Hopp til innhold

Markus ble dømt for bildrap – nå vil de ha saken gjenåpnet

Markus André Bakken Myrvold måtte i fengsel etter en dødsulykke. Nå mener flere at dommen var feil. – Hvis denne saken blir gjenåpnet, så vil det komme et skred av uaktsomt drap-saker, sier advokat.

Markus André Bakken Myrvold

Markus André Bakken Myrvold mener dommen, der han fikk skylden for en dødsulykke i 2015, er feil.

Foto: Rolv Christian / NRK

Jeg må klype meg selv i armen for jeg tror nesten ikke det er sant, sier Markus André Bakken Myrvold.

Det var sommeren 2015 at Myrvold var involvert i en dødsulykke. Tilhengeren på hans semitrailer traff en personbil. En tobarnsmor omkom i sammenstøtet.

Myrvold ble dømt for uaktsomt drap fordi retten mente han hadde vært over i feil kjørefelt med hele vogntoget før ulykken. Så skal han ifølge dommen ha prøvd å svinge unna for å unngå sammenstøt, men hengeren skal ha hengt igjen i feil kjørefelt. Tobarnsmoren hadde ingen mulighet til å svinge unna.

Sakkyndige fra Statens vegvesen og det privat selskapet Rekon skal ha underbygget denne teorien om ulykkesårsak i retten, og dette ble vektlagt i dommen.

Men var den riktig?

NRK publiserte i desember 2022 en større artikkel om ulykken i Lofoten. Kunne andre mulige årsaker til ulykken egentlig utelukkes?

Nei, mener advokat Sigurd Klomsæt og en gruppe på Sørlandet.

Derfor vil de ha saken gjenåpnet. Klomsæt har sendt inn saken til Gjenopptakelseskommisjonen. Der er saksbehandlingstiden alt fra noen måneder til flere år.

Statens vegvesen skriver i en uttalelse til NRK at de ikke ønsker å kommentere saker som er avgjort i retten.

Bremser på kjøretøy som er involvert i alvorlige ulykker blir undersøkt av våre ulykkesundersøkere. Hvilke metoder som benyttes avhenger blant annet av tilstanden på kjøretøyet etter ulykken, sier pressekontakt Torstein Paulsen, i Statens vegvesens avdeling for trafikant og kjøretøy.

– Uriktig dømt

– Jeg mener bestemt at mange sjåfører er uriktig dømt fordi man stoler blindt på politiet og Statens vegvesen, sier Klomsæt.

Sigurd Klomsæt

Sigurd Klomsæt forteller at han selv tok førerprøven for tunge kjøretøy tidlig på 70-tallet.

Foto: Helge Andersen

De siste månedene har han og gruppa gått gjennom opplysningene som kommer frem i saksdokumentene og i NRK sin artikkel.

Gruppa har blant andre bestått av Per Yngve Knudsen og Helge Andersen, begge mangeårige tidligere ansatte i Statens vegvesen. De har begge erfaring fra fagfeltet og var blant annet med i en ekspertgruppe tidlig på 00-tallet. De bidrar med det faglige i gjenopptakelsesarbeidet.

Har gjort egne undersøkelser

De siste månedene har de gjort flere undersøkelser, både praktiske og teoretiske. De har undersøkt om ulykken var mulig slik det er blitt lagt til grunn i dommen. Blant annet har de undersøkt farten, kurven og hva de involverte kjøretøyenes sluttposisjon kan si om ulykken. Det har resultert i en 18 siders rapport, som igjen har lagt grunnlag for deler av gjenopptakelsesbegjæringen.

Helge Andersen og Per Yngve Knudsen.

Helge Andersen (til venstre) og Per Yngve Knudsen ved sistnevntes kjøkkenbord som var blitt gjort om til veien der ulykken skjedde. Her diskuterer de kjøretøyenes sluttposisjon.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

I det 24-siders følgeskrivet til Gjennopptakelseskommisjonen konkluderer gruppa slik:

  • Tid, avstand og vinkel for et normalt feltskifte er ikke tatt med i vurderinger og beregninger.
  • Det er ikke belegg i dokumentene for rettens konklusjon og dom.
  • Faktum er vurdert feil.

– Ut fra våre undersøkelser virker teorien om hendelsesforløpet som har blitt lagt til grunn, svært usannsynlig, sier Andersen.

Bremseeksperten jobbet tidligere i Statens vegvesen på Sørlandet, men ble sagt opp etter en lang tids konflikt. Han har tidligere varslet om at kontrollene av bremser på tunge kjøretøy er for dårlig, og at feil som kan føre til ulykker, ikke alltid blir oppdaget. Dette omtalte NRK i dokumentaren Kollisjon.

Statens vegvesen har hele tiden avvist Andersens bekymringer, og mener Norge følger et internasjonalt regelverk på dette området.

Utelukket at årsaken var teknisk

Til tross for at problemstillingen har vært kjent i flere år, argumenterte aktor Rita Hermansen Dahl med følgende under rettssaken:

« ... den dokumentasjonen som viser bremsekontrollene som ble foretatt etter reparasjonen 26. juni 2015 finner retten at det kan utelukkes utover enhver rimelig tvil at det var tekniske feil ved bilen eller hengerens bremser da ulykken fant sted. Det kan dermed utelukkes at det var tekniske forhold ved bilen som førte til at hengeren kom over i motgående kjørefelt».

Kort fortalt handler feilene gruppa referer til, om en feil på ABS-systemet og den lasteavhengige bremsemodulatoren.

Feil på disse systemene kan føre til at tilhengerne bremser mye mer enn trekkbilene og dermed kan slå ut til siden.

– Jeg tok selv førerprøven for lastebil i 1972. Da fikk jeg et spørsmål som omhandlet hva som har ført til dødsulykker. Da svarte jeg den lasteavhengige ventilatoren. Den gangen kunne de ruste fast, men det viser at dette er kunnskap man har hatt i alle fall siden 1972, sier Klomsæt.

NRK har seinere også kartlagt ulykker som kan ha skyldtes slike bremsefeil.

– For dårlige undersøkelser

Gruppa tror det er sannsynlig at bremsefeil også var grunnen til dødsulykken i Lofoten sommeren 2015.

De mener Statens vegvesen og Rekon kan ha kommet til feil konklusjoner basert på det gruppa kaller altfor dårlige undersøkelser.

– Det virker som de ikke ville undersøke dette som en reell ulykkesårsak. Flere av de involverte i ulykkesgranskingen skal ha visst om innholdet i varslingene mine, sier Andersen.

Sigurd Klomsæt og ekspertgruppa mener de fysiske bremsesporene politiet fant på stedet, og forklaringen til det viktigste øyenvitnet i saken, underbygger deres konklusjoner.

De mener de sakkyndige som ble vektlagt i dommen, nærmest bare sett bort fra dette.

– Jeg er sikker på at hvis denne saken blir gjenåpnet, så vil det komme et skred av uaktsomt drap-saker. Det er mange yrkessjåfører som har fått sine liv og karrierer ødelagt, sier Klomsæt.

Forsvarer undersøkelsene

Sivilingeniør og teknisk utreder i Rekon, Erik Aanerud, svarer på kritikken han får av Myrvolds støttespillere. Han holder fast ved at scenariet Andersen, Klomsæt og co viser til var svært usannsynlig. Han mener det er tre forutsetninger som må ha vært til stede:

  • Lav friksjon. Altså det må ha vært glatt.
  • Skjev bremsefordeling mellom trekkbil og tilhenger.
  • ABS kan ikke ha virket.

Med en forutsetning som er lite sannsynlig og to som er svært lite sannsynlige, mener vi at det kan sies utenfor enhver rimelig tvil at trekkbilen ikke kan ha vært i eget kjørefelt fram til kollisjonen, sier Aanerud.

Andersen har tidligere kommentert Aaneruds uttalelser i denne artikkelen.

Sivilingeniør Erik Aanerud i retten.

Erik Aanerud har vitnet i retten ved flere anledninger.

Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK

Aanerud mener også bremse- og skrensesporene på stedet, ikke kan ha stammet fra ulykken.

I tillegg har han en mer generell kommentar:

Jeg deler fullt og helt Helge Andersens syn om at det fremdeles burde vært konkrete krav til bremsekraftfordelingen mellom bil og henger og kontroll av dette. Det ville gitt en viss ekstra barriere mot at hengerhjulene låser først slik at hengeren skrenser ut dersom ABS-en er defekt, sier Aanerud.

Støtteerklæringer

Markus André Bakken Myrvold selv forteller at han har fått «enormt» med støtte etter å ha stått frem i NRK, og ser nå fram til å få saken sin prøvet på nytt.

Markus André Bakken Myrvold i lastebilen

Ifølge Markus André Bakken Myrvold har «hundrevis, om ikke tusenvis» tatt kontakt etter han stod fram i media.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

– Alt fra tungbilsjåfører til den vanlige mannen og dama i gata. Folk jeg aldri har sett før kommer bort og spør hvordan det går, og sier at de støtter meg. Det varmer, sier han.

– Jeg føler mulighetene er der for virkelig å vise at det ikke var sjåførfeil, men teknisk svikt i kjøretøyet.

På jobb i Statens vegvesen oppdager Helge Andersen feil med bremsekontroller på vogntog. Han frykter at godkjente vogntog blir dødsmaskiner på veien.

På jobb i Statens vegvesen oppdager Helge Andersen feil med bremsekontroller på vogntog. Han frykter at godkjente vogntog blir dødsmaskiner på veien.