Hopp til innhold

40.000 masaier får bli i Tanzania

En tweet fra Tanzanias president, Jakaya Kikwete, bekrefter det mange de siste ukene har gått og håpet på: at 40.000 masaier skal få bli boende på egen jord.

Mama Sara, skoleåpning

Fra Mama Saras skoleåpning i Loliondo, Tanzania.

Foto: Mika Saijets / NRK

NRK Sápmi skrev i forrige uke om flere titalls tusen masaier som sto i fare for å måtte flytte fra sitt eget område i Tanzania.

Årsaken var at kongefamilien i Dubai ønsket å bruke landeområdet, Loliondo, som jakt- og safaristed.

Det er selskapet Ortelo Business Corporation i De forente arabiske emirater, som har spesialisert seg på jakt og safari, som først lovte bort området. De skal være nært relatert til kongefamilien.

Les også: Titusener masaier tvangflyttes fra eget hjem

Mange reagerte på at presidenten ikke tok til ordet og avkreftet ryktene.

Nå kan masaifolket og deres støttespillere juble. Presidenten postet nemlig dette innlegget på twitter sist søndag:

Twitter
Foto: Printscreen Twitter

"Regjeringen har aldri, og kommer heller aldri, til å planlegge tvangsflytting av masaiene fra deres historiske landeområde."

«Mama Sara» bekymrer da rikfolk har kjøpt opp landområdene til Tanzanias urbefolkning.

Global støtte

Kampen om masaienes land har pågått i over to år, og ifølge Avaaz, en internasjonal interesseorganisasjon, har 2,3 millioner mennesker underskrevet kampanjen mot tvangflytting.

Avaaz kampanjesjef, Sam Barratt, har uttalt at presidentens tweet er et gjennombrudd for masaiene.

- For første gang på 20 år har de blitt lovt av presidenten at de er trygge.

Loliondo-området det er snakk om, er om lag ca 15-16.000 km2 i areal, og er omtrent like stort som Kautokeino og Karasjok kommuner til sammen.

Kinas president Xi Jinping og Tanzanias Jakaya Kikwete

Tanzanias president, Jakaya Kikwete.

Foto: Lang Hongguang / Ap

I forrige uke fortalte Gunhild Berit Sara Buljo, eller "Mama Sara" som hun blir kalt, om situasjonen til NRK Sápmi.

Hun har lenge engasjert seg sterkt for masaiene i Tanzania, og har åpnet flere skoler i Loliondo-området.

– Dette berører de fattigste barna som bor langt unna tettstedet Loliondo. Det berører de masaiene som har bodd i de områdene i flere generasjoner.

Valg 2015

Mange spør seg nå hva som fikk presidenten til å endre mening, og om han tok noe standpunkt til saken i utgangspunktet. Flere spekulerer i om det er neste års valg som har fått Kikwete til å la masaiene få bli.

- Masaiene er avbildet på enhver turistplakat for Tanzania. Samtidig vil regjeringen kaste dem ut av landet sånn at utenlandske kongelige kan jakte på elefanter. To millioner mennesker over hele verden støtter masaienes krav til president Jakaya Kikwete om å la dem få være på landet der de alltid har bodd. Å behandle masaiene som uønsket vil være en katastrofe for Tanzanias renommé, sier Alex Wilks i Avaaz.

Studiogjest på Ođđasat

Korte nyheter

  • I dag starter reindriftsseminaret i Alta

    Sametinget arrangerer reindriftsseminar hvor temaet er kursing, forelesninger om inngrep i beiteland, samt hvordan håndtere disse på best mulig måte for bevaring av beiteland, erfaringsutveksling og diskusjoner om veien videre.

    Årets reindriftsseminar som starter i dag foregår i Alta og går over to dager.

    Seminaret skal gjennom informasjon, kompetanseheving, erfaringsutveksling, diskusjoner og nettverksbygging bidra til å øke kunnskapen med arealarbeidet og trygge/støtte utøvere/reineiere, siidaer og distrikter i møter med utbyggere og andre aktører som ønsker å etablere seg i distriktets områder, skriver Sametinget i en pressemelding.

  • Ná leat dupmen sámi áššiin

    Oktanuppelot alimusriekteduopmára galget mearridit dagahit go sámi vuoigatvuođat oamastanvuoigatvuođa Kárášjoga meahccái.

    NRK Sámis leat geahčadan mo juohke duopmár lea dubmen eará dehálaš sámi áššiin alimusrievttis.

    Guđas dáin ledje maid duopmárat Fovse-áššis. Geahča mo juohke duopmár lea dubmen sámi áššiid.

    Kárášjoht-áššis leat golbma oasálačča: Kárášjoga álbmot, Guttormsohka mii oaivvilda dušše sápmelaččain lea oamastanvuoigavuohta ja Finnmárkkoopmodat mii oaivvilda FeFos dan vuoigatvuođa.

    Karasjoksaken er oppe i høyesterett
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Siiddat eai dovddastuvvo Suomas, čájeha nákkosdutkamuš

    Sápmelaččaid siidaortnegis leamašan čálekeahtes lágat agibeaivve, muhto Suoma boazodoalloláhka ii dovddas siidaortnega iige sámi boazodoalu. Danne Sámi boazodoalus lea heajos sajádat Suomas. Dat boahtá ovdan dutki Heaikka Jovsset Juha Anne-Maria, Anne-Maria Magga nákkosdutkamušas. Magga lea dutkan siidavuogádaga lágaid ja riektevugiid, mat gusket boazodollui ja eanangeavaheapmai, "Siidan lait. Saamelaisen poronhoidon oikeusperiaatteet ja -teoria", nu čállá YLE Sápmi.

    Siidavuogádaga lágat leat ain anus ja oidnojit earret eará das, mo eatnamat geavahuvvojit ja mo sierra siiddat geavahit eatnamiid. Dát čálekeahtes lágat sirdašuvvet sohkabuolvvas nubbái ja bargguid bokte, dadjá Magga.
    – Siiddain leat siidaráját ja olbmot čuvvot daid rájáid boazobargguid oktavuođas ja guođohettiin, dadjá Magga.

    Magga dutkamuš čájeha, ahte váttisvuohta lea go boazodoalloláhka ii namut siiddaid iige siidarájáid. Dat fas dagaha dan, ahte eiseválddit ja stáhta eai váldde siiddaid ja daid vuoigatvuođaid vuhtii duopmostuoluin eaige mearrádusaid dagadettiin.

    Sámi bálgosat leatge evttohan iežaset boazodoallolága ásaheami. Diimmá geasi Bálgosiid ovttastusa čoahkkima guđđe 11 sámebálgosa ja dát leatge dál čielggadeamen vejolašvuođa cegget sierra boazodoallohálddahusa Sápmái.

    – Mun jáhkán ahte dát fáddá lea áigeguovdil ja dan dáfus su dutkamušas lea ávki sápmelaš boazodoalliide, dadjá Magga.
    Magga nákkáhallá bearjadaga njukčamánu 1. beaivve Lappi Universiteahtas Roavvenjárggas.

    Anne-Maria Magga nákkus siidaortnegis
    Foto: Vesa Toppari / YLE Sápmi