Hopp til innhold

- Mediene påførte nye overgrep

- Media påførte nye overgrep overfor jentene som ble utsatt for seksuelle overgrep i Kautokeino.

Det sier rektor ved ungdomsskolen i Kautokeino, Ellen J. Sara Eira. Hun fortalte på Finnmark Journalistlags debattmøte "Gikk pressen for langt i Kautokeino?" at de involverte jentene hadde det tøft.

- Mobbing, tårer og angst

Det begynte romjula 2005, da varaordføreren ble anmeldt for overgrep mot ei mindreårig jente. Og det fortsatte med en massiv og intens mediedekning.

- Intime detaljer og spekulasjoner i media gjorde at jentene var veldig utsatt. Det var både mobbing, tårer og angst, sier Eira.

Skolen valgte målrettet strategi å beskytte alle elevene, mens den massive mediestormen var på sitt verste.

- Den enorme mediafokuseringa ble en ekstra belastning for ofrene, sa Eira på møtet.

Kritiserte media

Panelet bestod av redaktørene Rolf Edmund Lund i Altaposten og Kåre M. Hansen i Finnmark Dagblad, ordfører Klemet Erland Hætta, politimester Arild Aaserød, Aslak Mienna fra mannsforeningen Dievddut, rektor ved Kautokeino ungdomsskole Ellen J. Sara Eira, psykolog Margrete Bals og Berit Louise Utsi.

Folkemøtet samlet cirka 30 personer, hvorav halvparten var journalister.

Sametingspresident Aili Keskitalo var også på debattmøtet. Hun kritiserte både aviser, radio og TV som valgte å gjengi svært intime detaljer fra rettssaken mot varaordføreren.

- Alvorlig overgrep

- Dette var et alvorlig overgrep mot jenta som var offer i saken, sa Keskitalo.

Presidenten fortalte til journalistene at denne type detaljer skremmer unge jenter for å anmelde nye overgrep.

Keskitalo fikk nesten 16 000 treff på internett, når hun skrev inn nøkkel-ordene "sex + Kautokeino".

- Det sier mye om den massive mediestormen, sier Keskitalo.

Kviet seg for å fortelle

Den detaljerte dekningen, spesielt rettssaken mot den tidligere varaordføreren, førte til at jentene kviet seg for å fortelle historiene sine til politiet. De fryktet at historiene kom i avisa.

Det sier politimester i Vest-Finnmark, Arild Aaserød.

- Det er ikke lett å få fornærmede til å forklare seg, og det ble ikke lettere av dette.

Guldal: Mediadigaštallan Guovdageainnus

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK