Hopp til innhold

Bedrifter vegrer seg for å leie inn kreative folk

De kreative bransjene blir overraskende lite brukt av andre norske bedrifter. Det til tross for at behov for nytenkning og omstilling er større enn på lenge.

Rune Bjerga på scenen

Komiker Rune Bjerga leies for det meste inn til underholdning i festlige lag. men han har og begynt med foredrag for næringslivsfolk om det å ta og gi kritikk.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Han står lyssatt på scenen foran noen titalls medlemmer i Markedsføringsforeningen i Stavanger. Komiker Rune Bjerga er på jobb som konferansier og moromann.

– De kan ikke sitte i fem-seks timer uten at det skjer noe, nettopp der kommer vi inn, sier han til NRK bak scenen.

– Ikke vrangvilje

Anne-Britt Gran

Anne-Britt Gran er BI-professor og jobber med kreative næringer.

Foto: BIs arkiv

Og nettopp underholdning på julebord og fester er typisk for hvordan norske bedrifter bruker den kreative næringen. Det viser en ny undersøkelse, gjennomført av BI-professor Anne-Britt Gran.

– Det er ikke nødvendigvis vrangvilje hos disse bedriftene, men de vet ikke hvilke kompetanse disse kreative bedriftene har. Her har de stort potensial til å bruke kreativitet og forskjellstenking for å utvikle organisasjonen for å bli bedre på omstilling, sier Gran.

Kreativ næring er hovedsatsingen til kulturminister Linda Hofstad Helleland, med en økning på 70 millioner kroner på statsbudsjettet. I undersøkelsen som ennå ikke er publisert, har Gran spurt 500 bedriftsledere om de har kjøpt tjenester fra kreative næringer det siste året, og svaret overrasker;

   – Det er 37 prosent som oppgir at de ikke har samarbeidet med noen kreativ bransje. Og i kreative bransjer så mener man jo og design, arkitektur, dataspill, ikke bare kulturbransjen.

Hun legger til;

– Hovedsvaret er at det ikke angår kjernevirksomheten

Vil ha mer konkrete forslag

De som likevel har brukt tjenester fra kreative bransjer tenker tradisjonelt. Det handler mest om markedsføring, omdømmebygging og intern underholdning. Bare 12 prosent har for eksempel brukt designere, og de færreste bruker tjenester fra kreative bedrifter i omstillingsprosesser.

Undersøkelsen viser at det er mest vanlig å bruke den kreative næringen til markedsføring (41 prosent), omdømmebygging (35 prosent) og underholdning/intern pleie (23 prosent). I andre enden av skalaen ser vi at bare 7 prosent av de spurte har brukt kreative tjenester til organisasjonsutvikling, 10 prosent har kjøpt tjenester fra kreativ næring for å styrke kommunikasjonsferdigheter i bedriften.

– Man må huske på at de som trenger dette mest er også de som opplever at tak og vegger ramler inn over de, sier direktør for NHO Rogaland, Svein Olav Simonsen.

I et oljefylke med masseoppsigelser trenger bedriftene å se den direkte nytten, skal de bruke penger på slike kreative tjenester, mener han.

– Mye av det som blir tilbudt fra de kreative bransjene er litt lite håndfast, og det blir for fjernt fra hverdagen. Men jeg er helt sikker på at det finnes gode muligheter om man klarer å knytte disse bransjene sammen.