Hopp til innhold

– Dårlig markering av kvinnedagen

Sametinget får kritikk for ikke å markere den internasjonale kvinnedagen. De har selv vedtatt at de skal markere dagen, påpeker kvinneorganisasjonen Sámi NissonForum .

Sametingets småpartier og lister
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Organisasjonen mener derfor at Sametinget ikke etterkommer sine egne bestemmelser i likestillingsplanen.

Sámi NissonForum, som tidligere i uka arrangerte et større likestillingsseminar i Karasjok, hadde sett for seg at andre institusjoner skulle ta seg av markeringen i dag, 8. mars.

Les også: – Et eksempel på hersketeknikk

– Jeg stolte på at Sametinget ville gjøre noe spesielt for anledningen. De har jo selv bestemt at dagen skal markeres av Sametinget, sier Eriksen Lindi.

Presidenten står for markeringen

Hun viser til Sametingets plenum som i november i fjor vedtok handlingsplanen for likestilling. Der står det at Sametinget skal delta aktivt i likestillingspolitiske debatter, og at et av tiltakene er at Sametinget skal markere kvinnedagen.

Sametingspresident Egil Olli sier at han har markert dagen ved å skrive gratulasjoner på nettsidene til Sametinget.

– Der kommer det tydelig frem at Sametinget støtter den internasjonale kvinnedagen, sier Olli.

Les presidentens hilsninger her .

I tillegg hadde presidenten planlagt å markere dagen ved å delta på en duoddji-utstilling, som har vært arrangert på kvinnedagen i Kautokeino de siste årene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

duodji

DUODDJI-UTSTILLING AVLYST: Sametingspresident Egil Olli skulle delta på den årlige duoddji-utstillingen i anledning kvinnedagen i Kautokeino. Arrangementet ble avlyst i år.

Foto: Åse Pulk / NRK

– Dessverre viste det seg at arrangementet ble avlyst i år, og derfor fikk jeg ikke deltatt på noen kvinnedagsmarkering, sier Olli.

– For dårlig

Parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, synes det er for svakt av Sametinget.

– Jeg registrerer at presidenten har sendt hilsninger for dagen. Det synes jeg er veldig bra, men i forhold til likestillingsplanen hadde jeg nok høyere forhåpninger for dagen fra Sametingets side, sier Keskitalo.

Hun mener at Sametinget bør engasjere seg for den internasjonale kvinnedagen, på lik linje med den samiske nasjonaldagen.

– Sametinget har bestemt at de som institusjon ikke ønsker å stå for arrangementer i forbindelse med forskjellige markeringer, men at de kan bidra med økonomisk støtte til foreninger som vil arrangere noe, sier Keskitalo. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Aili Keskitalo

KRITISK: Aili Keskitalo mener at Sametinget bør engasjere seg mer i markeringen av kvinnedagen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det mener Keskitalo hadde vært en god løsning for markeringen av kvinnedagen også. Hun synes at det var ekstra uheldig at Sametinget ikke bidro til å synliggjøre kvinnedagen på en bedre måte i år.

– Vi er midt i innspurten til Sametingsvalgene til høsten, og vi vet hvilken utfordring de kvinnelige politikerne står for i den anledningen, sier Kestitalo.

Korte nyheter

  • Heaittihit davvisámegiel gáiddusoahpahusa

    Máttasámi máhttoguovddáš Aarbortes Nordlánddas heaitá addimis gáiddusoahppu davvisámegielagiidda.

    Máhttoguovddáš lea stáhtalaš, ja Oahpahusdirektoráhtta lea mearridan baicce bidjat eambbo deattu mátta- ja julevsámegiela oahpahussii, nu mo guovddáža bargogohččun lea, ja lea leamaš dan rájes go ásahuvvui 2017:is, dadjá Oahppodirektoráhtta ossodathoavda Hilde Austad.

    Dán leat váhnemat lossadit váldán, gulat Veaigesáddagis.

    Hilde Austad
    Foto: HANS VOLD HUSUM
  • Ruovttuguovlu divrras sámenieiddaide

    Báikkálaš historjá, bearaš ja ruovttuguovlu lea dehálaš sámeguovllu nieiddaide. Nu čájeha váras dutkamuš, man filosofiijamagisttar Helena Ristaniemi lea dáhkan. 12 nieidda Suoma sámeguovlluin serve dutkamuššii. Dutkamuš dárkkistuvvui Oulu universitehtas bearjadaga. Dan dieđiha Yle Sápmi.

    Ristaniemi dadjá ahte ruovttuguovlu lea divrras nieiddaide, ja sii dovdet bures guovllu historjjá. Sámenieiddat smihttetge, go válljejit oahppu, ahte beasašit ruovttuguovllustis eallit boahtteáiggis.

  • Kárášjoga eatnamiid diggeášši loahpahuvvon

    Meahcceduopmostuolu diggeášši Kárášjoga eatnamiid hárrái lea loahpahuvvon. Golbma vahkku leat lágastallan.

    15.000 siiddu áššebáhpárat leat ovddiduvvon Meahcceduopmostullui ja olu vihtanat leat leamaš čilgemin dan golmma beali ovddas, geat leat ođđajagimánu ovccát beaivve rájes lágastallan.

    Justa goas Meahcceduopmostuollu buktá iežas cealkámuša dán diggeáššis ii leat vel sihkar, muhto dat ii šatta gal ovdal beassážiid, dadje dikkis go loahpahedje diggeášši.

    Finnmárkokommišuvnna eanetlohku almmuhii 2019;is ahte Kárášjohka gullá báikkálaš olbmuide ja dasa eai lean Finnmárkkuopmodat (FeFo) ovtta oaivilis. Nu manai ge ášši Meahcceduopmostullui gos dál leat golbma vahkku lágastallan.

    Les saken på norsk.