Hopp til innhold

- Mediene påførte nye overgrep

- Media påførte nye overgrep overfor jentene som ble utsatt for seksuelle overgrep i Kautokeino.

Det sier rektor ved ungdomsskolen i Kautokeino, Ellen J. Sara Eira. Hun fortalte på Finnmark Journalistlags debattmøte "Gikk pressen for langt i Kautokeino?" at de involverte jentene hadde det tøft.

- Mobbing, tårer og angst

Det begynte romjula 2005, da varaordføreren ble anmeldt for overgrep mot ei mindreårig jente. Og det fortsatte med en massiv og intens mediedekning.

- Intime detaljer og spekulasjoner i media gjorde at jentene var veldig utsatt. Det var både mobbing, tårer og angst, sier Eira.

Skolen valgte målrettet strategi å beskytte alle elevene, mens den massive mediestormen var på sitt verste.

- Den enorme mediafokuseringa ble en ekstra belastning for ofrene, sa Eira på møtet.

Kritiserte media

Panelet bestod av redaktørene Rolf Edmund Lund i Altaposten og Kåre M. Hansen i Finnmark Dagblad, ordfører Klemet Erland Hætta, politimester Arild Aaserød, Aslak Mienna fra mannsforeningen Dievddut, rektor ved Kautokeino ungdomsskole Ellen J. Sara Eira, psykolog Margrete Bals og Berit Louise Utsi.

Folkemøtet samlet cirka 30 personer, hvorav halvparten var journalister.

Sametingspresident Aili Keskitalo var også på debattmøtet. Hun kritiserte både aviser, radio og TV som valgte å gjengi svært intime detaljer fra rettssaken mot varaordføreren.

- Alvorlig overgrep

- Dette var et alvorlig overgrep mot jenta som var offer i saken, sa Keskitalo.

Presidenten fortalte til journalistene at denne type detaljer skremmer unge jenter for å anmelde nye overgrep.

Keskitalo fikk nesten 16 000 treff på internett, når hun skrev inn nøkkel-ordene "sex + Kautokeino".

- Det sier mye om den massive mediestormen, sier Keskitalo.

Kviet seg for å fortelle

Den detaljerte dekningen, spesielt rettssaken mot den tidligere varaordføreren, førte til at jentene kviet seg for å fortelle historiene sine til politiet. De fryktet at historiene kom i avisa.

Det sier politimester i Vest-Finnmark, Arild Aaserød.

- Det er ikke lett å få fornærmede til å forklare seg, og det ble ikke lettere av dette.

Guldal: Mediadigaštallan Guovdageainnus

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)