Hopp til innhold

– Uholdbart at vi ikke får vite omfanget

Sametingsrådet er misfornøyd med at antallet rømt oppdrettsfisk fremdeles er ukjent.

Silje Muotka

–Dette er en av sakene som vi også kan følge opp overfor sentrale myndigheter, sier Silje Karine Muotka, medlem av Sametingsrådet med ansvar for fiskeri- og marine ressurser.

I februar ble det oppdaget lakserømming av ukjent omfang fra et av Nordlaks Oppdrett AS sine anlegg i Tysfjord i Nordland.

– Det er helt utilfredsstillende at vi ikke har fått vite omfanget av lakserømmingen og den pulveriseringen av ansvaret er ikke holdbar. Det er viktig at man har en oversikt over omfanget og det er helt klart aktørene som driver havbruk i området sitt ansvar, påpeker Silje Karine Muotka, medlem av Sametingsrådet med ansvar for fiskeri- og marine ressurser.

Kontrolltelling

Muotka mener at kontrolltelling bør skje slik at man får vite omfanget av denne rømmingen.

– Siden omfanget av lakserømming er betydelig og presset på villaksen er svært betydelig, så er det viktig at fagmyndighetene tar tak i det hele.

Stig Amundsen

– Å håndtere laksen nå på fallende temperatur vil være uheldig i forhold til fiskevelferd, forteller driftsleder Stig Amundsen i Nordlaks Oppdrett AS i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira

Hun mener myndighetene må ta ansvar og at man må vurdere sanksjoner.

- Det at næringen tar ansvar for rømmingen i form at man må betale høyere bøter og at man må merke oppdrettsfisken, er to tiltak som man bør vurdere nærmere.

Telling vanskelig

Sjøtemperaturen er grunnen til at Nordlaks ikke ønsker å telle fisken som er igjen i merden på nåværende tidspunkt.

– Å håndtere laksen nå på fallende temperatur vil være uheldig i forhold til fiskevelferd, det å trenge fisken nå vil stresse fisken, forklarte driftsleder i Tysfjord Stig Amundsen til NRK i forrige uke.

Håvard Dekkerhus, fung. regiondir. Fiskeridirektoratet Nordland

– På dette tidspunktet har vi ingen målemetoder som gjør at vi kan si hvor mye fisk som har rømt, forteller Håvard Dekkerhus, seksjonssjef forvaltning i Fiskedirektoratet.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Fiskedirektoratet har ingen planer om å kreve telling. Dette skal de vurdere mot våren.

– På grunn av temperaturen i havet på vinteren kan vi ikke pålegge telling av fisken. Når det er kaldt i havet, kan tellingen utløse skader og sykdom som i verste fall kan gi stor dødelighet. Vi må vente med å ta en vurdering til månedsskiftet april/mai når sjøtemperaturene har blitt litt høyere, fortalte seksjonsleder for Fiskeridirektoratet Håvard Dekkerhus til NRK.

Følger opp

Sametingsrådet vil nå ta opp saken med sentrale myndigheter.

– Sametingsrådet har jevnlig en dialog med sentrale myndigheter om fiskerirelaterte saker. Dette er en av sakene som vi også kan følge opp overfor sentrale myndigheter. Det vil vi gjøre, min oppfatning er at vi dette må få bedre hånd om, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP