Hopp til innhold

Vil tilby Mona 725.000 kroner i erstatning

Mens broren til Mona Anita Espedal fikk 1,3 millioner kroner i erstatning fra Sandnes kommune, fikk hun null fordi hun ikke hadde nok varige mén. Nå innstiller rådmannen i kommunen på å gi henne drøyt halvparten av det broren fikk.

Mona Anita Espedal

Mona Anita Espedal fortalte historien sin til NRK i juli. Noen uker senere ville politikerne tilby henne erstatning.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Unnskyld. Vi burde grepet inn lenge før vi grep inn. Jeg håper at vi kan finne en ordning som Mona Anita kan leve med.

Dette sa ordfører Stanley Wirak (Ap) til NRK etter å ha lest og sett saken om jenta som tapte barndommen. Nå innstiller rådmannen i kommunen på å tilby Mona Anita Espedal 725.000 kroner pluss hennes resterende advokatutgifter i en såkalt moralsk erstatning.

Ordføreren hadde, som mange andre, reagert på saken om Mona Anita Espedal. På 90-tallet mottok barnevernet i kommunen titalls bekymringsmeldinger om vold og mishandling i hjemmet der Mona Anita Espedal vokste opp, men det tok nesten sju år før hun og broren ble hentet fra det voldelige hjemmet. I voksen alder søkte begge om erstatning, men mens han fikk 1,3 millioner kroner, fikk hun null fordi hun ikke hadde nok varige mén.

Nå tilbys Mona litt over halvparten av det broren fikk. Det kommer frem i saksfremlegget som skal legges frem i formannskapsmøtet i kommunen førstkommende mandag.

Mona Anita Espedal forteller om sin brutale oppvekst.

Mona Anita Espedal fortalte historien sin i NRK i begynnelsen av juli.

Erkjente ansvar

Kommunen har erkjent ansvar for å ha sviktet Mona. De er klar på at de burde ha grepet inn tre år tidligere. Da fikk kommunen en spesifikk anbefaling om å ta ut Mona og broren fra hjemmet, uten at dette ble fulgt opp.

– Hvorfor tilbys Mona 725.000 kroner i erstatning, mens broren har fått nesten det dobbelte?

– Grunnen til at han har fått den summen er fordi i hans sak er alle juridiske krav oppfylt og loven angir hvordan erstatningen skal beregnes. Det er det ikke i forhold til henne, og da har hun ikke krav på erstatning juridisk, sier kommuneadvokat Eva Næsheim.

– Det blir foreslått erstatning ut fra et moralsk ansvar. Summen tar utgangspunkt i summene som blir brukt i moralsk oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn, legger hun til.

– Men er det ikke det som er litt av poenget med moralsk erstatning, at man skal kunne se bort fra reglene om påført skade, reglene som er bakgrunnen for denne saken i utgangspunktet?

– I denne saken er ikke kommunen bundet til noen ting, så dette er en skjønnsmessig vurdering som er gjort, sier Næsheim.

Ordføreren fornøyd

Ordfører Stanley Wirak (Ap) er fornøyd med innstillingen fra rådmannen og kommuneadvokaten, og tror det blir flertall for det i mandagens formannskap.

– Jeg synes det er et greit forslag. Det er i tråd med det som jeg har sagt tidligere. Det er det som er tildelt utenomrettslig tidligere, sier han.

– Men tror du ikke at noen vil oppfatte det som urettferdig at to søsken som har så like historier får to ulike summer?

– Det tror jeg ikke. Det er gjort en klar vurdering som sier at det er to forskjellige saker. Alternativet er å prøve denne saken for retten, sier han.

Ordføreren og de fleste andre gruppelederne har imidlertid vært klare på at de helst vil unngå rettssak. Torsdag ble det også kjent at alle partiene på Stortinget ønsker å gå gjennom lovverket for å unngå saker som Monas. Wirak ønsker regelendringer velkommen.

– Jeg støtter lovendringer fullt ut. Hvis Stortinget vil endre disse lovene så er jeg den første til å applaudere det. Det finnes nok flere som Mona rundt i landet. Jeg regner også med at Stortinget vil gjøre de nødvendige bevilgningene slik at vi kan få gjort opp dette én gang for alltid.

Kravet var høyere

I saksframlegget fremgår det at Mona opprinnelig krevde det samme som broren under forhandlingsmøtet med kommunen, men justerte etter hvert kravet sitt ned til én million kroner.

– Jeg er ikke overrasket over summen og regnet med at de kom til å tilby erstatning ut fra de standardiserte satsene, sier Mona til NRK.

– Jeg synes imidlertid tilbudet er dårlig med tanke på alt jeg har vært igjennom, svikten fra systemet og behandlingen i denne saken. Ordføreren sa jeg skulle få en erstatning jeg kunne leve med, sier hun videre.

Mona forklarer at hun har brukt flere argumenter for hvorfor hun bør få mer enn standardbeløpene:

  • Hun har måttet kjempe for saken sin i nesten tre år. De fleste andre som har mottatt disse standardbeløpene har som oftest fått det gjennom en oppreisningsordning der beviskravet ikke har vært det samme
  • Kommunen har selv vist til en sak fra 2012 der kommunen tok utgangspunkt i summen 725.000 kroner ifølge Aftenbladet. I denne saken hadde imidlertid kommune ikke erkjent ansvarsgrunnlag, noe de har i Mona sin sak. Derfor mener hun at hun bør få en høyere sum enn standardbeløpene. Også denne saken har en relasjon til Mona og hennes familie

– Jeg synes behandlingen fra kommunen etter at de gikk ut i media og sa de ville tilby meg erstatning har vært ganske dårlig. I møtet fikk jeg beskjed om at mine argumenter skulle komme frem i saksfremlegget, noe de ikke har gjort. Vi fikk også beskjed om at vi skulle få innstillingen i god tid før formannskapsmøtet, men vi fikk den én og en halv arbeidsdag før saken skal opp i møtet. Jeg får litt inntrykk av at kommunen mener «vær glad for at du får noe i det hele tatt», sier hun.

Sandnes kommune forklarer at grunnen til innstillingen kom så tett på formannskapsmøtet, er ferieavvikling og dataproblemer.

– Vi har tatt med hvilke krav hun stiller, og tenker at det står nok informasjon i saksframlegget. Det er også varslet at det kommer ytterligere advokater til politikerne fra hennes advokat, sier Næsheim.

Ønsker å støtte Monas krav

Mona har støttespillere for sitt syn blant politikerne i formannskapet.

– Jeg skjønner det veldig godt, og har veldig forståelse for hvorfor kravet til Mona er som det er. KrF vil gå langt for å støtte Monas krav, sier gruppeleder for KrF i Sandnes, Oddny Helen Turøy.

Mona ønsker nå å bruke dagene frem mot møtet på å snakke med politikerne selv, fordi hun føler saksframlegget ikke har redegjort for hennes meninger og argumenter.

– Så ønsker jeg å være til stedet på formannskapsmøtet selv for å se hvordan politikerne behandler min sak, sier hun.