Hopp til innhold

Slik vil regjeringa gjere norsk industri grønare

Med 100 tiltak på sju industriområde vil regjeringa bidra til å meir enn halvere klimautsleppa frå Noreg dette tiåret. Altfor lite konkret, er svaret frå høgresida og miljøorganisasjonar.

VIDEO: Framlegging av regjeringa sitt grøne industriløft på Rosenberg Verft i Stavanger.

CO₂ i atmosfæren
421 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Vi skal gjennom den største omstillinga norsk økonomi har sett i nyare tid, seier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Regjeringa la torsdag fram det dei kallar eit vegkart for grønt industriløft. Det viser korleis Noreg skal lukkast med ny, grøn industri og samstundes styrke industrien som allereie finst.

Dei sju områda dei har vald ut er havvind, hydrogen, batteri, maritim industri, CO₂-handtering, prosessindustri og skog-, tre- og bioøkonomi.

Verftsarbeider på Rosenberg Verft

Saman med næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hadde Støre vald seg Rosenberg Verft i Stavanger for å legge fram klimaplanen for norsk industri torsdag.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

I Hurdalsplattforma blei klimakutt-målet sett til 55 prosent innan 2030. For å nå det, må dei ha norsk industri med på kutta.

Les også: Historisk måling: 50 prosent mer CO₂ i atmosfæren enn førindustriell tid

Karbondioksid i atmosfæren
Karbondioksid i atmosfæren

Med vegkartet vil regjeringa legge til rette for raskare utvikling av grøne prosjekt innanfor dei sju områda. Norsk industri må komme opp med gode prosjekt og satse pengar sjølv, men regjeringa lovar også pengar.

60 milliardar fram til 2025

60 milliardar, for å vere nøyaktig.

– Regjeringa vil bidra med statleg risikoavlasting til grøne industriprosjekt. Behovet er anslått til om lag 60 milliardar kroner fram til 2025. Næringslivet kan vere trygg på at vi stiller opp, seier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap)

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Pengane skal brukast gjennom ordningar for statlege lån, garantiar og eigenkapital.

– Vi treng mange fleire hovud og hender til det grøne industriløftet. Derfor skal vi inkludere fleire i arbeidslivet, bygge ut raskare og relevante utdanningsløp der folk bur og gjennomføre ein brei kompetansereform i næringslivet som skal sikre industrien fagfolk, seier Støre.

Høgre: – Næringsministerens festtalar

Linda Hofstad Helleland, næringspolitisk talsperson i Høgre, meiner regjeringa er altfor lite konkret.

– Inntrykket er at dette er meir ei samling av næringsministerens festtalar. Lite minner om ein konkret handlingsplan for korleis industrien skal bli grønare, seier ho.

Linda Hofstad Helleland

Næringspolitisk talsperson i Høgre, Linda Hofstad Helleland.

Foto: Terje Bendiksby

Hofstad Helleland seier Høgre deler måla og ambisjonane for å få fart på grøn industri, men krev meir handling.

– Dei følger ikkje opp vedtak dei har vore med på, for eksempel havvind og karbonfangst- og lagring, og dei gjentar tiltak som er i gong eller under arbeid. Her er ingenting nytt, konkret om å auke eksporten, digitalisere industrien eller raskare utdanningsløp for industrien, seier ho.

Frp deler delar av Høgre sitt ståstad. Næringspolitisk talsperson Sivert Bjørnstad kallar vegkartet «fagre visjonar og vyar» med få konkrete verkemiddel.

– For Frp er skatte- og avgiftslettar, ein meir praktisk skulekvardag, mindre byråkrati og betre infrastruktur det aller viktigaste for å skape fleire verdiar og arbeidsplassar i norsk industri. Regjeringa vil dessverre gå ein heilt annan veg, seier Bjørnstad.

For lite konkret

Ordet «konkret» går igjen i reaksjonane. Også hos Venstre.

– Framleis har Vestre til gode å komme med ein einaste sak Stortinget kan ta stilling til. Vi har ikkje tid til fleire utgreiingar og store ord, men trenger konkret handling, seier Alfred Bjørlo, stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen.

Dei politiske partia får selskap frå miljøorganisasjonane Bellona og Zero i ønsket om tydelegare detaljar.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Rosenberg Verft i Stavanger

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på Rosenberg. Regjeringa vil mellom anna bygge ut utdanning for å sikre nok folk til grøn industri, men dei er ikkje tydelege nok, meiner Høgre.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

– Her er det for mykje som skal bli vurdert, greia ut og lagt til rette for, og for få tiltak. Vi venta fleire nå, seier Christian Eriksen, fagsjef i Bellona.

Zero meiner regjeringa raskt må levere effektive reguleringar og verkemiddel.

– Industriløftet er ein god start for ei grøn næringsutvikling, men vi ventar framleis på klimapolitikken. Tidsfristen må nå vere statsbudsjettet til hausten, seier Zero-leiar Sigrun Gjerløw Aasland.

Kallar olja «elefanten i rommet»

Ei anna melding regjeringa får frå fleire hald, er at dei har lansert eit vegkart for grønt industriløft utan å seie noko om kva Noreg skal gjere med petroleumsnæringa.

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG.

Stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson i MDG, Rasmus Hansson.

Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og næringspolitisk talsperson i MDG, kallar dei statlege investeringane i olja «elefanten i rommet».

– Skal Noreg og verda ha noko som helst håp om å nå klimamåla, må vi bruke mindre på ting som aukar utslepp, og meir på ting som kutter utslepp, seier Hansson.

Han får støtte av Truls Gulowsen, leiar i Naturvernforbundet.

– Det blir ingen grøn overgang til nye berekraftige næringar med mindre vi omstiller olje- og gassnæringa. Den legg beslag på enorme mengder kapital og arbeidskraft i å leite etter og bygge ut oljefelt som klimaet i verda ikkje toler, seier han.

Les også: Meteorologene markerte varmerekord på Svalbard med ⛱️😎🍦: – Troller dere?

Sommer på Svalbard
Sommer på Svalbard