Hopp til innhold

– Det bør ikke gis varemerkebeskyttelse av samiske symboler

Kunstner liker at Sametinget tar grep om samiske symboler, men Patentstyret mener de trenger mer kunnskap.

Ellen Brita Anti

ENDELIG: Samisk kunstner Ellen Brita Anti mener det er på høy tid at samiske symboler får en kollektiv beskyttelse.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Sametingsrådet hadde et møte med Patentstyret på fredag i Karasjok for å diskutere registrering av samiske symboler og utfordringer knyttet til dette.

– Det samiske solsymbolet som ble varemerkebeskyttet i 1991 har skapt et stort engasjement. Dette er også bakgrunnen til møtet, sier Knut Andreas Bostad i Patentstyret.

Sametingsråd Silje Muotka syns det var et fruktbart møte om et stort og komplisert fagområde.

– Det mest problematiske spørsmålet er hvordan den samiske kulturarven skal forvaltes, sier hun.

Jostein Sandvik, Silje Karine Muotka og Knut Andreas Bostad

LUKKET MØTE: Jostein Sandvik (fv.), Silje Karine Muotka og Knut Andreas Bostad diskuterte hvordan samiske symboler skal håndteres i forhold til eierskap.

Foto: Tom Stian Tretnes Hansen / NRK

Sametingsrådet har fått i oppdrag fra Samisk Parlamentarisk råd om å undersøke muligheter for et kollektivt eie av den samiske kulturarven i de nordiske landene.

Vil vurdere bruken av sola

Seksjonssjef Knut Andreas Bostad i Patentstyret forklarer at det i utgangspunktet er vanskelig å gi varemerkebeskyttelse til varer som mangler et særpreg.

– Det er spesielle utfordringer i forhold til samisk kultur og symboler som vi trenger mer kunnskap om, forklarer Bostad.

Han forteller at de må vurdere bruken av for eksempel den samiske solen, som ble registrert i 1991.

– De fleste varemerkene som vi behandler har ikke stor kulturell betydning, men dette er et unntakstilfelle, sier han.

Seksjonssjefen understreker at de endrer ikke krav om å få varemerkebeskyttelse, selv om det er snakk om samiske symboler.

Patentstyret og Sametinget kom ikke frem til konkrete tiltak, men vil møtes igjen.

– Det var på tide

Den samiske kunstneren Ellen Brita Anti mener det var på tide at Sametinget tar denne saken på alvor.

Anti bruker ikke samiske symboler i sin egen kunst, fordi hun mener de er hellige symboler. Hun syns likevel at dette er et bra initiativ av Sametinget og håper at samiske symboler ikke blir misbrukt i fremtiden, sier hun.

– Samiske symboler tilhører vår kultur og historie og det er viktig at de ikke blir brukt hvor som helst, sier Anti.

Korte nyheter

  • Jan-Helge Balto (70) vant norgesmesterskapet i NM Maraton

    Jan-Helge Balto (70) kunne denne helgen kalle seg norgesmester, etter at han vant maratonløpet i sin klasse.

    – Det gikk jo veldig bra selv om det var litt tung mot slutten, forteller en fornøyd Balto til NRK.

    Balto, som representerte Sirma IL, vant i klassen 70 til 74 år, og forteller at dette ikke var første NM-seieren.

    – Dette er femte gang jeg vinner et NM Maraton i min klasse, så det er jo veldig gøy, sier Balto.

    NM Maraton ble i år arrangert i Knarvik, utenfor Bergen.

    Jan-Helge Balto under NM Maraton 2024
    Foto: Privat
  • Stuorra eamiálbmot luossadeaivvadeapmi čakčat

    Sámediggi Norggas ja Sámiráđđi lágideaba «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» čakčat Kárášjogas.

    Deaivvadeapmái čoahkkanit davveguovlluid luossaálbmogat juohkkin dihte máhtu, vásáhusaid ja digaštallat eamiálbmot hálddašeami.

    – Luossabivdu lea giddejuvvon Deanučázadagas jo njealját geasi. Luossanálli lea garra deattu vuolde miehtá davviguovlluid. Mis lea dárbu dakkár deaivvadeapmái gos beassat juohkit dieđuid ja vásáhusaid eará eamiálbmogiiguin, dadjá sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.

    – Ođđa guollešládja, ruoššaluossa, uhkida luossajogaid Sámis, ja orru ahte jogaid ekovuogádaga rievdama ii leat vejolaš bissehit. Dát deaivvadeapmi lea buorre liiban oahppat nubbi nuppis eamiálbmotluossahálddašeami ja -máhtu birra, ja maiddái mo mii buoremusat sáhttit ávkkástallat dáinna ođđa guollešlájain, dadjá Áslat Holmberg, Sámiráđi ságadoalli.

    «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» lágiduvvo čakčamánu 30. beaivvi rájes golggotmánu 2. beaivvi rádjai Kárášjogas Sámedikkis. Deaivvadeapmái bohtet 80 oasseváldi Sámis, Canadas, USAs ja Ruonáeatnamis.

    Dát deaivvadeapmi lea čuovvuleapmi vuosttaš International Gathering of Indigenous Salmon Peoples mii lágiduvvui Musqueam-álbmoga eatnamiin, Vancouveris Canadas 2022:s.

    Silje-Karine-Muotka-Sametinget-bak-seg
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Lakseurfolk møtes i Karasjok til høsten

    Sametinget i Norge og Samerådet arrangerer «2nd International Gathering of Indigenous Salmon Peoples» til høsten i Karasjok.

    Lakseurfolk vil møtes for å utveksle kunnskap, dele erfaringer og diskutere forvaltning av laks fra et urfolksperspektiv.

    – Laksefisket i Tanavassdraget er stengt den fjerde sommeren på rad. Laksebestanden er under hardt press rundt hele den nordlige halvkule. Vi trenger å møtes for å dele kunnskap og erfaringer med andre urfolk, sier sametingspresident Silje Karine Muotka.

    – Denne samlingen er en utmerket mulighet til å lære fra hverandre om urfolks lakseforvaltningstradisjoner og -kunnskap, men også hvordan nye arter kan benyttes som ressurser, legger Aslak Holmberg til, president i Samerådet.

    Arrangementet vil finne sted på på Sametinget i Karasjok 30. september–2. oktober, og rundt 80 deltakere fra Sápmi, Canada, USA og Grønland vil være representert.

    Samlingen er en oppfølging av den første« International Gathering of Indigenous Salmon Peoples», som ble holdt i Musqueam-folkets områder i Vancouver, Canada i 2022.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka