Hopp til innhold

– Aasrud får god tid til samepolitikk

Sametingspresident Egil Olli kjenner ikke den nye sameministeren, Rigmor Aasrud, personlig, men har tro på at hun vil gjøre en god jobb for samene.

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Han tror også det er en fordel at ansvaret for samepolitikk flyttes fra Arbeidsdepartementet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

GULDAL: Olli vuordámušat sámeministarii

Jeg tror at Rigmor Aaarud vil få bedre tid til å konsentrere seg om samiske spørsmål, når ansvaret for samiske saker flyttes til det departementet, sier Olli.

LES OGSÅ: Dette er de nye statsrådene

LES OGSÅ: Uønsket av fiskerne

– Kan skaffe seg kunnskap

Aasrud har uttalt for at hun ikke har så mye kunnskaper om samiske spørsmål, men Olli synes ikke det gjør noe.

Jeg synes at det er helt greit, fordi jeg er sikker på at hun vil gjøre alt hun kan for å skaffe seg den kunnskapen hun trenger, sier Olli.

– Dessuten kan hun se på utfordringer i de samiske samfunnene med nye øyne, sier Olli.

Han minner også om at den nye statsråden vil kunne dra nytte av at hun beholder Raimo Valle som Statssekretær for samiske saker, fordi Valle kjenner godt til samepolitiske spørsmål som den nye regjeringen skal følge opp.

– Svært uventet valg

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Leder for Norske Samers Riksforbund (NSR) Aili Keskitalo synes valget av ny sameminister var en stor overraskelse. For henne er også Rigmor Aasrud ukjent, men hun tror at Aasruds bakgrunn fra Helsedepartementet kan komme samene til nytte:

Vi vet at det er store utfordringer i forhold til helsetjeneste for den samiske befolkning og det er mange samiske pasienter som ikke får det tilbudet de trenger og som de har krav på, sier Keskitalo.

I likhet med Olli tror Keskitalo også at det kan være en fordel for samene at ansvaret for samiske spørsmål nå ligger hos fornyings- og administrasjonsministeren.

Jeg håper at dette vil bety at samiske saker får større plass i statsrådens kalender, fordi vi erfarte vel i forhold til arbeids- og inkluderingsdepartementet at der var det så mange andre tunge saker som tok mye tid, slik at sametinget i perioder knapt så noe til statsråden, sier hun.

HØR: Keskitalos forventninger til Aasrud

– Kom snart til Sápmi

NSR-lederen mener at det uansett er riktig å gi den nye sameministeren tid til å sette seg inn i de utfordringene som finnes i det samiske samfunnet. Det er ganske mange store utfordringer som venter Aasrud, spesielt i forhold til avklaring av sjøsamenes rettighete og samenes rettigheter fra Troms og sørover, påpeker Keskitalo.

Jeg vil iallfall ønske Aasrud lykke til med arbeidet som statsråd for samiske spørsmål og jeg håper at hun snart kommer på besøk til Sametinget eller til en samisk institusjon, helst i løpet av en måned, sier Keskitalo.

Rigmor Aasrud

Statsråd Rigmor Aasrud var en av de største overraskelsene i Stoltenbergs nye regjering.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

Korte nyheter

  • Aalkoealmetjh Amerikasne klijmakompensasjovne åadtjoeh

    Les på norsk: Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon.

    Aalkoealmetjh Washingtonsne, Amerikasne, 52 millijovnh kråvnah prosjektide åadtjoeh, mij edtja dejtie dåarjodh mah haestemh klæjmajorkestimmeste åadtjoeh. Aaj dejtie mah haestemh åadtjoeh gosse mearoe jïllebe sjædta.

    Beetnegh klæjmanjoelkedasseste båata, mij darjoeh voenges sïelth goh jïjnje klæjmagaassh luejhtieh tjuerieh sïebredahke kompenseeredh. Medtie gaajhke aalkoealmetjedåehkieh beetnegh åadtjoeh, Sameradion tjaala.

    Quinault Nation Stillehavskysten lïhke 13 millijovnh kråvnah åadtjoeh, dah maehtieh nuhtjedh gosse tjuerieh sijjen göökte sjieltieh bæjjese juhtedh, gosse mearoe jillebe båata.

  • Amerikanske urfolk mottar klimakompensasjon

    Amerikanske urfolk i delstaten Washington får 52 millioner dollar til prosjekter, som støtter dem som påvirkes av klimaforandringer og stigende havsnivåer.

    Pengene kommer fra en klimalov som sørger for at lokale foretak med store utslipp kompenserer samfunnet. Nesten alle stammene i Washington får en del av pengene, rapporterer Sameradion.

    Quinault Nation ved Stillahavskysten får 13 millioner dollar som skal hjelpe dem å flytte de to byene sine lengre opp, når havet stiger.

  • Suomabealde Deanu besset luosa bivdit, Norggas ges eai oaččo

    Dál lea njealját jáhki go Deatnu giddejuvvo luossabivdui, dainna ákkain ahte luossanálli ain lea menddo unni.

    Dattetge leat 15 searvvi dál ožžon spiehkastatlobi luosa bivdit – muhto dušše Suomabeale Deanučázádaga.

    Norgga bealde lea okta organisašuvdna ohcan lobi, muhto dat hilgojuvvui.

    – Deanus ii vurdojuvvo ávkkástallanvejolašvuohta atlántalaš luosas 2024:s, čállá Birasdirektoráhtta biehttalanreivves.

    Dat lea Nasjonal Villakssenter Tana – Joddu mii lea ohcan bivdolobi, ja ohcamušas čuožžu ahte áiggošedje doaimmahit guolástanoahpahusa mánáide ja nuoraide Deanus ja Kárášjogas.

    – Vuot ožžot suopmelaččat bivdit ja dat lea heahpat Norgga eiseválddiide, oaivvilda Benn Larsen, gii lea stivralahttu Deanučázádaga Guolástanhálddahusas (DG).

    Deanusoahpamušas čuožžu ahte Norggas ja Suomas galget leat oktasaš bivdonjuolggadusat Deanučázádaga rádjeeanoguovllus.

    Dan oaivvilda Dálkkádat- ja birasdepartemeanta (DBD) ahte sis leat.

    Departemeanta čilge ahte spiehkastatlobit mat leat addojuvvon Suoma bealde gustojit oalgejogaide, eai ge váldojohkii gokko lea rádji. Danne lea Suopma mii mearrida lea go lobálaš dáid jogain bivdit vai ii.

    – Nappo ii leat nu ahte Suoma bealde organisašuvnnat ožžot lobi bivdit rádjaeanu alde ja organisašuvnnat Norggas eai oaččo seamma eavttuid vuođul, čállá departemeanta e-poasttas NRK:i.

    Hege Persen, ráđđeaddi Joddu-guovddážis lohká sii leat behtohallan go eai ožžon spiehkastatlobi.

    Son muitala ahte sii leat Birasdirektoráhtas jearahan mii ferte sajis vai ožžot spiehkastatlobi, liikká eai ožžon lobi luosa bivdit.

    – Dál lea bivdoáigi jo fargga nohkan, muhto doaivvun ahte beassat váldit mánáid mielde luossabivdui boahtte jagi, lohká Persen.

    Fiskefellen i Tana elven

    Finlenderne får fiske laks på sin side av Tanavassdraget, mens det på norsk side er forbudt

    Miljødirektoratet har avslått en søknad om laksefiske og sier det ikke er nok laks i Tana. Styremedlem i Tanavassdragets Fiskeforvaltning raser mot myndighetene.