Hopp til innhold

– Ikke fornøyd med olje- og gassmeldingen

Lederen for Samerådets arktiske- og miljøavdeling, Gunn-Britt Retter, er skeptisk til utredningen som gjelder olje- og gassvirksomheten.

SE VIDEO: Fra møtet

Gunn Britt Retter
Foto: Åse Pulk / NRK

– Det hele blir feil når den bare konstaterer hvor slik virksomhet foregår, uten å ta for seg rettighetsspørsmålet, mener hun.

Jeg mener utredningen skulle ha tatt utgangspunkt i erkjennelsen om at urfolk har rettigheter, og ut fra det laget en strategi for hvordan olje- og gassvirksomheten skal møtes, sier Retter.

GULDAL: Gunn-Britt Retter, Sámeráđi árktalaš- ja birasossodaga jođiheaddji

HØR PÅ: Carl Christian Olsen

Klimaendringer

Olje- og gassvirksomheten er et av flere viktige tema på møtet i artisk råd som åpnet i dag i Kautokeino.

Av andre store saker som rådet skal drøfte er klimaendringene, energi, havområder, biodiversitet, den menneskelige og sosiale dimensjonen og arven etter det internasjonale Polaråret.

Gjester fra 13 land

Arktisk råd i Kautokeino
Foto: Åse Pulk / NRK

Kautokeino kommune er vertsskap for det store arktiske møtet som går over to dager i Kautokeino.

Møtet samler 200 gjester fra 13 land, bestående av USA, Canada, Russland, Spania, Italia, Polen, Kina, Sør Korea, Island, Norge, Sverige, Finland og Danmark, inklusive Grønland og Færøyene.

Inuittleder: – Varm velkomst

– Å komme til møtet i Kautokeino er veldig spennende, fordi vi har arbeidet sammen med ulike grupper av urfolk og spesielt har ICC og Samerådet samarbeidet over flere år. Så vi føler å ha fått en varm velkomst på møtet, og av lokalbefolkningen her, sier Carl Christian Olsen, leder i Inuit Circumpolar Council (ICC).

Carl Christian Olsen
Foto: Åse Pulk / NRK


Olsen mener møtet vil ta for seg en dramatisk samling av saker som angår Arktis, og spesielt vil spørsmålet om klimaendringene og tilpasning til disse være tema. Men også ressursspørsmålet og hvilken politisk behandling disse får, er viktig. I tillegg vil det være mange andre store spørsmål som angår studiene av biodiversiteten i Arktis.


– Klimaspørsmålet viktigst


– På dette møtet vil klimasaken være den viktigste. Med klimaendringer vil det bli forandringer i Arktis, og for mange vil forandringene ha følger for ressursene.

For inuitter og urfolk i den arktiske verden, vil det også være et spørsmål om tilpasning og innstilling, og hvilket politisk ståsted man velger. For oss er det også et spørsmål om rettigheter, sier Olsen

Åtte ambassadører deltar


Ifølge galdu.no, deltar også ambassadører fra de åtte Arktiske medlemsstatene og ledere fra seks urfolksorganisasjoner.

Arktisk Råd inkluderer representanter for urfolk fra hele den arktiske regionen, som organisasjonene Samerådet, Aleut International Association, Arctic Athabaskan Council, Gwich´in Council International, Inuit Circumpolar Conference og Raipon.

Samerådet i Arktisk råd


Samerådet er en uavhengig samisk kulturpolitisk og politisk organisasjon en såkalt ikke-statlig organisasjon. Samerådet er et samisk kulturpolitisk og politisk samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Russland.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.