Hopp til innhold

– Dette er grov miljøkriminalitet

Direktøren i Tanavassdragets fiskeforvaltning vurderer å anmelde de tre funnene av ulovlig fangstredskap i Iešjohka.

Hans-Erik Varsi

Direktør i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Hans-Erik Varsi, ser alvorlig på de tre tilfellene med miljøkriminalitet.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har ennå ikke kommet så langt i prosessen. Derfor har vi i dag vært på de tre stedene hvor ulovlighetene skal ha skjedd. I løpet av den nærmeste tiden må vi vurdere om det i det hele tatt har noe for seg å politianmelde dette, sier direktør Hans-Erik Varsi i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF).

Når vet dere om det blir en politi-sak av dette?

– Det vet vi ikke før slutten av denne uka, tidligst, sier Varsi.

Stengte elva med streng

Det var laksefisker Per Mikael Gaup fra Karasjok som meldte ifra om de tre stedene der det er funnet kobberstrenger, som er strukket tvers over elva.

Denne metoden skal fungere slik at laksen stopper nedenfor strengen på grunn av lyder som strengen gir.

Gaup ga beskjed til elveoppsynet om funnet, som nå har fjernet strengene fra elva.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Iešjohka, Karasjok

Iešjohka i Karasjok kommune i Finnmark er en del av Tanavassdraget og har tradisjonelt vært en god lakseelv. Illustrasjonsbilde.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Leder i TF, Helge Samuelsen, sier at dette er helt uakseptabelt.

– Det har vært lite laks i vassdraget den siste tiden, og når enkelte ødelegger bestanden ytterligere med slike fangstmetoder er det veldig dårlig for laksebestanden, påpeker Samuelsen.

Han sier at slike redskaper hindrer laksen i å svømme oppover elva for å gyte, og mener slikt bør politianmeldes.

– Laksekrise i Iešjohka

Iešjohka er verdiløs som lakseelv. Det på grunn av overfiske av laks i hele Tanavassdraget, mener NINA-forsker.

– Situasjonen i Tana er et eksempel på hvor galt det kan bli, når man får store vandringsveier for laksen, sier forsker Morten Falkegård ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) i Tromsø.

I løpet av de siste 20–30 årene har det blitt fanget for mye laks i Tanavassdraget samlet sett.

Det har gått spesielt hardt ut over laksebestanden i Iešjohka, øverst i Tanavassdraget.

– Iešjohka ligger i praksis med brukket rygg. I den øverste halvdelen finner man knapt produksjon av laks i det hele tatt, sier Falkegård.

Tidligere er det tatt 600–700 tonn laks i tanavassdraget. I fjor ble det meldt inn litt over 51 tonn laks der.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP