Hopp til innhold

Kjører i gang gigant-kampanje på reinkjøtt

Rema 1000 går i gang med sin største kampanje på viltkjøtt noensinne. Slakteriet til Thor Aage Pedersen har allerede sprengt kapasiteten.

Rema 1000
Foto: Scanpix

Tidspunktet kunne ikke vært bedre, sett fra en presset reindriftsnærings side, når Rema 1000 nå kjører i gang sin største satsing på lam og vilt noensinne.

Fått hjelp av kjendiskokk

Innkjøpsdirektør for ferskvarer hos Rema 1000, Tor Erik Aag, sier kampanjen som skal vare til midten av november kommer til å synes i alt fra lokale aviser, til landsdekkende TV.

– Vi har i samarbeid med kjendiskokk Erling Sundal, utviklet over 40 retter av lam og vilt, og ønsker å tilby dette til priser andre supermarkeder bare kan drømme om. Innenfor reinkjøtt satser vi blant annet på biffer av mørbrad og ytrefilet, i tillegg til kjøttboller og reinskav, sier Tor Erik Aag til NRK Sámi Radio.

– Etterspørselen har tatt helt av

Tor Erik Aag forteller at salget på reinkjøtt har vært rimelig stabilt hittil i år, men at etterspørselen nå stiger betraktelig:

– Etter at vi nå har satt i gang denne store kampanjen, har etterspørselen på reinkjøtt tatt helt av. Nå går slakteriet hos Thor Aage Pedersen i Tana for fulle mugger. De klarer rett og slett ikke å dekke etterspørselen lengre, selv om de nå produserer over det dobbelte av det vi har avtalt, forteller en fornøyd Tor Erik Aag til NRK Sámi Radio

Thor Aage Pedersen bekrefter

Thor Aage Pedersen

-Vi klarer ikke lengre å dekke Remas behov, forteller slakter Thor Aage Pedersen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Slakterieier Thor Aage Pedersen bekrefter at etterspørselen nå er større enn hva hans slakteri klarer å levere:

– Ja, det stemmer. Vi har jobbet med Rema i lengre tid, men nå viser det seg at de kommer til å selge mye mer enn først antatt, og vi har faktisk problemer med å levere.

– Hvilke ringvirkninger tror du Remas kampanje vil skape?

– Ringvirkningene for oss har allerede vært enorme. Vi har levert alt vi klarer å levere, og vi klarer ikke lengre å dekke deres behov fra uke til uke, sier Thor Aage Pedersen som ser lyst på kommende høst og vinter.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP