Hopp til innhold

Historisk måling: 50 prosent mer CO₂ i atmosfæren enn førindustriell tid

Vi må flere millioner år tilbake i tid for å finne tilsvarende nivåer av karbondioksid i atmosfæren.

Karbondioksid i atmosfæren

HISTORISK: Karbondioksidnivået i luften i mai har nådd et punkt som man ikke har sett siden jorden på 4 millioner år.

Foto: Jae C. Hong / AP

CO₂ i atmosfæren
420.4 ppm
1,5-gradersmålet
+1.05 °C
Les mer  om klima

Det er 50 prosent mer karbondioksid (CO₂) i atmosfæren enn i førindustriell tid. Det kommer fram i en ny rapport fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Gjennom mesteparten av menneskelig eksistens, fram til den industrielle revolusjon på 1800-tallet, var CO₂-nivåene jevnt på 280 ppm.

Mengden CO₂ som ble målt ved Mauna Loa-observatoriet i Hawaii var på sitt høyeste 421 deler per million (ppm) i mai.

– Mennesker endrer klimaet vårt på måter som vår økonomi og vår infrastruktur må tilpasse seg, sier NOAA-administrator Rick Spinrad i en uttalelse.

NOAAs observatorium er det globale referansepunktet for overvåking av atmosfærisk CO₂. Det ligger nesten 3400 meter over havet. Det er uforstyrret av påvirkning fra lokal forurensning eller vegetasjon.

Ikke sett liknende på millioner av år

Mengden karbondioksid er høyere enn nivået i mai 2021 (419 ppm) og mai 2020 (417 ppm).

NOAA sier at karbondioksidnivået i luften i mai har nådd et punkt som man ikke har sett siden jorden var over 3 grader varmere, for over 4 millioner år siden. Da havnivået var 5–25 meter høyere enn det er i dag og det var skog i deler av dagens Arktis.

– Den nådeløse økningen av karbondioksid målt ved Mauna Loa er en sterk påminnelse om at vi må ta akutte, seriøse skritt for å bli en mer klimaklar nasjon, sier Spinrad.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)
Kilde:
Gå til NRKs Klimastatus

Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.

Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.

Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.

Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.

Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.

Kommer til å fortsette å slå rekorder

– Når utslippene er rekordhøye så forventer vi at gjenspeiler seg i atmosfæren, sier Glen Peters. Han er forskningsleder ved Cicero, Senter for klimaforskning i Oslo.

Han er ikke overrasket over rapporten fra NOAA.

Glen Peters

IKKE OVERRASKET: Forskningsleder ved CICERO, Glen Peters, forteller at når utslippene er rekordhøye så er det forventet at det vil gjenspeile seg i atmosfæren.

Foto: Monica Bjermeland / CICERO

– Dette skjer hvert år, med nye rekorder. Vi kommer til å slå nye rekorder neste år, sier Peters.

Selv ikke pandemiåret 2020, hvor utslippene viste en nedgang på 3,2 prosent fra 2019, har ført til noen reduksjon i nivået av karbondioksid i atmosfæren. Ifølge forskningslederen vil man trenge en betydelig fall i utslipp.

Om vi klarer å flate ut dagens utslipp, slik at de ikke stiger, vil det ifølge Peters, ta ti år før man ser noen endring.

– Nivået vil fortsatt stige, men i en langsommere hastighet.

Om vi hadde hatt samme utslipp som koronaåret 2020, ville tiden blitt kortet ned til fem år.

– Når vi vil se en endring i den trenden, avhenger av hvor raskt vi reduserer utslippene våre, sier Peters.

I en tidligere versjon av artikkelen sto det at jorda var 7 grader varmere for millioner av år siden. Dette var målt i fahrenheit. I celsius er tallet på 3,8 grader.

Les også: Fire nye klimarekorder på kloden i fjor

Sermeq isbreen på Grønland smelter
Sermeq isbreen på Grønland smelter

SISTE NYTT

Siste nytt