Hopp til innhold

– Glad for at historien kommer frem

Synnøve Persen er fornøyd med at Store norske leksikon nå har redigert inn infomasjon om hennes versjon av sameflagget.

Synnøve Persen med sameflagget

Kunstneren Synnøve Persen (63) er glad for debatten om sameflaggets opprinnelse.

Foto: Fotomontasje: Dan Robert Larsen / NRK

Rannveig Persen

Rannveig Persen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg synes det er veldig viktig at dette kommer frem og at historien til sameflagget blir kjent. Det at den riktige informasjonen blir gjort kjent for folket er både bra og viktig, mener Synnøve Persen.

Den samiske kunstneren fra Porsanger er den som laget det første sameflagget i 1977 til bruk under Alta-aksjonene. Dette flagget hadde ikke noen offisiell status.

På 1980-tallet ble det holdt en konkurranse om formgivningen av et eget flagg for hele Sameland. Denne konkurransen ble vunnet av Astrid Båhl fra Skibotn i Storfjord, og i 1986 godkjent Samekonferansen dette flagget offisielt.

Diskusjon om flaggets opphav

Mandag gikk Rannveig Persen, som er søstra til Synnøve, ut med at det etter hennes mening er galt at bare Astrid Båhl har fått æren for sameflaggets design.

Mindre enn to timer etter at NRK hadde et oppslag om dette ble informasjon om Synnøve Persen sameflagg redigert inn i Store norske leksikons artikkel om det samiske flagget.

Mikkel Berg-Nordlie

Fagredaktør Mikkel Berg-Nordlie.

Foto: Privat

– Jeg har etter dette oppslaget blitt oppmerksom på at den opprinnelige artikkelen om sameflagget var noe kortfattet, og har nå redigert den så artikkelen gjenspeiler det faktum at flagget som ble vedtatt i 1986 hadde en forhistorie, opplyser fagredaktør Mikkel Berg-Nordlie.

Synnøve Persen er glad for at Norges største leksikon nå har tatt med flaggets historie i sin artikkel.

– Her er det snakk om vår samtidshistorie. Folk må få vite hva som skjedde og hvordan det skjedde. Vi som var med på dette lever fremdeles og vi er fortsatt ved våre fulle fem. Derfor kan folk komme direkte til de som var i sentrum av hendelsene i denne saken, påpeker Synnøve Persen.

Rannveig Persen er også storfornøyd med at den rette historien nå kommer frem.

– Det var på tide. Jeg synes at dette burde ha kommet frem for lenge siden, mener Rannveig Persen.

– Med utgangspunkt i det samiske

Synnøve Persen minner om at hun den gang da hun laget det første sameflagget var en ung aktivist. For henne og de andre aktivisene var det veldig viktig med forskjellige samiske symboler.

Synnøve Persen

Synnøve Persen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– I 1977 var jeg fortsatt student ved Kunstakademiet i Oslo. Tidlig på høsten det året hadde vi en studiereise til Færøyene. Der fikk vi møte færøyske forfattere, kunstnere, musikere og andre kunstnere. Da de hørte at jeg var same så viste det seg at de hadde en enorm interesse for samisk kultur. For meg var det fint å få oppleve dette. Det var nemlig heller liten interesse for det samiske i de nordiske landene på den tiden, minnes Synnøve Persen.

På turen hjem over Atlanterhavet skjedde det noe. Dette fikk følger for de samiske symbolene.

– På vei tilbake med fly fra Færøyene til Danmark så hadde fikk jeg for meg et slags bilde. Jeg så for meg de nordiske landene med sine flagg, mens det samiske var farget med helt andre farger. Disse fargene passet mer til vårt folk. På den måten fikk jeg ideen om det samiske flagget, forteller Persen.

Flagget skulle symbolisere det samiske, slik hun så det.

– Jeg har alltid hatt interesse for amerikansk ekspresjonisme. Jeg mener at fargene på flagget kan representere de samiske koftene både fra mitt eget område og andre steder i Sameland. Det røde kan også vise skyene. Det gule kan være sola, som står opp. Det blå står for havet, vidda eller jorda, forklarer Synnøve Persen.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK