Hopp til innhold

Frykter for liv etter sparetiltak

Kreftsyke må vente altfor lenge på diagnosen, mener Kreftomsorgen. Ventetiden på Stavanger universitetssjukehus har blitt lengre grunnet kutt på 44,6 millioner.

Hanna Baardsen, daglig leder kreftomsorg Rogaland

Hanna Baardsen, daglig leder kreftomsorg Rogaland mener kreftsyke må vente for lenge på diagnosen.

Foto: Rolf Marnburg / NRK

– Jeg synes innsparingene er urovekkende, og kanskje litt paradoksalt fordi det å begrense ventetiden for dem som lever med kreft har blitt såpass løftet frem, sier Hanna Baardsen i Kreftomsorgen Rogaland.

Helse Stavanger skal spare inn 44,6 millioner kroner over driftsbudsjettet for å investere i nytt sykehus. Helseforetaket har et mål om et overskudd på 90 millioner.

Overleger ved sykehuset er bekymrede og mener kuttvedtaket allerede går ut over pasientene.

Uro ved Stavanger Universitetssykehus

Uro ved Stavanger Universitetssykehus

– Ventetiden er det verste

Radiologisk avdeling må spare 4 millioner kroner, samtidig som avdelingen må øke inntjeningen. Dette skjer samtidig som antall pasienter ved avdelingen øker med åtte prosent hvert år. Kreftomsorgen reagerer.

Det er ingen avdelinger hos oss som har fått redusert budsjettet sitt.

Bård Lilleng, administrerende direktør i Helse Stavanger HF

– Jeg tror det er fare for liv. Det går gjerne måneder før man får svar. Dette er veldig bekymringsfullt i forhold til våre erfaringer i møte med både kreftrammede og de pårørende. Vi vet at det å vente når du er usikker på om du har en alvorlig kreftsykdom er helt forferdelig, sier Baardsen.

– Både i forhold til diagnose og prøvesvar i et sykdomsforløp så er det ventetiden og usikkerheten som tærer på. Dagene er lange når man venter på slike tilbakemeldinger, legger hun til.

– Systemet er alt for rigid

Sykehuset skal i første omgang kutte 44,6 millioner kroner, men har et mål om et overskudd på 90 millioner.

Pengene går til et nytt sykehus i Stavanger, som kan koste 10 milliarder.

– Det er noe galt med det investeringssystemet som vi har i dag. Sykehusene må i dag ta en altfor stor grad av investeringene selv. Systemet er alt for rigid, sier Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie.

Røntgenavdeling, radiologisk

Helse Stavanger skal spare inn 44,6 millioner kroner over driftsbudsjettet for å investere i nytt sykehus. Helseforetaket har et mål om et overskudd på 90 millioner.

Foto: Rolf Marnburg / NRK

Han mener det er uakseptabelt at sykehuset, som allerede har vekst i pasientgrunnlaget, må spare penger til et bygg som skal håndtere enda flere pasienter.

– Vi mener at det må kunne organiseres på en annen måte, for eksempel gjennom et offentlig-privat samarbeid slik at man først begynner å betale for det nye sykehuset når han har flyttet inn og tatt det i bruk, sier Høie.

Har fremmet finansieringsforslag

Han har sammen med Jan Tore Sanner fremmet et forslag om en slik modell som skal behandles i Stortinget før sommeren.

– Jeg har ikke noe håp om å få de rødgrønne partiene med oss, men jeg håper det kan være et godt grunnlag for de fire partiene vi ønsker å samarbeide med dersom vi får flertall etter valget, sier Høie.

– Ingen avdelinger har fått redusert budsjettet

Bård Lilleng, som er administrerende direktør i Helse Stavanger HF, sier at ledelsen ved helseforetaket følger situasjonen nøye.

– Vi gjør justeringer der vi opplever at vi må ut fra et pasientperspektiv, sier Lilleng til NRK.

Han mener det er en misforståelse at Stavanger Universitetssykehus skal kutte i budsjettene.

Bård Lilleng

Bård Lilleng, som er administrerende direktør i Helse Stavanger HF, sier at ledelsen ved helseforetaket følger situasjonen nøye.

Foto: Rolf Marnburg / NRK

– Det er ingen avdelinger hos oss som har fått redusert budsjettet sitt. Det det handler om er at vi nå må legge en god plan for hvordan vi skal klare å holde det budsjettet vi har, sier Lilleng.

Direktøren mener at helseforetaket er finansiert både for å sikre pasientbehandling og drift, og for å sikre at det finnes penger til å øke investeringsnivået.

– Jeg tror det er stor fordel for oss at vi selv har mulighet til å bestemme hvor mye av våre totale ressurser vi må bruke til drift og hvor mye som skal brukes til investeringer. Det som ligger i bunn er at vi skal bruke alt vi får på helse, sier Lilleng til NRK.