Sjekker dyrenes fôr med egne smaksprøver

Hopp til innhold

Til tross for dårlige avlinger er kvaliteten på årets gress mye bedre enn forventet, ifølge Norsk Landbruksrådgiving på Jæren.

Problemet er mengden.

– Jeg har altfor lite av dette gode fôret. Det er det som er så fortvilende, sier Erik T. Ravndal.

47-åringen fra Gjesdal i Rogaland driver en mellomstor gård med både gris, storfe og sauer. Årets ekstreme tørke ga bonden utfordringer han aldri før har opplevd.

Store deler av gresset på jordene hans ble svidd før det kunne høstes. Når det endelig begynte å regne, tok det helt av.

Enorme nedbørsmengder ga vasstrukne jorder og det meste av tredjeslåtten til Ravndal ble ødelagt.

Resultatet ble 40 prosent mindre avling.

Aldri før har den erfarne bonden kjøpt så mye kraftfôr får å ha nok mat til dyrene sine.

– Jeg hittil kjøpt silofôr for nesten 150.000 kroner, sier Ravndal.

I dag gir han dyrene sine grovfôr blandet med innkjøpt kraftfôr. For å vite nøyaktig hvordan han best mulig kan mikse sammen de forskjellige fôrsortene, har bonden bestilt fôrprøver.

Mikser maten

Blandeforholdet kan være gunstig både for klima og personlig økonomi.

– Det beste er om bøndene får bruke mest mulig grovfôr i plassen for så mye kraftfôr, sier Ragnvald Gramstad, seniorrådgiver og fagkoordinator grovfôr, Norsk Landbruksrådgiving.

På Jæren blir det tatt rundt 400 fôrprøver av rundballer hvert år.

Nå merker de økt pågang. Flere bønder ønsker å vite hvordan de best mulig kan blande egenprodusert fôr med innkjøpt fôr.

– Bønder er blitt mer bevisst på hva de holder på med og vi tar langt flere fôrprøver nå, enn det vi gjorde før, sier Gramstad.

Han borer hull i rundballene og henter ut fôr. Prøvene blir merket og lagt i forskjellige plastposer før de sendes videre til Felleskjøpet sitt laboratorium for analyser.

Analysesvarene vil gi bonden en god pekepinn på hvor mye kraftfôr han må blande inn i egenprodusert gress.

Men før testene kommer så langt, syns Gramstad det er greit å ta egne smaksprøver på maten som i utgangspunktet er ment for sau og kyr.

– Når det lukter og smaker sånn at du kan spise det selv, så er det perfekt. Og dette fôret var kjempegodt, sier han og gnafser i seg en stor gressklump.

Selv fôret fra den våte tredjeslåtten går ned på høykant hos seniorrådgiveren.

– Det er blautere, men det er helt greit. Det er helt flott fôr, konkluderer han.

– Ja, du trenger ikke så mye saus på den slåtten, sier Ravndal og ler godt.

2018 blir omtalt som ett av de verste jordbruksårene i Norge. Galgenhumoren sitter løst, men alvoret tynger.

Rekorderstatning

15.000 bønder søkt erstatning for tapt avling etter kriseåret, ifølge Landbruksdirektoratet. Det er langt flere enn forventet. I fjor kom det til sammenligning 890 søknader.

Den ekstreme tørken har ført til store skader og foreløpig er bare halvparten av alle søknadene om erstatning etter årets krise er behandlet.

Gjennomsnittlig utbetaling er 130.000 kroner. Hvor mye det totalt vil bli utbetalt i erstatninger vet direktoratet først etter nyttår,

– Erstatningsordningen skal dekke ekstraordinært store tap. Det er tap som er større enn 30 prosent av normalavlingen som kan erstattes, sier Randi Evju Schweigaard, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

Bonde Erik T. Ravndal hittil tapt flere hundre tusen kroner som følge av det dårlige været.

Han har fått 70.000 kroner etter krisepakken fra regjeringen i sommer, men er ikke kvalifisert til å søke om vanlig grovfôrerstatning.

– Jeg er visstnok ikke hardt nok rammet for å få kompensasjon for tapt avling. Jeg syns reglene er utrolig urettferdige, sier han.