Voldsforsker ser velkjente mønstre i drapet på Sunniva

Flere elementer i saken der Sunniva Ødegård (13) ble drept på Varhaug, er velkjente når gjerningspersonen er under 18 år, ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Avsperring av området

Først nektet den drapssikta 17-åringen for å ha noe med drapet å gjøre, en drøy uke etter tilsto han. Tirsdagen etter drapet sperret politiet av området nær boligen til der 17-åringen bor.

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Den drapssikta 17-åringen har tilstått drapet på Sunniva Ødegård (13) på Varhaug.

Flere av 17-åringens handlinger i tiden før Sunniva ble funnet drept på Varhaug, er velkjente i saker der drapsmannen er under 18 år, ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Hun understreker at hun uttaler seg på grunnlag av internasjonal forskning og analyser av barn som har drept. Voldsforskeren advarer videre mot å trekke konklusjoner om 17-åringen.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk

Ragnhild Bjørnebekk, voldsforsker.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det kan først trekkes ut fra langt mer informasjon om og analyser av personen, og den situasjonen han var i, sier Bjørnebekk.

Svært få tilfeller

Hun understreker at det er svært få tilfeller der barn dreper barn i Norge, men tar man utgangspunkt i internasjonale studier og analyser, dukker det opp mønstre:

  • De fleste barn som dreper er ungdommer i alderen 15–18. Mange av drapene begås i grupper.
  • Ofrene deres er oftest ukjente eller bekjente, i motsetning til nær relasjon som hos voksne.
  • I motsetning til voksne begås de fleste av drapene ute i offentlige rom.

Videre skjer en stor andel av disse drapene i forbindelse med annen kriminalitet.

– Som for eksempel innbrudd, ran og seksuelt overgrep, sier Bjørnebekk, som i flere år har vært forsker ved Politihøgskolen.

Den drapssikta 17-åringen har erkjent at han brøt seg inn i Trekløveren barnehage på Varhaug i timene før Sunniva Ødegård ble funnet død. Men han skal ikke ha fått med seg noe i innbruddet.

Knust rute i Trekløveren barnehage, Varhaug

Den drapssikta 17-åringen har erkjent at han brøt seg inn i Trekløveren barnehage på Varhaug.

Foto: Mathias Oppedal / NRK

– Utløser en frustrasjon

I drapssaker der gjerningspersonen er mindreårig, er det et velkjent mønster at gjerningspersonen har prøvd seg på innbrudd eller ran i forkant, og mislyktes, ifølge Bjørnebekk.

– Dette kan utløse en frustrasjon som igjen kan utløse en drapshandling. Det er riktignok sjelden at en slik tilstand fører til drap. Når gjerningspersonen er mindreårig, er det ofte fremmede personer eller bekjente som blir drept, sier voldsforskeren.

I slike situasjoner kan altså drapsofferet være mer eller mindre tilfeldig person som befinner seg på feil sted til feil tid.

17-åringen har forklart til politiet at Sunniva Ødegård var et tilfeldig offer. Drapet ble utført mens Sunniva var på vei hjem.

Sunniva Ødegård

Sunniva Ødegård (13) ble funnet drept på Varhaug natt til mandag 30. juli.

Foto: Privat

NRK vet at politiet likevel jobber med å undersøke om det kan finnes andre motiver bak drapet enn det som hittil har blitt forklart.

– Alvorlig risikofaktor

Ifølge Ragnhild Bjørnebekk er det videre vanlig at mindreårige drapsmenn- og kvinner har en forhistorie med kriminalitet og involvering i trøblete grupper.

– Det vanlige er ulike former for antisosialitet. Brannstiftelse kan for eksempel sammen med andre antisosiale handlinger, være en alvorlig risikofaktor, sier voldsforskeren, som understreker at selv om det finnes mønstre, er det en rekke nyanser og unntak når det gjelder saker der barn dreper barn.

NRK har vært i kontakt med flere uavhengige kilder som bekrefter at den drapssikta 17-åringen var involvert i skolebrann på Varhaug ungdomsskole 7. juli i år.

Varhaug ungdomsskole

Undersøkelser av Varhaug ungdomsskole viste at brannen 7. juli var påsatt, bekrefter politiet.

Foto: Ali Akhtar / NRK

Bjørnebekk mener det i etterkant av slike drapssaker er svært viktig å undersøke gjerningsmannens historie og utvikling og situasjon drapet skjer i.

– På denne måten er det mulig å gjøre gode analyser for å forebygge siden. Hvilke mekanismer er det som ligger bak en sånn handling? I Norge er vi gode på identifisere risiko hos barn og unge, og iverksette behandling og tiltak som er forskningsbasert, sier Bjørnebekk.

Etterforskningen fortsetter

Selv om 17-åringen har tilstått drapet, vil politiet i tiden framover undersøke om forklaringen hans stemmer.

Politiet har ingen holdepunkter for at andre personer var involvert i drapshandlingen.

Rettspsykiatriske sakkyndige er videre oppnevnt for å vurdere om den sikta er strafferettslig tilregnelig, og de har frist til midten av september med å komme med en konklusjon.