Kampen mot eksamensangsten

Linn Eliesen (22) sitter med bøkene og Macen foran seg på et grupperom på Universitetet i Stavanger. Det er under én måned til eksamen, og deretter skal bacheloroppgaven være klar.

Lærerstudenten fra Lørenskog tenker på alt hun skal rekke før sommerferien. I tillegg til skole, har hun jo flere frivillige verv, jobb, venner og lacrosse med studentlaget.

Først begynner hun å svette. Rommet blir mindre, og tankene om hvor mye pensum hun må gjennom strømmer på. De blir vanskeligere å konsentrere seg. Det er som om hjernen ikke fungerer.

– Det kjennes ut som noe trykker på brystet, og det føles ut som at jeg ikke får puste. Deretter kommer skjelvingen og kvalmen.

22-åringen blir redd for å mislykkes. Redd for at hun ikke skal leve opp til sine egne forventninger, eller samfunnets standarder. Selvtilliten, som ellers er bra, blir dårligere i takt med at pulsen stiger.

Hun må ut fra lesesalen nå! Ut i frisk luft for å roe seg.

Dette er bare ett av mange panikkanfall som Linn opplever i eksamensperioden. Hun får de aldri ellers, men nå i disse tider kommer de regelmessig og kan vare opp mot 15 minutter hver gang. Slik har det vært i to år.

Flere enn tidligere har psykiske utfordringer

Linn er derimot ikke alene om å slite med eksamensangst nå som mange av landets studenter har eksamensperiode. Det er lite forskning på studenthelse, men Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHOT) gjennomføres av Folkehelseinstituttet og studentsamskipnadene hvert fjerde år.

I 2014 svarte 13 prosent av landets studenter at de har mye eksamensangst, og 25 prosent svarte at de har litt. Det vil si at 38 prosent av landets studenter sliter med eksamensangst i større eller mindre grad.

I tillegg kommer det frem at hver femte student rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager. Det er dobbelt så mange som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe, og andelen økte fra 2010 til 2014.

Eksamensangst kan bli til utbrenthet

– Opplever man utbrenthet, bør det tas på alvor. I ytterste konsekvens kan stresset bli kronisk, og kroppen vil vende seg til at det blir normaltilstanden.

Psykologspesialist ved Stavanger universitetssykehus, Lill Kjersti Skryten, forteller at symptomer som Linn sine kan få alvorlige konsekvenser på sikt, dersom man ikke tar grep.

– Når vi opplever stress og panikkangst, skiller binyrene ut et stoff som heter kortisol. På kort sikt er dette bra, men hvis man har det sånn over tid, kan vi oppleve det som kalles utbrenthet, sier Skryten.

Når man er utbrent, har binyrene skilt ut såpass mye kortisol at lageret går tomt. Da kan man sitte igjen med følelsen av tomhet, lav energi, tristhet og depresjon, ifølge Skryten.

Hun legger til at hårtap, ømme muskler og klinisk depresjon kan oppstå etter langvarig og kronisk stress. Jo lenger man har stått i slikt stress, jo lengre tid tar det før utbrentheten går over.

– Jeg tenker at samfunnet har blitt veldig krevende i forhold til at alle skal ha lange utdannelser. Sånn sett synes jeg synd på de unge i dag. De må legge listen lavere.

Gråter til hun blir helt utslitt

For Ane Marie Giske (22) er det vanskelig å legge listen lavere for seg selv. Bergenseren studerer også ved Universitetet i Stavanger og tar en bachelorgrad i sosialt arbeid. Hun opplever eksamensangsten på en litt annen måte, men vel så sterkt. Ane Marie vet hun sliter mer enn det som er normalt.

Symptomene merker hun først når det er to uker igjen til eksamen. Siste uken er definitivt verst. Da dirrer kroppen. Hodet mister fokus, og den vonde klumpen i magen tar overhånd.

– Tanker som «får jeg tid til å gjøre alt jeg skal?», «fokuserer jeg på de rette tingene?» og «kan jeg dette, eller lurer jeg meg selv?» repeteres om og om igjen.

Ane Marie har røde og tørre øyne. Ansiktet er blekt og kroppen tung. Hun sover dårlig. Det er vanskelig å sovne fordi tankene ikke vil gi slipp. Når hun først klarer det, er ikke søvnen dyp nok til at hun føler seg uthvilt morgenen etter.

Uroen er stor om dagen også. Det kjennes ut som hun er en følelsesmessig berg-og-dal-bane.

– I det ene øyeblikket er jeg skikkelig trist og gråter, og i det andre øyeblikket blir jeg helt likegyldig til alt og alle.

Jobb er det eneste hun kan gjøre uten å få dårlig samvittighet for at hun ikke leser. Det betyr at hun aldri tillater seg selv å slappe av.

Når Ane Marie er helt overveldet av stress, gråter hun til hun blir så utslitt at det ikke er mulig å gjøre noe som helst. Tårene triller nedover de bleke kinnene, og bena er så tunge som bly.

Sånn går dagene – to uker i strekk. Og sånn har det vært siden hun begynte å studere.

Studiestedene har ansvaret

I universitets- og høyskoleloven er det en rekke bestemmelser som skal sikre fysisk og psykososialt læringsmiljø. Loven stiller blant annet krav til at utdanningsinstitusjonene skal sørge for at det psykiske arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, vurdert etter hensynet til studentenes helse.

Studiestedene har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø, og sammen med studentsamskipnadene skal de legge forholdene til rette for et godt studiemiljø.

Stor pågang og sprengt kapasitet

Helsetjenestene hos landets offentlige studiesteder skal bidra til å bedre det psykiske arbeidsmiljøet. De faste tilbudene som eksisterer, er helsesøster, psykologtjeneste, veilednings- og rådgivningstjeneste, studentprest, varslertjeneste og studentombud.

I tillegg arrangeres det kurs i blant annet stressmestring og eksamensangst hos mange av studiestedene. De fleste av disse tilbudene er ikke beregnet for studenter med alvorlige psykiske plager.

NRK har vært i kontakt med blant annet Universitetet i Stavanger, Oslo, Agder, Bergen og NTNU i Trondheim. Alle disse har flere ukers ventetid hos skolepsykologene, og kapasiteten er sprengt.

Det brukes dermed mange penger og ressurser på å ha et helsetilbud som tilsynelatende ikke fungerer godt nok og som ikke har kapasitet til å ta imot alle som sliter, skal vi tro tallene.

– Stress- og følelsesmestring må inn i skolen

Mette Helen Strand er utdannet sykepleier og kognitiv terapeut, og har jobbet med mange unge som sliter med utbrenthet og prestasjonsangst. Strand synes det psykiske helsetilbudet i grunnskolen, på videregående og i høyere utdanning er for dårlig og lite forsvarlig.

– Mitt inntrykk er at presset bare blir større og større, og at flere sliter nå enn tidligere. Jeg mener at stress- og følelsesmestring burde inn i grunnskolen allerede, sånn at de unge kan øve på dette før de store problemene oppstår senere, sier Strand.

Hun mener det er viktig å lære unge å forstå seg selv og hvorfor de sliter. I ytterste konsekvens psykisk, kan prestasjonsangst føre til tap av selvtillit og selvfølelse.

– Prestasjonsangst handler ofte om at du snakker seg selv ned, og mange er overbevist om at de ikke er gode nok. Unge må lære seg å bli bevisste på hva som skjer i tankesettet sitt.

Hun legger til at prestasjonsangst både rammer gutter og jenter. Oftest er det de flinke som presser seg selv mest, eller de som har lese- og skrivevansker, som rammes hardest.

– Det er vanlig at frykten for å ikke mestre noe oppstår når man tar høyere utdanning. Da er kravene annerledes og studieteknikkene uvante, sier Strand.

Har ikke gått til psykolog

Hverken Linn Eliesen eller Ane Marie Giske har benyttet seg av helsetjenestene som studentsamskipnaden i Stavanger tilbyr. Det er de heller ikke alene om.

SHOT-undersøkelsen fra 2014 viser at kun én av tre som sliter med alvorlige psykiske plager oppsøker hjelp for problemene sine.

– Jeg vet at skolen har forskjellige tilbud, men man må søke på nett for å finne disse tjenestene. Skolen burde ha gjort en bedre jobb med å vise det frem, sier Eliesen.

Ane Marie Giske skulle ønske det fantes et stressmestringskurs som pågikk over tid og i forbindelse med eksamensperioden. Hun tror det hadde vært lettere for henne å oppsøke et slik lavterskeltilbud, fremfor noen av de andre helsetjenestene som eksisterer.

– Jeg har vurdert å gå til psykologen på campus, men så tenker jeg at det er andre som sliter med verre ting. Jeg vil ikke ta plassen deres, sier Giske.

Vil drive forebyggende helsearbeid

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) erkjenner at det muligens må gjøres noe med studentenes helse og trivsel.

– Når tallene viser at for mange studenter har det vanskelig, tyder kanskje det på at man ikke har funnet de riktige virkemidlene, men det viser ikke at ingenting gjøres, sier Nybø.

Hun legger til at hun ser frem til at å se tallene for SHOT 2018, og at det er mye å lære av disse tallene. Nybø oppmuntrer til diskusjon og utprøving av nye løsninger.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener helsetjenesten må spille en større rolle i å forebygge utenforskap og hjelpe unge som har det vanskelig. Han mener løsningen på problemet er å drive med forebyggende helsearbeid i alle deler av samfunnet.

– Jeg skal ikke gå inn og vurdere hvorvidt samskipnadene og utdanningsinstitusjonene oppfyller kravene stilt til dem i loven, men studenter har også rett til helsehjelp fra kommunen de oppholder seg i, sier Høie.

– Jeg er litt redd for å bli utbrent

Tilbake på grupperommet. Det er her Linn Eliesen har tilbrakt sine dager så langt i mai, til tross for at det har vært varmt og fint vårvær ute.

Hun jobber med eksamen og bachelorskriving hver dag, omtrent hele dagen. Lacrosstreningene har blitt nedprioritert, og avtalene med venninnene har blitt færre.

Utenfor vinduet høres lyden av måker som skriker og studenter som har matpause i sola. Friheten er så nær, men likevel et stykke unna for Linn.

Hun er nå inne i den tyngste perioden – selve innspurten før hun kan legge ut et bilde av seg selv på Instagram med den ferdige bacheloroppgaven i hånden.

– Jeg føler at jeg har kontroll over eksamensangsten foreløpig. Jeg klarer å roe meg ned når det skjer.

– Er du redd for at det skal bli verre hvis du ikke får hjelp nå?

– Jeg er vel kanskje litt redd for å bli utbrent. Det er vel det som skjer etter hvert. Men da tenker jeg at jeg får kutte ned på alt jeg driver med hvis det skulle skje.