Kommentar

Jarlsberg-stopp gir Tine-trøbbel

Når støtten til Jarlsberg-osten forsvinner lønner det seg ikke lenger å eksportere den. Melkebøndene rammes på to fronter.

Jarlsbergost på samlebåndet Tine Elnesvågen

Fra nyttår lønner det seg ikke lenger å eksportere norskprodusert Jarlsbergost.

Foto: Gunnar Sandvik/NRJK

Meierisamvirket Tine skal nedbemanne med nesten 10 prosent, og 400 arbeidsplasser forsvinner. En milliard i kostnader skal reduseres.

En av grunnene er at det blir slutt på norskprodusert Jarlsbergost til utlandet. I dag er Jarlsbergost Tines eneste eksportvare av betydning, med drøyt ti tusen tonn som selges i utlandet hvert år – der over halvparten av volumet går til USA.

Eksporten av Jarlsbergosten er sterkt subsidiert av staten, der den totale støtten til Jarlsbergosten alene tidligere er beregnet til 500 millioner kroner i året.

Ikke lenger lønnsomt

Men fra 2020 er det slutt.

Den internasjonale handelsorganisasjonen WTO, som Norge er medlem av og som bestemmer spillereglene innenfor internasjonal handel, har bestemt at det ikke lenger skal være lov å subsidiere eksport.

Da er det ikke lenger lønnsomt for Tine med norskprodusert ost sendt til utlandet. Isteden bygges en fabrikk i Irland som skal ta seg av eksportmarkedene.

Enorme konsekvenser

Konsekvensene for norsk melkeproduksjon blir store. Nedgangen i behovet for melk er på nesten ti prosent.

For melkebonden betyr dette enten at alle må produsere litt mindre melk, eller så må noen slutte.

Hvordan dette skal skje, er en beslutning som til syvende og sist ligger hos regjeringen og bondeorganisasjonene, skriver nettstedet Landbruk24.

Alvorlig og sammensatt

Lavere produksjon betyr at melkebøndene får en betydelig inntektsnedgang i 2020 og årene fremover.

– Situasjonen er alvorlig og sammensatt, sier styreleder Marit Haugen.

For det er ikke bare Jarlsbergosten som skaper trøbbel. Norske kunder endrer sine forbruksmønstre raskt, samtidig som Tine beskyttes stadig mindre fra konkurranse fra utlandet.

Tines markedsandel i flere kategorier har vært i kraftig tilbakegang over flere år. Nå skal Tine effektivisere driften, kutte kostnader og finne nye produkter som norske forbrukere vil ha.

– Vi skal investere i mer innovasjon og på områder hvor det gror – det er rett og slett sunt bondevett, sier styreleder Haugen.

Melkebøndene eier Tine

Det er melkebøndene som eier Tine gjennom et samvirke, og hvert år får de betalt en andel av overskuddet basert på hvor mye melk de har levert i løpet av ett år.

Klarer ikke Tine å forbedre sin konkurransedyktighet vil norske melkebønder dermed rammes dobbelt, både gjennom lavere overskudd fra Tine og gjennom redusert salg av melk til Tine.

Tiden vil vise om de unngår dobbeltsmell.