Hopp til innhold

Bankens egen ChatGPT tror på flere rentekutt enn ekspertene

En ny KI-robot kommer med gode nyheter for de som vil ha renta ned. Teknologien kan rokke ved måten analytikere jobber på, tror sjeføkonom i DNB.

Charl Maree, Sparebank 1 SR-Bank

Charl Maree i Sparebank 1 SR-Bank viser fram chatroboten «SR-GPT». Han har vært med på å utvikle den, og prognosene til roboten er stikk i strid med hva ekspertene mener.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

De siste to årene har eksperter og sjeføkonomer stort sett bommet på renteprognosene.

Nå er Kunstig Intelligens (KI) på full fart inn i finansverden. Banker begynner å ta i bruk chatroboter som både gir prognoser og analyserer.

Slik som Sparebank 1 SR-Bank i Stavanger.

Roboten har de kalt SR-GPT. Bankens egen ChatGPT, altså.

Sparebank 1 SR-Bank. SR-GPT

SR-GPT fungere helt likt som ChatGPT og andre chatroboter. Bankens ansatte kan stille spørsmål og be om analyser til bankrelaterte spørsmål.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

Banken utfordra roboten på hvor mange rentekutt den trodde kom til å skje før nyttår.

De ga roboten forutsetninger om at målet var inflasjon på rundt 2 prosent og lav ledighet, samt at rentetoppen var nådd og at en rentetopp normalt varer i seks og en halv måned.

I tillegg informerte de roboten om at både USA og Europa begynner sine rentekutt i sommer.

Spår tre rentekutt

Da kom svaret:

«Vi kan forvente at styringsrenta vil bli redusert til rundt 3,75% innen utgangen av året.»

SR-GPT

I dag er renta på 4,5 prosent. I mars valgte Norges Bank å holde renta uendret. Sentralbanken ser for seg at første rentekutt kommer i september. Neste rentemøte er i mai.

Renta det er snakk om her er styringsrenta i Norge. Det er Norges Bank som styrer denne:

NRK forklarer

Hva er styringsrenta? 🡪

Hva er styringsrenta? 🡪

Stabiliserer norsk økonomi

Styringsrenta stabiliserer prisveksten og utviklingen i norsk økonomi.

– En høyere rente betyr at vi får mindre penger å rutte med. En lavere rente gjør at vi har mer penger å rutte med, sier daglig leder i Norsk familieøkonomi, Terje Hamre.

Hva er styringsrenta? 🡪

Velges åtte ganger i året

Norges Bank velger om denne renta skal senkes, økes eller holdes.

Styringsrenta fastsettes åtte ganger i året. Renta går opp eller ned med 0,25 prosentpoeng hver gang den økes eller senkes.

Økt rente gir styrket kronekurs. Dette gir billigere importvarer og mindre inntekter for eksportbedrifter.

Hva er styringsrenta? 🡪

Prognoser

Både Norges Bank, eksperter og sjeføkonomer kommer med prognoser for hvordan styringsrenta vil endre seg.

– De lager en prognose for å sette en rentebane, sier Hamre.

Forventninger om renteendring påvirker hvilke priser som settes på varer og tjenester allerede i dag.

– Virker fornuftig

Jeg synes prognosene virker fornuftige og ikke så langt unna det jeg tror. Den er riktignok litt mer optimistisk enn meg og mye mer optimistisk enn Norges Bank, sier Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SR-Bank.

Roboten tror altså på tre rentekutt før nyttår. Knudsen og SR-Bank tror på to rentekutt, mens Norges Bank tror på mellom ett og to.

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

– Jeg har bomma mye de siste to årene, i likhet med alle andre eksperter og Norges Bank. Mennesker har vært dårlige til å ta innover oss den nye situasjonen, med pandemi og krig, sier sjeføkonom Knudsen.

Mannen bak chatroboten heter Charl Maree. Han mener alle sjeføkonomer må lære seg KI så fort som mulig.

– Jeg tror at noen som kan KI kommer til å ta både Knudsen sin jobb, òg sette rentene i Norge framover. Robotene kommer neppe til å sette styringsrenta i Norge, men den kommer garantert til å komme med forslag, sier KI-eksperten.

Charl Maree, Sparebank 1 SR-Bank

I september 2023 ble SR-GPT lansert for Sparebank 1 SR-Bank sine ansatte. Charl Maree sto i bresjen for å utvikle, og er overraska over at roboten spår tre rentekutt i 2024.

Foto: Simon Elias Bogen / NRK

– Ikke sannsynlig

Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB. Selv spår hun to rentekutt i år.

– Det virker ikke sannsynlig med tre kutt. Hvis jeg tar feil med mine to kutt, så tror jeg heller at vi får færre rentekutt enn flere, sier Haugland.

Hun har mer tro på økonomer enn denne roboten.

Tre rentekutt kan jo selvfølgelig skje, men det er klart mer sannsynlig at vi får to, ett eller ingen, sier hun.

Kjersti Haugland (født 1978) er en norsk samfunnsøkonom, fra 2017 sjeføkonom i DNB Markets.

Kjersti Haugland er sjeføkonom i DNB. Hun er uenig med chatroboten og tror på to rentekutt.

Foto: Alf Simensen

Sjeføkonomen sier DNB ikke har en lignende chatrobot som SR-Bank.

– KI kan rokke ved måten analytikere jobber på. Det har absolutt potensialet, men vi er ikke der enda, sier hun.

Selv bruker hun ChatGPT, men ikke til analytiske formål.

En annen som ikke er enig med chatroboten er sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Han tror vi kun vil se ett rentekutt i år, altså at renta vil være på 4,25 prosent innen utgangen av 2024.

Hvem stoler du mest på?

Tror flere bedrifter følger etter

Morten Goodwin er professor i KI ved Universitetet i Agder. Han mener vi må være varsomme med å stole på informasjon som kommer fra chatroboter.

– Det er vanskelig å vite om de gjør feil eller ikke.

Morten Goodwin, professor Universitetet i Agder

KI-ekspert Morten Goodwin tror selv på to rentekutt i år, selv om det ikke er hans ekspertisefelt.

Foto: John Inge Johansen

Men ettersom SR-GPT også er bygget på ekspertmateriale, mener han bankens robot er med kredibel enn ChatGPT.

– Jeg vet ikke om jeg ville stolt på sjeføkonomene heller, sier Goodwin.

KI-eksperten tror det kommer til å lanseres stadig flere lignende roboter som SR-GPT, og han tror mange bedrifter kommer til å hive seg på trenden.

Og det er ikke bare positivt, mener han.

– Vi kommer til å se spesialbygde roboter for alle formål. Jeg tror man må trå litt varsomt. Det er mange grunner til at man ikke kan stole på dem, sier Goodwin.