Nå blir kyllinghuset hans brukt som lager

– Det har vært tøffe tider, og nå blir det enda verre, sier Finnøy-bonden Kai Petter Flesjå.

En kraftig svikt i kyllingsalget gjør at bondeeide Nortura nå kutter i produksjonen. Det betyr at opp mot 150 av de 500 kyllingbøndene som leverer til selskapet må slutte.

Det er lagt opp til en frivillig ordning, der det blir opp til hver enkelt bonde om de ønsker å avvikle driften. Bøndene som gjør dette kan få økonomisk støtte til å gå over i andre produksjoner som svin eller storfe.

– For meg vil ikke dette lønne seg, siden jeg har så mye gjeld på huset. Nå tjener jeg så vidt nok til å dekke rentene, sier Flesjå.

Tror mange vegrer seg for å legge ned

Styreleder i Nortura, Sveinung Svebestad, forstår at situasjonen nå er vanskelig for mange.

– Det er dramatisk at vi faktisk må gå ut og si at mange kyllingbønder må slutte. Likevel er det helt nødvendig for å kunne drive forsvarlig på sikt, sier han.

• Les også: Fisken gir kyllingbøndene millionsmell

Lisa Breiland i Rogaland Bondelag tror det kan bli vanskelig å få gjennomført kuttene som nå kommer.

– Mange av bøndene startet med kylling fordi de ikke hadde nok arealer til å drive med andre produksjoner. De har kylling som en tilleggsnæring for å kunne være heltidsbønder, sier Breiland.

Skylder kutt på regjeringa

Hun mener at det i stor grad er regjeringa sin skyld at kyllingbønder nå må legge ned, etter at de vedtok å gi bøndene lov til å doble produksjonen.

– Denne politikken gjør at mange må avvikle, fordi det ikke er plass til alle. Jeg føler regjeringa har slått beina under enkeltbønder og svekker landbruket i distriktene, sier Breiland.

Den kritikken avviser statssekretær Hanne Blåfjelldal i Landbruks- og matdepartementet.

– Vi vedtok å doble konsesjonsgrensa for å gi bønder mulighet til å drive med kylling på heltid. Svikten vi nå ser har ingenting med dette å gjøre, sier hun.

Fortsetter inntil videre

Kai Petter Flesjå er blant bøndene som driver med kylling på deltid. Han tror situasjonen hadde vært en annen om produksjonstaket ikke hadde blitt økt. Nå ser han mørkt på tida framover.

– Det blir nok noen tøffe år, men jeg har ikke noe annet valg enn å bite tennene sammen. Banken skal ha pengene sine uansett, sier bonden.