– Det kunne ikke være riktig. Hengeren er nesten ny. Den har gått maks 200 mil, sier Øystein Finsrud, som er daglig leder og eier av Vegarheim pukkverk og entreprenør.
I slutten av januar skulle den knapt to år gamle tilhenger hans på EU-kontroll hos Scania i Arendal. Bremsene ble kontrollert på en rulleprøver.
Under kan du se hvordan dette verktøyet fungerer.
Rulleprøvere består av to store metallsylindre som roterer i vanligvis 2,5 kilometer i timen.
To og to hjul, eller én aksling, blir plassert på rullene som roterer.
En kontrollør tråkker forsiktig på bremsen til rullene stopper. Dette skjer rett før bremsene låser hjulene.
En elektronisk utskrift skal vise blant annet hvor kraftige bremsene er, hvor skjeve de er og om de pulserer.
Resultatet var at tilhengeren ikke fikk godkjent bremsene.
Kravet for godkjenning er en såkalt Zt-verdi på 0,45. Zt-verdien er en måleenhet for bremsevirkning. Zt-en måtte altså være minst 0,45, men på rulleprøveren fikk Finsruds henger et resultat på 0,37.
For Finsrud var dette uforståelig. Hans oppfatning var at hengeren hadde gode bremser. Derfor kontaktet han Helge Andersen, som gjennomfører bremsetester på veien. Testen på veien viste at bremsene var mer enn gode nok – med en Zt på 0,58.
– Den bremset så kraftig at jeg nesten gikk i frontruta. Jeg tenkte; «fy søren». Hvert år er det noe tull med disse rulleprøverne. Jeg kjøpte ny henger for å slippe sånt, sier Finsrud.
Kjent problem
Helt siden 90-tallet har Statens vegvesen mottatt klager på rulleprøverne. Flere har ment at man får ulike resultater fra gang til gang, og at resultatene kan være feil.
Det kunne få to type konsekvenser. Kjøretøy med for dårlige bremser, kunne bli godkjent. Kjøretøy med gode bremser, kunne bli underkjent. Dette var noe Statens vegvesen selv har erkjent tidligere.
Statens vegvesen mener imidlertid at dette er problemstillinger man har jobbet lenge med, og at problemene som tidligere var gjeldende, i dag er løst.
Dette har de holdt fast ved, selv om NRK har omtalt dette flere ganger de siste månedene. Samferdselsministeren har fått spørsmål to ganger de siste månedene om rulleprøverne. Først fra Frp og Bård Hoksrud, som i flere år har vært kritisk. Så fra Geir Jørgensen fra Rødt.
Han besvarte spørsmålene i slutten av november, og i begynnelsen av januar.
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) viste begge gangene til at Statens vegvesen mener rulleprøverne er den beste metoden for å teste bremser.
- SE OGSÅ: «KOLLISJON»
Men er problemene løst? Se hva Vegvesenet svarer i slutten av denne artikkelen.
Testet tre ganger
Andersen fikk med mekanikeren hos Scania for å vise ham hvor godt hengeren til Finsrud bremset på veien. De brukte Scania sitt eget utstyr for å måle retardasjonen.
Mekanikeren ba ham ta med hengeren igjen dagen etter. Selv om det var tydelig at bremsene var gode på veien, måtte den godkjennes etter kontroll på rulleprøver.
Dagen etter var han på en ny kontroll. Ingenting annet var fikset enn en mindre luftlekkasje som hadde blitt utbedret på verkstedet dagen før.
Resultat: 0,37. Altså det samme som dagen før.
Mekanikeren ba Finsrud kjøre noen runder ute og komme tilbake når bremsene var varmere. Så ble det ny test. Resultat: 0,41. Fortsatt under grensen.
Nå skjønte Finsrud ingenting. Han ville ikke gi seg, og fikk Scania til å fortsette å teste. De heiste opp hjulene, slik at man simulerte mer last på tilhengeren, og testet igjen. Resultat: 0,52. Bremsene var plutselig blitt mye bedre.
Godkjent med god margin, uten å ha fikset noe som helst mellom de siste testene.
– Man simulerer bitte litt mer vekt med å heise opp hjulene. Det skal ikke ha noe som helst å si for bremsekraften, sier Finsrud.
– Scania må jo undre seg når en tilhenger kommer med et resultat på 0,37 og drar med 0,52.
Øystein Finsrud sier han gruer seg til bremsekontroll hvert år.
Foto: Privat
– Gruer meg hver gang
Grunnen til at Finsrud reagerer så sterkt denne gangen, er fordi han vært igjennom en lignende prosedyre tidligere. I desember 2016 hadde han en henger som han nettopp hadde kjøpt, nesten ikke brukt, men som fikk svært dårlige resultater på rulleprøveren.
Han mente at det ikke kunne stemme. Tester på veien viste at bremsene var gode. I en drøy måned fikk han testet bremsene om igjen og om igjen på rulleprøvere. Resultatene ble aldri like. Til slutt fikk han godkjent bremsene etter en drøy måned og med seks forskjellige resultater fra rulleprøvere.
Helge Andersen, som tidligere har jobbet nesten 30 år i Statens vegvesen, mente saken var så alvorlig at han sendte en varsling til Samferdselsdepartementet.
Etter denne opplevelsen kjøpte Finsrud en ny henger for å slippe å gå gjennom noe sånt igjen.
– Jeg gruer meg hver gang. Jeg vet at hvis hengeren ikke går igjennom, så får jeg en kostnad. Jeg har såpass mange kjøretøy at jeg må gjennom dette nesten hver måned, sier han.
- LES OGSÅ:
Flere reagerer på rulleprøverne
Finsrud er imidlertid ikke den eneste som har hatt problemer med rulleprøverne den siste tiden. NRK har de siste ukene vært i kontakt med flere.
En av dem er Fredrik Belland Olsen, som eier og driver Alt i Anlegg. Han skulle på EU-kontroll med sin ett år gamle tilhenger hos Scania i Arendal i slutten av januar. For denne hengeren var Zt-kravet 0,50.
På rulleprøveren fikk den imidlertid først et resultat på 0,48. Altså ikke godkjent.
Midt på arket, ganske langt nede, står tallet på 48 prosent. Det betyr en Zt på 0,48.
Foto: Privat– Jeg snakket med sjåføren min som kjørte hengeren til verkstedet. Jeg visste hvor lite den hengeren var brukt. Den var av bra kvalitet. Dette hørtes helt feil ut, sier han.
Belland Olsen er relativt ny i bransjen, og hadde ikke noen erfaringer med rulleprøvere fra tidligere.
– Så da vi fikk beskjed om å trekke ut ABS-ledningen og kjøre rundt og bremse med hengeren for å varme opp bremsene skikkelig i noen timer, så gjorde vi det.
Tilhengeren til Fredrik Belland Olsen. Han opplyser at dette er en ny henger med skivebremser. Tidligere har Statens vegvesen pekt på eldre og ujevnt trommelbremser som feilkilde på rulleprøvere.
Foto: PrivatDa Belland Olsen sin tilhenger ble testet igjen på rulleprøveren, fikk han et nytt resultat.
Så vidt over godkjenningskravet, tolket han det som.
Hengeren var godkjent, men Belland Olsen stusset fortsatt over resultatet. Han fikk Helge Andersen til å teste hengerens bremser på vei.
Nå fikk den en Zt på 0,60 på gjentatte forsøk.
– Jeg fikk bakoversveis. Den fikk jo stive hjul på våt asfalt. Jeg kjente jeg ble sint.
– Du fikk teste denne to ganger på rulleprøvere. Ifølge det Statens vegvesen har sagt til NRK tidligere, er riktig prosedyre at du bare skal teste én gang. Hva tenker du om det?
– Det er jo helt håpløst. Det er så tydelig at rulleprøverne ikke virker, sier Belland Olsen.
Fredrik Belland Olsen reagerer på at hengeren hans fikk to forskjellige bremseresultater.
Foto: PrivatBåde for Belland Olsen og Finsrud ville kun én test i denne sammenhengen betydd verkstedregninger fordi hengerne deres ble jo ikke godkjent på første test. En slik verkstedregning kan fort bli på flere titusener, ifølge opplysninger NRK har fått.
Men Belland Olsen hadde ikke fått det andre resultatet fra rulleprøveren. Da han gikk for å få det, fikk han det håndskrevet fra Scania. Zt stod som 0,61.
Hengeren hadde altså gått fra 0,48 til 0,61 på samme dag, uten å fikse noe som helst.
Her ser man kontrollseddel nummer to. Kontrollen er tatt to timer senere. Bremsene har blitt mye bedre.
Foto: PrivatKjent i mange år
NRK har de siste månedene omtalt kontrollen av bremser på tunge kjøretøy flere ganger. Blant annet i dokumentaren «Kollisjon».
Variasjoner og feil i resultater fra rulleprøverne var noe som bekymret veimyndighetene i mange år. Helt siden en større undersøkelse i 1999.
Men nå er bekymringen lagt vekk: Vegvesenet har uttalt gjentatte ganger at denne metoden er den beste for å teste bremser. De mener å ha et internasjonalt fagmiljø og de store bransjeorganisasjonene i ryggen. Vegvesenet erkjenner at rulleprøverne kan gi små variasjoner i resultater, men at det er akseptabelt.
Men er forskjellene alltid små?
Med en Zt på 0,37 har tilhengeren til Finsrud en bremselengde på drøyt 66 meter i 80 km/t. Med en Zt på 0,52 er bremselengden i 80 km/t 47 meter.
– Variasjonene Finsrud fikk, var ikke små. Det er enorme forskjeller, mener Helge Andersen.
Han erkjenner at han aldri kommer til å bli objektiv i denne saken.
I over 15 år har han varslet om rulleprøverne, og han fant sågar opp et verktøy som kunne brukes i forbindelse med testing av bremser på veien. Dette verktøyet ble først applaudert i Statens vegvesen, men så lagt bort.
Han mener at det trengs kvalitetssikring av resultatene fra rulleprøverne.
– Nesten daglig blir jeg kontaktet av fortvilede vogntogeiere. Jeg synes oppriktig synd på dem, fordi kostnadene er så store. De blir møtt med arroganse. Statens vegvesen mener problemene er løst. De er ikke løst, sier Andersen.
– Vi er ikke ute etter å kritisere enkeltverksteder eller mekanikere. Det er systemet det er noe galt med. Alt fra opplæringen til bruken.
Helge Andersen har varslet om feil og mangler ved bremsekontroller i flere år.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKScania: – Vi følger instruksene fra Statens vegvesen
John Lauvstad, direktør for markedsføring, kommunikasjon og bærekraft i Norsk Scania svarer på vegne av dem.
– Scania har ingen kommentarer på forskjell mellom testing på bremserulle eller vei. Når Scania utfører en bremsetest i forbindelse med PKK (EU-kontroll, red.anm.), gjør vi dette på vegne av Statens vegvesen og følger de instrukser som er fastsatt av dem, sier han.
Lauvstad mener det er flere ting under en kontroll som kan føre til at de vil teste et kjøretøy på nytt. For eksempel kan den være for lett lastet, ha våte dekk eller kalde bremser.
– Når alt er perfekt, tørre dekk og bremseruller, fullt lass og så videre, er det tilstrekkelig med én test for bedømming av kjøretøyets retardasjonsverdi.
Han ser ingen grunn til ekstra kvalitetssikring av resultater fra rulleprøvere.
Vegvesenet svarer
De har de siste månedene har Statens vegvesen forsvart bruken av rulleprøverne gjentatte ganger, men hva tenker de nå?
Både Finsrud og Belland Olsen altså fikk forskjellige resultater på samme kjøretøy på samme sted.
– Hva tenker dere om de forskjellige resultatene Finsrud og Belland Olsen har fått på rulleprøver?
– Det er vanskelig for oss å kommentere resultater fra rullebremseprøver uten å se hele testresultatet, og uten at vi vet hvordan testen er gjennomført. Når man tester bremser flere ganger etter hverandre, vil man få forskjellig resultat grunnet at bremsene blir varme. Dette er vi klar over og har vært tydelig på hele tiden, sier pressekontakt Torstein Paulsen, i Statens vegvesens avdeling for trafikant og kjøretøy.
Torstein Paulsen i Statens vegvesen.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKHan mener likevel rulleprøverne er den beste metoden for å teste bremser, og dette mener han støttes av et internasjonalt fagmiljø.
– Hva tenker dere om at begge to fikk teste bremsene på sine kjøretøy flere ganger? Statens vegvesen har tidligere sagt at den riktige prosedyren er å teste én gang ...
– Dersom man mener prøven ikke er riktig gjennomført, bør man be om en ny prøve. Akkurat hva som har skjedd i dette tilfellet, er vanskelig for oss å kommentere, sier Paulsen.
Heller ikke han ser noen grunn til kvalitetssikring av resultatene:
– Rullebremseprøvene blir kalibrert av akkrediterte virksomheter årlig. I tillegg skal alle som gjennomfører rullebremseprøver ha gjennomgått egen opplæring. Dette bidrar til å kvalitetssikre resultatene fra rullebremseprøvene, sier Paulsen.
- LES NRKS TIDLIGERE REPORTASJER OM SAKEN:
