Norske bønder rammes av store melkekutt

Norge får ikke lenger subsidiere Jarlsberg-ost og andre eksportprodukter. Det betyr at norske bønder må kutte produksjonen av 100 millioner liter melk. – Dette vil smerte, sier leder Marit Epletveit i Rogaland bondelag.

Marit Epletveit, leder i Rogaland bondelag

SIER MANGE FÅR DET TØFT: Marit Epletveit, leder i Rogaland bondelag.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Fjerningen av subsidier skjer samtidig som nordmenn drikker mindre melk.

Staten og Norges Bondelag er nå blitt enige om hvordan melkeproduksjonen i Norge skal kuttes med 100 millioner liter.

Totalt betyr dette en nedgang på 7 prosent i melkeproduksjonen, og tilsvarer produksjonen på flere hundre melkegårder.

– Bøndene kan gjøre det på mange måter. Noen kan velge å ikke drive med melk. Noen kan velge å gi kyrne mindre kraftfor, så de lager mindre melk. Bøndene må finne ut hvordan de skal redusere det antallet liter som er for mye, sier landbruksminister Olaug Bollestad til NRK.

Smerter

Kuttet i melkeproduksjon var ventet, men betyr like fullt en smertefull prosess for mange bønder, sier leder Marit Epletveit i Rogaland bondelag.

– Vi har visst lenge at melkeproduksjonen må ned og det vil smerte uansett, men nå har Bondelaget kommet til en enighet med staten om hvordan en skal løse dette på en forhåpentligvis best mulig måte. Men det er ikke kjekt i utgangspunktet at vi må ned i produksjon alle sammen, sier Epletveit til NRK.

Dette vil bety inntektsnedgang for bøndene.

– Vi vil måtte produsere mindre, og mindre levert melk til meieriet betyr mindre inntekt for oss på gårdene.

Så det betyr mindre penger i kassen?

– Det betyr at jeg må se meg om etter litt alternativ inntjening, som å vurdere å slakte noen kuer. Hver enkelt må se på sitt tilfelle og vurdere hva som er best, sier Epletveit, som kommer med en oppfordring til forbrukerne:

– Mange er i en tøff situasjon. Men jeg har et hjertesukk og en oppfordring til norske forbrukere: Vær bevisst på å kjøpe norske produkter. Drikk norsk melk, kjøp norsk ost og ikke minst, kjøp norske grønnsaker.

Staten bidrar

Det er beregnet at kuttet i melkeproduksjon innebærer et samlet inntektstap på 1 milliard kroner. Staten skal bidra med 200 millioner i en overgangsfase.

«Enigheten er basert på at staten bidrar med 200 millioner kroner over statsbudsjettet for 2021, som skal brukes til et ekstraordinært oppkjøp av produksjonskvoter på 40 millioner liter. Det resterende volumet tas ut ved å redusere kvotene på alle bruk», skriver regjeringen.

Bollestad erkjenner at nedskaleringen er en meget krevende situasjon for næringen.

– Realiteten er at vi bruker mindre melk, og da må produksjonen tilpasse seg. Er det noe norske bønder har vært gode på, så er det å tilpasse seg, sier hun.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes

KOM TIL ENIGHET: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad og leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes presenterte hva avvikling av eksportsubsidier på norsk melkeproduksjon betyr for norske melkebønder.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Pålagt av WTO

Det er den internasjonale handelsorganisasjonen WTO, som Norge er medlem av og som bestemmer spillereglene innenfor internasjonal handel, som har bestemt at det ikke lenger skal være lov å subsidiere eksport.

Norge må avvikle eksportsubsidiene innen 2021.

Da er det ikke lenger lønnsomt for Tine med norskprodusert ost sendt til utlandet. Isteden bygges en fabrikk i Irland som skal ta seg av eksportmarkedene.

NRK har tidligere omtalt hvordan dette vil påvirke for eksempel salg av Jarlsberg-ost.

Ytring: Jarlsberg-stopp gir Tine-trøbbel

«Det har ligget til grunn for forhandlingene at den regionale fordelingen av melkeproduksjonen skal opprettholdes. Melkeproduksjonen er viktig for et landbruk over hele landet,» skriver regjeringen.

Innmelding av kvoter for salg skal skje fra 1. januar til 31. mars 2020, etter «først til mølla»-prinsippet innenfor hver produksjonsregion.

Johannes Ulsund, bonde i Steinkjer

DRAMATISK: Johannes Ulsund driver samdrift sammen med naboen i Beitstad i Steinkjer. For dem betyr sju prosents kutt et inntektstap på 250.000 kroner.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Steinkjer-bonde: Dramatisk

Johannes Ulsund driver samdrift sammen med naboen i Beitstad i Steinkjer – en av landets største melke-kommuner.

Samdrifta har en melkekvote på 500.000 liter i året, 72 kyr. Et sju prosents kutt her vil bety 35.000 liter, et samlet inntektstap på 250.000 kroner.

– Klart dagens nyhet er dramatisk for alle oss som driver med melk. Det er kjempeviktig at det er lys i så mange hus og fjøs som overhodet mulig rundt omkring i hele landet, og jeg er redd for hva et så kraftig produksjonskutt vil bety for landet som helhet.

– Det er helt sikkert at dette vil rokke ved inntektsgrunnlaget vårt, sier Ulsund.

Han støtter at Tine flytter produksjonen av Jarlsberg-ost til Irland.

– Mulig jeg blir upopulær hos noen nå, men jeg støtter Tine når de nå flytter produksjonen av Jarlsberg-ost til Irland. Når eksportstøtten blir ulovlig, vil det ikke lenger være mulig å opprettholde denne produksjonen i Norge, for eksport. Og Jarlsberg-osten er en norsk merkevare som det er kjempeviktig å fortsatt ha, sjøl om den må produseres utafor Norges grenser, sier Ulsund.

Trakk seg fra forhandlinger

Norsk Bonde- og Småbrukarlag trakk seg tirsdag fra forhandlingene med staten.

Leder Kjersti Hoff sier et produksjonskutt på 100 millioner liter vil gi svært store utslag for det norske jordbruket og frykter at enkelte bruk vil bli urimelig hardt rammet.

– Vi er avhengige av små og mellomstore melkebruk for å utnytte våre gressressurser best mulig over hele landet, påpekte Hoff, som ønsket at flere ordninger som berører melkeproduksjonen ble tatt med i beregningen, blant annet utleie av kvoter og kvotetak, sier Hoff til NTB.

Varslet kutt på 400 årsverk

Eksportstøtten har bidratt til å holde norsk melkeproduksjon oppe. Eksporten har vært på nær 12.000 ost i året.

Jordbruket leverte sine posisjoner for nedskalering av melkeproduksjonen 23. september, og staten kom med sine svar mandag denne uka.

På grunn av kuttet i eksportstøtte skal Jarlsberg-ost beregnet på det utenlandske markedet produseres i utlandet.

Tine varslet i august at de må kutte 400 årsverk på grunn av endringene. Selskapet regner med at behovet for melk vil gå ned med 10 prosent.

Jarlsberg-eksporten er ikke den eneste årsaken til at melkebøndene har tøffe tider. Nordmenn har redusert forbruket av melk, samtidig som det de siste årene har vært en stor økning i import av meieriprodukter.

Innførselen av utenlandske produkter, blant annet ost, sjokolademelk og proteindrikker, økte med nærmere 400 tonn i første halvår i år. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, viser Tines egne tall.

Jakob Flatjord, Marit Flatjord, Kjell Lyngstad i Strand Samdrift Stardalen

MÅ REDUSERE: Jacob Flatjord, Marit Flatjord og Kjell Lyngstad i Stardalen samdrift i Stardalen i Jølster fortalte NRK tidligere i oktober at de må kutte 10 prosent av melkeproduksjonen.

Foto: Bård Siem / NRK