Mattilsynet tar selvkritikk etter intern gransking av pelsdyrsaken

Mattilsynet erkjenner flere feil etter tilsynet hos pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås. Det kommer frem etter den interne granskingen saken førte til i Mattilsynet.

Pelsdyr

Et av dyrene hos pelsdyrbonde Per Olaf Lauvås da NRK var på besøk i vår. I ettertid har han lagt ned pelsdyrdriften.

Foto: Arild Eskeland / NRk

– Det har vært mange påstander og spekulasjoner om hva som skjedde i det aktuelle pelsdyrtilsynet. Derfor var det viktig for oss å kartlegge fakta og finne ut hva som faktisk skjedde i saken. Det har vår internrevisor nå gjort, sier fungerende administrerende direktør i Mattilsynet, Karina Kaupang.

Det var mai NRK presenterte av saken om pelsdyrbonden Per Olaf Lauvås som hadde Mattilsynet og Dyrevernnemnda på besøk to ganger i fjor sommer.

Etter det første tilsynet, som bonden selv hadde trodd hadde gått bra, kom det to ansatte fra Dyrevernnemnda for å overlevere ham et hastevedtak med trussel om avvikling. Dette vedtaket beskrev gården på en måte som bonden ikke kjente seg igjen i.

Blant annet stod det i dette vedtaket:

«Situasjonen i dyreholdet vurderes som en dyretragedie som omfatter et stort antall dyr».

Mattilsynet har i forbindelse med mediedekningen av denne saken erkjent at dette ikke stemte.

Nå slås det også fast i granskingen at det hastevedtaket var feil.

– Mattilsynet, ved en medarbeider som ikke selv deltok i tilsynet, skrev tilsynsrapport. I overlevering av informasjonen skjedde det imidlertid misforståelser og tolkinger, sier Kaupang.

Regiondirektør i Mattilsynet, Karina Kaupang

Fungerende administrerende direktør i Mattilsynet, Karina Kaupang.

Foto: Tor Renè Stryger / NRK

– Blant annet om hva som var oppsummert og kommunisert til bonden. Dette førte til feil konklusjon og et hastevedtak om avvikling, som det på dette tidspunktet ikke var grunnlag for å fatte.

«Overkompenserte»

Etter at feilene ble oppdaget under et nytt tilsyn hos bonden i sammenheng med overleveringen av hastevedtaket, kom Mattilsynet med en ny, mer positiv, rapport.

I granskingen kommer det frem at Mattilsynet nå gikk for langt i motsatt retning.

For tilsynet slår i den interne granskingen fast at det hadde vært flere dyr med øyebetennelser, noen små valper, og noen dyr med sårskader i farmen til Lauvås.

I granskingen står det at det ble gjort hastevedtak på stedet om avliving av skadde dyr og behandling av syke. Da var det feil å lage en ny rapport der det fremstod som det nærmest ikke hadde vært noe å reagere på hos Lauvås, mener tilsynet

– I et forsøk å dempe belastningen som den første rapporten har medført for Per Olaf Lauvås, overkompenserte Mattilsynet ved å framstille situasjonen i minkfarmen i et mer positivt lys enn det var grunnlag for, sier Kaupang.

Uheldige formuleringer

I granskingen beskrives formuleringene, som avdelingssjef Odd Ivar Berget brukte i samtalen med Lauvås i etterkant av tilsynet, som uheldige.

Odd Ivar Berget

Avdelingsleder Odd Ivar Berget har gått av midlertidig som følge av pelsdyrsaken.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Blant annet syntes han det var problematisk å gi en beklagelse av hele innholdet i det første vedtaket fordi det kunne føre til at media fikk tilgang til dette via postlistene til tilsynet.

Han har hele tiden vært klar på at det ikke var for å skjule noe. Likevel ble alle dokumenter i saken skjermet i etterkant av tilsynene, og de som ba om innsyn fikk avslag. Etter at saken ble kjent har Mattilsynet åpnet flere av dokumentene for innsyn.

Berget, regiondirektør Ole Fjetland, og en seksjonsleder i Mattilsynet har midlertidig gått av etter pelsdyrsaken ble kjent.

Administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, fratrådte etter saken.

– Mattilsynets troverdighet står og faller på at samfunnet har tillit til at tilsyn, veiledning og saksbehandling utføres på en korrekt måte. På bakgrunn av denne situasjonen finner jeg det riktig å fratre min stilling, sa han da.

Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet

Tidligere administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein.

Mattilsynet ønsker ikke å kommentere om saken vil få konsekvenser for enkeltansatte etter granskingen, eller hva som skjer med regiondirektøren, avdelingslederen og seksjonslederen som gikk midlertidig av.

– Formålet med den interne undersøkelsen har vært å få klarhet i hendelsesforløpet. Vi kommenterer ikke forhold knyttet til enkeltansatte i Mattilsynet i media, sier Kaupang.

Dokumentasjonen

I granskingen kommer det også frem at det er en del dokumentasjon fra tilsynene som i dag ikke finnes. Blant annet står det at inspektøren fra Mattilsynet tok bilder under det første tilsynet, men få bilder ble lagret fordi det manglet minnekort i kamera.

Når det gjelder notatene som kvinnen fra Dyrevernnemnda gjorde, leste hun dem opp for seksjonslederen som skrev rapporten. I etterkant har de blitt destruert, står det i granskingsdokumentene. Det kommer også frem at det har vært utfordrende for de ansatte å huske alle detaljer om tilsynene som var et år tilbake i tid.

Hastevedtakene Mattilsynet mener ble gjort på stedet under det første tilsynet, ble heller ikke ført ned skriftlig.

Tilsynet mener imidlertid at dette ble klart kommunisert til bonden muntlig.

Bonden ikke fornøyd

Pelsdyrbonden selv er ikke fornøyd med resultatene av granskingen. Han mener flere ting er feil.

– Ingen hastevedtak ble gitt. Det ble ønsket god sommer, sier Per Olaf Lauvås til NRK.

Han viser til at det i etterkant av saken ble kjent at politiet i Nord-Rogaland vil etterforske om det ble begått grove tjenestefeil i forbindelse med saken, og det også er bestilt en ekstern gransking.

– Jeg ble gjort oppmerksom på øyebetennelser under det første besøket og fikk kun beskjed om å kontakte dyrlege for å avgjøre om det bør bli behandlet enkeltvis eller samlet. Det er flere ting her som jeg mener er feil. Jeg overlater videre etterforskning til politiet, sier Lauvås.

Per Olaf Laufås

Saken om pelsdyrbonden Per Olaf Lauvås fikk stor oppmerksomhet i mai.

Foto: Arild Eskeland / NRK

Den fungerende administrerende direktøren i Mattilynet sier nå at granskingsrapporten vil bli brukt i tilsynets forbedringsarbeid.

– Nå har vi fått kartlagt hendelsesforløpet, og vi vil bruke kunnskapen i vårt forbedringsarbeid slik at vi unngår å gjøre lignende feil i fremtiden. I tillegg gjennomgår vi våre rutiner og retningslinjer for tilsynet. Siden vi ikke er ferdig med denne gjennomgangen, er det for tidlig å si noe om konsekvenser, sier Kaupang.