– Jeg har ventet rundt to og en halv til tre timer. Det er kjedelig, men det må til.
Henrik Krefting er langt fra den eneste som har måttet smøre seg med tålmodighet i venterommet på akuttmottaket ved Stavanger universitetssjukehus.
Les også:
Timelang venting for pasienter og for treg overflytting til andre avdelinger, førte til at akuttmottaket fikk krass kritikk fra Helsetilsynet tidligere i år.
– Behov for flere leger i akuttmottak
4,5 sykepleierårsverk, og mellom to og tre legeårsverk, ekstra til akuttmottaket, er noen av tiltakene Stavanger universitetssjukehus nå iverksetter for å møte kritikken.
– Vi styrker oss noe på sykepleierårsverk. Det er særlig rettet inn mot helgene, kveld og natt i helgene. I tillegg så styrker vi vaktordningen for leger i medisinsk og hjerteavdelingen. På grunn av økningen i pasienttilstrømningen de siste årene er det behov for å ha flere leger tilgjengelig i akuttmottak.
Det sier Inger Cathrine Bryne, direktør for kirurgisk divisjon ved universitetssykehuset.
– Vil fortsatt være avhengig av å leie inn ekstra personell
Andre tiltak er å bedre rutinene sånn at pasientflyten går bedre, både i akuttmottaket og mellom akutten og andre avdelinger. Bryne sier at de har gått gjennom retningslinjer og prosedyrer.
– Vi har tydeliggjort ansvarsforhold og laget beslutningsstøtteverk som gjør det enklere for de som er på jobb å vite hvordan de skal gripe det an dersom det kommer svært mange pasienter samtidig til akuttmottaket, sier hun.
Les også:
Les også:
Direktøren mener tiltakene vil fungere veldig bra de aller fleste dagene i året.
– De dagene der det eventuelt kommer veldig mange pasienter vil vi fortsatt være avhengige av å hente inn ekstra personell. Slik vil det alltid være, mener Bryne.
– Riktig å flytte ressurser til akuttmottaket
Universitetssykehuset vasser ikke i penger for tiden. Styrkingen av akuttmottaket kommer mens
.– Nå gjør vi en del omprioriteringer. Rett og slett fordi vi mener det er riktig å flytte noen ressurser over til akuttmottaket, sier Bryne.
Hun sier at det frigjøres lønnsmidler fra flere avdelinger og at det flyttes ressurser fra andre enheter for å få dette til.
– Vi har fordelt det på mange områder slik at det i veldig liten grad påvirker de områdene pengene flyttes fra. Det er ingen som blir oppsagt som en følge av disse omprioriteringene, sier Bryne.
– Tror ikke på private løsninger
Øyvind Hopland, som NRK møter på akuttmottaket får neppe glede av disse tiltakene, men han er likevel glad for at noe gjøres.
– Det er klart at det at de skal styrke er veldig bra. Det er det som må til, styrking og omorganisering av helsevesenet. Jeg har ikke tro på private løsninger der vi skal betale mye for problemene, sier Hopland.