Hopp til innhold

– Dårlig markering av kvinnedagen

Sametinget får kritikk for ikke å markere den internasjonale kvinnedagen. De har selv vedtatt at de skal markere dagen, påpeker kvinneorganisasjonen Sámi NissonForum .

Sametingets småpartier og lister
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Organisasjonen mener derfor at Sametinget ikke etterkommer sine egne bestemmelser i likestillingsplanen.

Sámi NissonForum, som tidligere i uka arrangerte et større likestillingsseminar i Karasjok, hadde sett for seg at andre institusjoner skulle ta seg av markeringen i dag, 8. mars.

Les også: – Et eksempel på hersketeknikk

– Jeg stolte på at Sametinget ville gjøre noe spesielt for anledningen. De har jo selv bestemt at dagen skal markeres av Sametinget, sier Eriksen Lindi.

Presidenten står for markeringen

Hun viser til Sametingets plenum som i november i fjor vedtok handlingsplanen for likestilling. Der står det at Sametinget skal delta aktivt i likestillingspolitiske debatter, og at et av tiltakene er at Sametinget skal markere kvinnedagen.

Sametingspresident Egil Olli sier at han har markert dagen ved å skrive gratulasjoner på nettsidene til Sametinget.

– Der kommer det tydelig frem at Sametinget støtter den internasjonale kvinnedagen, sier Olli.

Les presidentens hilsninger her .

I tillegg hadde presidenten planlagt å markere dagen ved å delta på en duoddji-utstilling, som har vært arrangert på kvinnedagen i Kautokeino de siste årene. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

duodji

DUODDJI-UTSTILLING AVLYST: Sametingspresident Egil Olli skulle delta på den årlige duoddji-utstillingen i anledning kvinnedagen i Kautokeino. Arrangementet ble avlyst i år.

Foto: Åse Pulk / NRK

– Dessverre viste det seg at arrangementet ble avlyst i år, og derfor fikk jeg ikke deltatt på noen kvinnedagsmarkering, sier Olli.

– For dårlig

Parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, synes det er for svakt av Sametinget.

– Jeg registrerer at presidenten har sendt hilsninger for dagen. Det synes jeg er veldig bra, men i forhold til likestillingsplanen hadde jeg nok høyere forhåpninger for dagen fra Sametingets side, sier Keskitalo.

Hun mener at Sametinget bør engasjere seg for den internasjonale kvinnedagen, på lik linje med den samiske nasjonaldagen.

– Sametinget har bestemt at de som institusjon ikke ønsker å stå for arrangementer i forbindelse med forskjellige markeringer, men at de kan bidra med økonomisk støtte til foreninger som vil arrangere noe, sier Keskitalo. (Artikkelen fortsetter under bildet.)

Aili Keskitalo

KRITISK: Aili Keskitalo mener at Sametinget bør engasjere seg mer i markeringen av kvinnedagen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Det mener Keskitalo hadde vært en god løsning for markeringen av kvinnedagen også. Hun synes at det var ekstra uheldig at Sametinget ikke bidro til å synliggjøre kvinnedagen på en bedre måte i år.

– Vi er midt i innspurten til Sametingsvalgene til høsten, og vi vet hvilken utfordring de kvinnelige politikerne står for i den anledningen, sier Kestitalo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK