Hopp til innhold

Lærerne er ikke forberedt på elevenes psykiske problemer

Psykolog vil ha psykisk helse som eget fag i lærerutdanningen og får støtte fra lærere: – Kompetansen vår kommer ofte til kort, sier Inga Klokkerstuen Wangensteen.

Inga Klokkerstuen Wangensteen

Inga Klokkerstuen Wangensteen skulle ønske psykisk helse hadde vært tema da hun utdannet seg til lærer.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Ungdata-undersøkelsen fra 2016 viser at psykologiske problemer er utbredt blant ungdom (se fakta). For eksempel viser den at én av fire jenter fra 15-16-årsalderen har høyt nivå på depressive symptomer.

– Psykiske utfordringer blant elever er en veldig vanlig del av lærerhverdagen, men vi ser ofte at kompetansen vår kommer til kort. Vi kan for lite om psykiske lidelser, sier Inga Klokkerstuen Wangensteen, lærer på Vardafjell videregående skole i Haugesund.

Hun gikk veien til læreryrket ved å studere fag på universitetet, før hun plusset på med praktisk pedagogisk utdanning, som gir pedagogisk kompetanse i å undervise. Hun lærte ingenting om hvordan hun skulle håndtere elevers psykiske utfordringer.

Vi skal ikke ta over helsepersonellet sine oppgaver, men det er vi som møter elevene hver dag.

Inga Klokkerstuen Wangensteen

– Vi skal ikke ta over helsepersonellet sine oppgaver, men det er vi som møter elevene hver dag. Da er det veldig viktig at vi vet hvordan vi kan ivareta elevene på en god måte. Det beste hadde vært om en kunne implementert dette i lærerutdanningen, sier Wangensteen.

Vil ha psykisk helse som fag

Marit Ness er psykolog, og har tidligere jobbet i PPT. Hun mener psykisk helse bør bli eget fag i lærerutdanningen.

Marit Ness

Psykolog Marit Ness.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Det handler om å ha noen verktøy slik at du vet hva du skal gjøre når du kommer ut i jobb. Da må du ha en opplæring i det, og jeg tenker at det må være obligatorisk i lærerutdanningen, sier Ness.

Utdanningsforbundet: – Vi mister mange lærere

Leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, er helt enig.

– Dette er en kjempevanskelig problemstilling for lærerne. Deres primære oppgave er å lære elevene fag. Samtidig kommer elevene inn med en kompleksitet. De har med seg konflikter fra hjemmet, eller har vært på flukt. Og noen har psykiske lidelser. Som lærer skal du møte elevene med den ballasten de har, sier Tednes-Aaserød.

Gunn Reidun Tednes-Aaserød

Leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Hun får ofte tilbakemeldingen fra medlemmer som skulle ønske det hadde vært et større fokus på psykisk helse i utdanningen.

– Mange nye lærere får et solid praksissjokk, og vi mister en god del i løpet av de første to årene av yrkeslivet. De er ikke forberedt på alt det sosiale som skal ivaretas, sier Tednes-Aaserød.

De første tre årene på lærerstudiet på Universitetet i Stavanger (UiS), er psykisk helse en gjennomgående tematikk i pedagogikkfagene, men ikke et eget fag.

Ny lærerutdanning

Førstelektor Lars Helle, underviser i pedagogikk på UiS. Til høsten kommer lærerutdanningen i ny drakt. Helle mener denne vil ha større fokus på psykisk helse.

– Den nye femårige lærerutdanningen har en tverrgående tematikk som heter livsmestring, der dette skal gå igjen i alle fag. Det synes jeg er bra fordi det viser at en tar en del av de tegnene vi finner i tiden på alvor, sier han.