Hopp til innhold

- Mediene påførte nye overgrep

- Media påførte nye overgrep overfor jentene som ble utsatt for seksuelle overgrep i Kautokeino.

Det sier rektor ved ungdomsskolen i Kautokeino, Ellen J. Sara Eira. Hun fortalte på Finnmark Journalistlags debattmøte "Gikk pressen for langt i Kautokeino?" at de involverte jentene hadde det tøft.

- Mobbing, tårer og angst

Det begynte romjula 2005, da varaordføreren ble anmeldt for overgrep mot ei mindreårig jente. Og det fortsatte med en massiv og intens mediedekning.

- Intime detaljer og spekulasjoner i media gjorde at jentene var veldig utsatt. Det var både mobbing, tårer og angst, sier Eira.

Skolen valgte målrettet strategi å beskytte alle elevene, mens den massive mediestormen var på sitt verste.

- Den enorme mediafokuseringa ble en ekstra belastning for ofrene, sa Eira på møtet.

Kritiserte media

Panelet bestod av redaktørene Rolf Edmund Lund i Altaposten og Kåre M. Hansen i Finnmark Dagblad, ordfører Klemet Erland Hætta, politimester Arild Aaserød, Aslak Mienna fra mannsforeningen Dievddut, rektor ved Kautokeino ungdomsskole Ellen J. Sara Eira, psykolog Margrete Bals og Berit Louise Utsi.

Folkemøtet samlet cirka 30 personer, hvorav halvparten var journalister.

Sametingspresident Aili Keskitalo var også på debattmøtet. Hun kritiserte både aviser, radio og TV som valgte å gjengi svært intime detaljer fra rettssaken mot varaordføreren.

- Alvorlig overgrep

- Dette var et alvorlig overgrep mot jenta som var offer i saken, sa Keskitalo.

Presidenten fortalte til journalistene at denne type detaljer skremmer unge jenter for å anmelde nye overgrep.

Keskitalo fikk nesten 16 000 treff på internett, når hun skrev inn nøkkel-ordene "sex + Kautokeino".

- Det sier mye om den massive mediestormen, sier Keskitalo.

Kviet seg for å fortelle

Den detaljerte dekningen, spesielt rettssaken mot den tidligere varaordføreren, førte til at jentene kviet seg for å fortelle historiene sine til politiet. De fryktet at historiene kom i avisa.

Det sier politimester i Vest-Finnmark, Arild Aaserød.

- Det er ikke lett å få fornærmede til å forklare seg, og det ble ikke lettere av dette.

Guldal: Mediadigaštallan Guovdageainnus

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.