Hopp til innhold

40.000 masaier får bli i Tanzania

En tweet fra Tanzanias president, Jakaya Kikwete, bekrefter det mange de siste ukene har gått og håpet på: at 40.000 masaier skal få bli boende på egen jord.

Mama Sara, skoleåpning

Fra Mama Saras skoleåpning i Loliondo, Tanzania.

Foto: Mika Saijets / NRK

NRK Sápmi skrev i forrige uke om flere titalls tusen masaier som sto i fare for å måtte flytte fra sitt eget område i Tanzania.

Årsaken var at kongefamilien i Dubai ønsket å bruke landeområdet, Loliondo, som jakt- og safaristed.

Det er selskapet Ortelo Business Corporation i De forente arabiske emirater, som har spesialisert seg på jakt og safari, som først lovte bort området. De skal være nært relatert til kongefamilien.

Les også: Titusener masaier tvangflyttes fra eget hjem

Mange reagerte på at presidenten ikke tok til ordet og avkreftet ryktene.

Nå kan masaifolket og deres støttespillere juble. Presidenten postet nemlig dette innlegget på twitter sist søndag:

Twitter
Foto: Printscreen Twitter

"Regjeringen har aldri, og kommer heller aldri, til å planlegge tvangsflytting av masaiene fra deres historiske landeområde."

«Mama Sara» bekymrer da rikfolk har kjøpt opp landområdene til Tanzanias urbefolkning.

Global støtte

Kampen om masaienes land har pågått i over to år, og ifølge Avaaz, en internasjonal interesseorganisasjon, har 2,3 millioner mennesker underskrevet kampanjen mot tvangflytting.

Avaaz kampanjesjef, Sam Barratt, har uttalt at presidentens tweet er et gjennombrudd for masaiene.

- For første gang på 20 år har de blitt lovt av presidenten at de er trygge.

Loliondo-området det er snakk om, er om lag ca 15-16.000 km2 i areal, og er omtrent like stort som Kautokeino og Karasjok kommuner til sammen.

Kinas president Xi Jinping og Tanzanias Jakaya Kikwete

Tanzanias president, Jakaya Kikwete.

Foto: Lang Hongguang / Ap

I forrige uke fortalte Gunhild Berit Sara Buljo, eller "Mama Sara" som hun blir kalt, om situasjonen til NRK Sápmi.

Hun har lenge engasjert seg sterkt for masaiene i Tanzania, og har åpnet flere skoler i Loliondo-området.

– Dette berører de fattigste barna som bor langt unna tettstedet Loliondo. Det berører de masaiene som har bodd i de områdene i flere generasjoner.

Valg 2015

Mange spør seg nå hva som fikk presidenten til å endre mening, og om han tok noe standpunkt til saken i utgangspunktet. Flere spekulerer i om det er neste års valg som har fått Kikwete til å la masaiene få bli.

- Masaiene er avbildet på enhver turistplakat for Tanzania. Samtidig vil regjeringen kaste dem ut av landet sånn at utenlandske kongelige kan jakte på elefanter. To millioner mennesker over hele verden støtter masaienes krav til president Jakaya Kikwete om å la dem få være på landet der de alltid har bodd. Å behandle masaiene som uønsket vil være en katastrofe for Tanzanias renommé, sier Alex Wilks i Avaaz.

Studiogjest på Ođđasat

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK