Normal

Sto frem med sin vonde historie – nå føler hun seg glemt

For et halvt år siden lovte alle partier på Stortinget Mona Anita Espedal full gjennomgang av loven. Men hva har skjedd siden den gang, egentlig?

Mona Anita Espedal

Mona Anita Espedal sier hun har blitt kontaktet av flere hundre personer etter at hun stod fram med sin historie. Nå vil hun ha handling fra politikerne.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Jeg har fått vite lite om det som har skjedd siden den gangen. Jeg har fått lite svar.

I fjor sommer stod Mona Anita Espedal frem i NRK og fortalte om sin vonde barndom. I sju år hadde barnevernet mottatt bekymringsmeldinger om henne og søsknene i Sandnes.

Men barnevernet grep ikke inn.

Espedal fortalte om en hverdag med vold, utskjelling og mishandling. Barnevernet erkjente at de burde ha grepet inn før. Både hun og broren hadde blitt sviktet. Men bare sistnevnte fikk erstatning. 1,3 millioner kroner. Espedal fikk ingenting. Hun hadde klart seg for bra. Eller med andre ord: hun hadde ikke nok varige mén. Til tross for at hun hadde bodd i hjemmet et drøyt halvår lenger enn broren.

Saken fikk stor oppmerksomhet, og kommunen ga henne 725.000 kroner i oppreisning. Men lovverket var som det var, og det vil Espedal ha endret.

Mona Anita Espedal forteller om sin brutale oppvekst.

Møtte politikerne i Oslo

22. august 2017 møtte Espedal politikerne i Oslo. Helseminister Bent Høie (H) og nestleder i KrF, Olaug Bollestad, hadde personlige appeller til Espedal. Nestleder Hadia Tajik snakket på vegne av Arbeiderpartiet. Daværende leder av helsekomiteen, Kari Kjønaas Kjos, på vegne av Frp. Alle partier ville ha gjennomgang av erstatnings- og foreldelseslovverket.

Siden den gang har Espedal spurt etter svar. Hvordan ligger det an med gjennomgangen? Hva skjer med loven? Det har vært lite svar å få. Hun selv har fått oppreisning, men det er så mange som ikke har det.

barnebilde

Mona Anita Espedal drømte om å ha langt hår da hun var liten, men hun fikk ikke lov.

Foto: PRIVAT

– Det er flere hundre som har kontaktet meg etter at jeg stod frem med min historie. Fordi lovverket er så urettferdig, så kommer de ingen vei med det.

– Føler du at politikerne har glemt det de lovte deg?

– Ja, jeg gjør det. Jeg trodde det skulle ha skjedd mye mer frem til nå.

Kritikk

Og nå kommer kritikken fra flere hold.

– I august 2017 sa Kari Kjønaas Kjos fra Frp at dette er noe som justisdepartementet jobber med. Da hadde jeg forventet at innen nå så ville de levert en sak eller oppdatering på hvor saken lå. Det har vi ikke fått, sier nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik.

Ap-toppen sier hun nå vil ta saken opp med Justisdepartementet personlig.

– Når kan du gjøre det?

– Jeg kan gjøre det i dag. Arbeiderpartiet ønsker en endring av dette lovverket. Det handler om at folk som har opplevd overgrep skal få den unnskyldningen og den oppreisningen de fortjener, sier Tajik.

Hun sier at hun i første omgang vil be om en oppdatering og svar. Er ikke de tilfredsstillende, sier Tajik at Arbeiderpartiet vil vurdere å legge inn et eget forslag for å få fortgang.

– Jeg mener at vi er nødt til å vise at vi har lært av Mona sin sak.

Forslag

To av politikerne som engasjerte seg i saken til Espedal i fjor, var KrF-nestleder Olaug Bollestad og daværende helsebyråd i Oslo og tidligere barneminister, Inga Marte Thorkildsen (SV).

– Mona Anita var en av dem som satte et voksent ansikt til det hun hadde opplevd i barndommen, sier Bollestad.

Olaug Bollestad

Olaug Bollestad (KrF).

Foto: Kristelig Folkeparti

Hun har hatt kontakt med Espedal personlig og engasjert seg i hennes sak.

Nå jobber KrF med et eget representantforslag som skal fremmes før sommeren. Bollestad mener kommunene og det offentlige må differensiere mer. I Espedal sin sak erkjente kommunen ansvar. De visste hva som skjedde i hjemmet. De burde ha grepet inn. Det innrømmet de. Men likevel fikk hun ikke mer i oppreisning enn i de sakene der kommunen ikke har erkjent ansvar.

– Så opplever hun at hun får ulik oppreisning i forhold til sine søsken, på tross av at hun levde lenger i dette enn sine søsken. Det oppleves ikke rettferdig for noen. Derfor valgte jeg å ta dette inn til Stortinget, sier Bollestad.

– Mona Anita har virkelig gått opp løypa og hun har betalt prisen. Nå er det vi som må gjøre en jobb.

– Helt urimelig

Inga Marte Thorkildsen er enig. SV vurderer også å fremme et representantforslag.

– Jeg har tatt kontakt med SV på Stortinget og spurt om de kan fremme et representantforslag.

Inga Marte Thorkildsen

Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Sammen med Espedal arrangerte hun samlingen i Oslo 22. august. Målet var å få stortingspartiene til å forplikte seg. Det gjorde de. Men så ble det stille.

– Det er helt urimelig slik regelverket er i dag. Det avskjærer mange som har fortrengt opplevelser som har ført til at de har fått et ekstremt dårlig liv, sier Thorkildsen.

Thorkildsen viser til alle de viktige politikerne som garanterte gjennomgang. Både KrF og SV ønsker blant annet å fjerne foreldelsesfristen i erstatningssaker som omhandler vold mot barn. Slik er det allerede i straffesaker.

– Det kan ikke være slik at man sier en ting i valgkampen, men så blir det ikke noe av etterpå. Mitt håp er at Mona Anita Espedal ikke skal bli skuffet, sier Thorkildsen.

Elden: – Lovendring kan hjelpe mange

John Christian Elden er Mona Anita Espedals advokat. Han møter også som vara for regjeringspartiet Høyre på Stortinget. Han mener kommuners og det offentliges tolkning av regelverket er urimelig.

– Det er vanskelig når kommunen påberoper seg foreldelse fordi det alltid er en vurdering når man burde ha fremmet et krav. Jeg mener det er viktigere at man har en bevisførsel på om man faktisk har et krav. Hvis man greier å bevise det, selv om saken er gammel, så er det ingen grunn til at kommuner eller det offentlige skal påberope seg foreldelse. Det ansvaret bør kommuner og det offentlige ta uansett.

John Christian Elden

Advokat John Christian Elden da han møtte i Stortinget for Høyre for noen år siden.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Elden mener det offentlige nå må endre sin taktikk overfor overgrepsofre. Gjør de det, og man får en endring i loven, kan det hjelpe mange.

– Hvis kommuner og staten fortsetter å gjøre som i dag, må Stortinget endre loven. Det er ikke god politikk å bruke foreldelsesregler mot folk som er utsatt for overgrep.

Det mener regjeringen at de har skjønt.

Svarer på kritikken

– Vi jobber med de sakene.

Venstres ferske statssekretær i justisdepartementet, Sveinung Rotevatn, svarer på vegne av regjeringen.

Han forklarer at regjeringen satte ned et utvalg i 2015 som leverte en rapport som ble sendt ut på høring. Rapporten tok for seg ordningen som handler om voldsoffererstatninger. Høringen ble avsluttet i fjor.

Sveinung Rotevatn

Statssekretær i justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V).

Foto: Jon Olav Nesvold / NPK

– Vi følger opp utvalgene sine forslag. Generelt handler det om hvilke rettigheter man skal ha når man søker om voldsoffererstatning. Hvem skal få, og hvor langt tilbake skal sakene gjelde, sier Rotevatn.

– Hvor langt har dere kommet?

– Jeg kan ikke si så mye om det interne arbeidet i departementet. Det er omfattende arbeid, men vi har bra trøkk. Vi håper å komme videre så fort som mulig.

– Har mast på statsråden

Tidligere leder av helsekomiteen, stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos, møtte selv Espedal i august. Hun ber henne smøre seg med tålmodighet.

– Jeg har mast veldig på justisministeren. Jeg har sagt at det er mange der ute som venter på dette. Jeg har sittet på ryggen til justisministeren.

Kari Kjønaas Kjos (Frp)

Kari Kjønaas Kjos (Frp).

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hun lover Espedal at verken hun eller saken blir glemt.

– Jeg kan garantere at dette ikke vil være et valgkampløfte som vil bli glemt etter valget. I og med at arbeidet er så godt i gang, kan jeg love det.

Espedal hører svarene fra politikerne. Men nå vil hun ha handling.

– Hvis de har jobbet med dette siden 2015, så er dette tredje året. Jeg ser hvilke saker som prioriteres og hvor fort man kan få endring, hvorfor skjer det ikke i denne?

Men hun er klar på at hun samtidig er takknemlig for støtten hun får.

– Jeg er veldig glad for støtten jeg får. Jeg håper de som nå vurderer nye forslag, leverer disse før sommeren. Nå setter jeg, på vegne av mange, mange andre, min lit til dem.