineng tror ikke at torsdagens demonstrasjon mot den grove utnyttelsen av samisk kultur i den finske turistindustrien vil skade de samiske reiselivsproduktene.

LES OGSÅ: – Demonstrasjonen vil få folk til å forstå

– Selger det genuint samiske

– Det tror jeg absolutt ikke. Kanskje heller tvertom. Markedet vil forhåpentligvis etterhvert skjønne at her vi her lenger vest har et bedre og mer genuint samisk reiselivsprodukt, sier Magne Svineng.

Styrelederen i en av de største aktørene på det samiske reiselivsmarkedet sier at de i Sápmi Park i Karasjok nå vurderer hvordan de skal takle det som skjedde i Rovaniemi i forrige uke. Blant annet vurderes det nå om de enda sterkere skal markedsføre det genuint samiske i sitt produkt.

– Vi vil vente enda en liten stund til for å se hvordan det går med denne debatten. Men det er ikke nok at bare vi i Sápmi Park utnytter dette i vår markedsføring. Vi må også få med oss de andre, som har genuine samiske reiselivsprodukter. Sammen med disse firmaene må vi ha en felles markedsføringssatsing for å fortelle markedet at det er vi som selger den ekte samiske kulturen, forklarer Magne Svineng.

Mot falsk samekultur

Demonstrasjon i Rovaniemi
Foto: Eilif Aslaksen

Torsdag i forrige uke deltok rundt 400 samiske ungdommer og politikere i en fredlig demonstrasjon i Rovaniemi i Nord-Finland. Demonstrantene mener at den fisnke turistindustrien nyttegjør seg den samiske kulturen på feil måte, blant annet ved finlendere kler seg ut med kofte og later som om de er samer.

I vinter ble Sápmi Park beskyldt for å ha "stjålet" Sápmi-navnet. Sápmi er nemlig det samiske navnet på Sameland. Blant annet valgte ordføreren i Kautokeino og sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund, Klemet Erland Hætta, å boikotte Rica-kjeden. Hotellkjeden er en av de største eierne i Sápmi Park.

Magne Svingeng tror likevel ikke at turistfirmaet i Karasjok vil bli skadelidende på grunn av demonstrasjonene i Rovaniemi.

– Vi har jo helt fra begynnelsen av forsøkt å bruke den kunnskapen som ligger i det samiske folket. Vi har også presentert den samiske historien på en ordentlig måte. Til daglig bruker vi blant annet ekte samekofter og de ansatte er selv samer. På denne måten prøver vi å kvalitetssikre produktet vårt etter beste evne, forklarer Svineng.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK