Hopp til innhold

Masaier sier de må flytte fra eget land

40.000 masaier i Tanzania må flytte fra hjemlandet sitt innen nyttår.

Mama Sara, skoleåpning

Flere tusen masaier tvinges nå til å flytte fra hjemlandet Tanzania. Her et bilde fra da den samiske kvinnen Gunhild Berit Sara Buljo åpnet en skole i Loliondo-området.

Foto: Mika Saijets

Og årsaken er det mange som reagerer på:

Kongefamilien i Dubai ønsker nemlig å bruke landeområdet rett utenfor nasjonalparken Serengeti som jakt- og safaristed.

Landeområdet tilhører, sett med historiske øyne, masaiene, og deres forfedre er gravlagt på nettopp dette området.

Det er ikke lenger siden enn i fjor at naturaktivister verden over feiret at regjeringen snudde i planene om å bruke et 1500 kvadratmeter stort område til luksus-safari.

Nå har derimot selskapet Ortelo Business Corporation i De forente arabiske emirater, som har spesialisert seg på jakt og safari, lovt bort området. De skal være nært relatert til kongefamilien.

Les også: - Jentebarn tvangsgiftes bort mot kyr

Samtale i dag

Og regjeringen lar seg tydeligvis ikke rokke denne gangen. Nå ber de masaiene om å flytte innen nyttår. Det har skapt konflikt, og i dag skal representanter for masaiene i møte med Tanzanias president, Mizengo Pinda. Der skal de fortelle at de er avhengige av området de bor på - for å dyrke mat og fôre dyrene.

Regjeringen har tilbudt omlag 4 millioner kroner - én milliard shilling, som en slags erstatning til masaiene, som angivelig var ment til å gå til sosio-økonomiske prosjekter.

Det har masaiene takket nei til.

- Jeg føler meg forrødt. En milliard er veldig lite og du kan ikke sammenligne penger med land. Det er vår arv. Våre mødre og bestemødre er begravd på dette området, sier Samwel Nangiria, talspersonen for en lokal organisasjon til The Guardian.

Kart

Det er her i Loliondo-området i Tanzania at 40.000 masaier nå har fått beskjed om å flytte.

Foto: Google Maps

Flere drept

Ortelo Business Corporation skal visstnok ha besøkt Loliondo-området i Tanzania gjentatte ganger, og ifølge The Guardian skal også prins Andrew ha vært på besøk.

Det har ført til økt motstand fra masaiene sin side, og flere aktivister har blitt drept.

- Jeg vil kjempe for samfunnet mitt. Og er enda mer gira på å gjøre det enn tidligere. Masaiene vil nå spørre statsministeren om løftet han ga til oss i fjor. Hva har skjedd med løftet? Var det ett et-års-løfte eller gjaldt det for evig tid?

I 2015 er det valg i Tanzania, og mange håper nå på at det kan redde masaiene fra å måtte flytte.

- Masaiene er avbildet på enhver turistplakat for Tanzania. Samtidig vil regjeringen kaste dem ut av landet sånn at utenlandske kongelige kan jakte på elefanter. To millioner mennesker over hele verden støtter masaienes krav til president Jakaya Kikwete om å la dem få være på landet der de alltid har bodd. Å behandle masaiene som uønsket vil være en katastrofe for Tanzanias renommé, sier Alex Wilks, kampanjedirektøren for Avaaz til The Guardian.

Korte nyheter

  • Aila Biret Selfors forsvarte sin doktoravhandling

    I går gjennomførte Aila Biret Selfors et vellykket forsvar av sin doktoravhandling om anerkjennelse av samiske landrettigheter, skriver UiT Norges arktiske universitet.

    Introduksjonen til disputasen gjennomførte hun på nordsamisk, og ble simultantolket til norsk for den mindre samiskspråkkyndige delen av forsamlingen. Der er første gang i fakultetets historie.

    Selfors forklarte publikum at avhandlingen gjør et tydelig skille mellom samerett og samisk rett. Hun forklarer at sameretten betegner norske rettsregler som angår samene som folk. Derimot omfatter den samiske retten samenes egen rett og rettsoppfatninger.

    Sentrale problemstillinger i avhandlingen er hvordan landrettigheter oppstår etter samisk rett, og i hvilket omfang den samiske rettsoppfatningen anerkjennes innenfor rammene av norsk rett.

    Loga sámegillii

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT
  • Direktevra bargoheaitaga birra: – Boahtá čuohcat Sámediggi dainna lágiin ahte mis unnu kapasitehta

    Akademikerne ja Unio leat bargoheaitagis. Sámedikkis lea okta bargi váldon bargoheaitagii, ja Unio váruha ahte boahtte vahkku váldet vel eambbo bargiid olggos. Dalle lea sahká 17 bargiin Sámedikkis.

    Sámedikki direktevra Inger Marit Eira-Åhrén dadjá ahte bargoheaitaga ulbmil lea ahte galgá vuhttot, ja danin boahtá čuohcat Sámediggái.

    – Dat boahtá čuohcat Sámediggi dainna lágiin ahte mis unnu kapasitehta

    Son čilge ahte sis eai eai boađe jorgaluvvot liikka ollu čállagat sámegillii ja áššemeannudanáigi maiddái guhkku.

    – Boahtá maiddái dieđus čuohcat dakko bokte ahte fertet siskkáldasat vuoruhit makkár bargguid sáhttit ja berret vuoruhit vai nákcet árgabeaivvi ja deháleamos bargguid čađahit.

    Son čilge ahte stuorát bargoheaitta čuohcá daidda geat ohcet doarjagiid go sáhttá mannát guhkit áigi oažžut vástádusa, publikummii ja politihkkariidda.

    Boahtte vahkku lea Sámedikki politihkkáriin komiteačoahkkimat main ráhkkanit dievasčoahkkimii maŋit vahkku.

    Eira-Åhrén dadjá ahte sis dál ii leat diehtu earret mánnodaga birra, ja dadjá dat boahtá čuohcat komiteačoahkkimiidda veaháš.

    – Muhto nu go dál orru dilli de mii orrut nagodeame siskkáldasat čoavdit daid hástalusaid mat bargoheaitta buktá.

    Son čilge ahte jus bargoheaitta stuorru ja eambbosat váldojit olggos, de lea váttis sutnje einnostit mu dilli šaddá. Sii eai oaččo dieđu guđe bargit váldojit bargoheaitagii ovdal sotnabeaivvi.

    – Nu ahte jus gaskavahkku rájes váldojit eanet bargit de beassat diehtit daid namaid sotnabeaivvi eahkeda ja de fertet váldit ođđa riskaárvvoštallama ahte mo mii nákcet čađahit buori čoahkkima.

    – Dieđus váldomihttu ja -ulbmil lea ahte dát galgá čađahuvvot, muhto dat lea maid nu ahte bargoheaitaga váldomihttu lea ahte galgá vuhttot ahte lea bargoheaitta

    Sametingets direktør Inger Marit Eira-Åhrén
    Foto: Sametinget
  • Aila Biret Selfors bealuštii iežas doavttergráđa

    Ikte čađahii Aila Biret Selfors lihkostuvvan bealušteami juridihka doavttergráđabarggustis. Fáddán lei dohkkehit sámi eananvuoigatvuođaid, čállá UiT Norgga árktalaš universitehta.

    Láidehusa nákkáhallamii čađahii Selfors sámegillii, ja son simultandulkojuvvui dárogillii. Dát lea vuosttaš geardde juridihkkafakultehta historjjás.

    Selfors čilgii olbmuide sáles, ahte su doavttergráđabargu earuha čielgasit sámerievtti ja sámi rievtti gaskkas.

    Son čilge, ahte sámeriekti máinnaša norgga riektenjuolggadusain mat gustojit sápmelaččaide álbmogin. Sámi riekti gis muitala sámiid iežaset rievttis ja riekteáddejumis.

    Guovddáš gažaldagat su barggus lea mo eananvuoigatvuođat sahkiida maŋŋá sámi rievtti, ja man viidát sámi riekteáddejupmi dohkkehuvvo norgga rievtti rámaid siskkobealde.

    Aila Biret Selfors
    Foto: UIT