De siste to årene har eksperter og sjeføkonomer stort sett bommet på renteprognosene.
Nå er Kunstig Intelligens (KI) på full fart inn i finansverden. Banker begynner å ta i bruk chatroboter som både gir prognoser og analyserer.
Slik som Sparebank 1 SR-Bank i Stavanger.
Roboten har de kalt SR-GPT. Bankens egen ChatGPT, altså.
Banken utfordra roboten på hvor mange rentekutt den trodde kom til å skje før nyttår.
De ga roboten forutsetninger om at målet var inflasjon på rundt 2 prosent og lav ledighet, samt at rentetoppen var nådd og at en rentetopp normalt varer i seks og en halv måned.
I tillegg informerte de roboten om at både USA og Europa begynner sine rentekutt i sommer.
- Denne banken fikk kritikk for å ha brukt et KI-generert bilde som reklame. «Harald (29)» finnes nemlig ikke.
Spår tre rentekutt
Da kom svaret:
I dag er renta på 4,5 prosent. I mars valgte Norges Bank å holde renta uendret. Sentralbanken ser for seg at første rentekutt kommer i september. Neste rentemøte er i mai.
Renta det er snakk om her er styringsrenta i Norge. Det er Norges Bank som styrer denne:
– Virker fornuftig
– Jeg synes prognosene virker fornuftige og ikke så langt unna det jeg tror. Den er riktignok litt mer optimistisk enn meg og mye mer optimistisk enn Norges Bank, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SR-Bank.
Roboten tror altså på tre rentekutt før nyttår. Knudsen og SR-Bank tror på to rentekutt, mens Norges Bank tror på mellom ett og to.
Styringsrenta i prosent
Styringsrenta settes åtte ganger i året av Norges Bank. Styringsrenta styrer rentene i bankene, og påvirker dine boligutgifter. Målet med å sette opp renta er at de høye prisene skal gå ned igjen.
Prognosen forteller oss hvordan Norges bank tror renta vil utvikle seg fremover.
Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån
– Jeg har bomma mye de siste to årene, i likhet med alle andre eksperter og Norges Bank. Mennesker har vært dårlige til å ta innover oss den nye situasjonen, med pandemi og krig, sier sjeføkonom Knudsen.
Mannen bak chatroboten heter Charl Maree. Han mener alle sjeføkonomer må lære seg KI så fort som mulig.
– Jeg tror at noen som kan KI kommer til å ta både Knudsen sin jobb, òg sette rentene i Norge framover. Robotene kommer neppe til å sette styringsrenta i Norge, men den kommer garantert til å komme med forslag, sier KI-eksperten.
- Visste du at bankansatte har lavere rente enn deg? De får nemlig renterabatt.
– Ikke sannsynlig
Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB. Selv spår hun to rentekutt i år.
– Det virker ikke sannsynlig med tre kutt. Hvis jeg tar feil med mine to kutt, så tror jeg heller at vi får færre rentekutt enn flere, sier Haugland.
Hun har mer tro på økonomer enn denne roboten.
– Tre rentekutt kan jo selvfølgelig skje, men det er klart mer sannsynlig at vi får to, ett eller ingen, sier hun.
Sjeføkonomen sier DNB ikke har en lignende chatrobot som SR-Bank.
– KI kan rokke ved måten analytikere jobber på. Det har absolutt potensialet, men vi er ikke der enda, sier hun.
Selv bruker hun ChatGPT, men ikke til analytiske formål.
En annen som ikke er enig med chatroboten er sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Han tror vi kun vil se ett rentekutt i år, altså at renta vil være på 4,25 prosent innen utgangen av 2024.
Hvem stoler du mest på?
Tror flere bedrifter følger etter
Morten Goodwin er professor i KI ved Universitetet i Agder. Han mener vi må være varsomme med å stole på informasjon som kommer fra chatroboter.
– Det er vanskelig å vite om de gjør feil eller ikke.
Men ettersom SR-GPT også er bygget på ekspertmateriale, mener han bankens robot er med kredibel enn ChatGPT.
– Jeg vet ikke om jeg ville stolt på sjeføkonomene heller, sier Goodwin.
KI-eksperten tror det kommer til å lanseres stadig flere lignende roboter som SR-GPT, og han tror mange bedrifter kommer til å hive seg på trenden.
Og det er ikke bare positivt, mener han.
– Vi kommer til å se spesialbygde roboter for alle formål. Jeg tror man må trå litt varsomt. Det er mange grunner til at man ikke kan stole på dem, sier Goodwin.
- Forsker tror KI i banken kan føre til økte sosiale forskjeller. – Kan definere noen mennesker som innenfor, og andre mennesker som utenfor, sier hun.